CSS: F�rst basic/ses.css, dernest basic/ses.css

Di 3 - NSBs arbeidshest på dieselstrekninger gjennom 45 år

av Svein Sando

20589.jpg

Kort historisk riss

Di 3-lokene er blitt historie hos NSB. I år 2000 var lokene på vei ut av ordinær tjeneste etter å ha preget NSBs ikke-elektrifiserte rutenett siden slutten av 1950-tallet da det såkalte "Vekk-med-dampen"-programmet ble lansert og endelig vedtatt i Stortinget i 1955. 

Damplokomotivene var for det meste gamle og slitt etter Krigen. De var dyre i drift og utnyttet energien i brennstoffet svært dårlig (5-10%). Helt siden 1920-tallet hadde elektrisk drift vært alternativet til dampdrift, men dette krevde så store kapitalinvesteringer at det var bare lønnsomt på baner med relativt stor trafikk. Man vedtok i 1952 at 50 % av jernbanenettet i Norge skulle elektrifiseres og dermed ville 80% av trafikken kjøre elektrisk. For resten av driften, samt for å finne et alternativ til "dampen" mens man ventet på at elektrifiseringsplanen skulle fullføres, anskaffet man i 1954 et dieselelektrisk prøvelokomotiv bygget av NOHAB i Trollhättan på lisens fra General Motors, USA. Loket ble benevnt type 64 nr. 2246. Loket ble prøvekjørt særlig på Nordlandsbanen og etter hvert ble loket godt likt og ansett som driftssikkert. Fem nye lok ble bestilt og disse (603-607) ble levert i 1957. Prøveloket ble også innkjøpt og fikk nummeret 602.

Samme år (1957) bestilte man ytterlig åtte lok (608-615). Lokene gikk nå på Dovrebanen, Nordlandsbanen og Gjøvik/Bergensbanen. Ikke lenger etter ble ytterlig seks lok (616-621) bestilt for levering i 1958. Da var en del svake broer på Gudbrandalsbanen ombygget slik at lokene kunne gå helt syd til Hamar. På Raumabanen ble Di 3 lok satt inn i nattogene fra 1958. På den banen gikk Di 3 og damplok om hverandre helt til 1965.

Lokene 622-623 og 641-643 var opprinnelig bestilt av de finske statsbanene (VR) men så avbestilt. De ble tilbudt NSB, som takket ja. Tre av de (641-643) var allerede ferdige og var utført på en litt annerledes måte enn de andre Di 3-lokene, nemlig med bare fire av seks mulige drivende aksler, men med større topphastighet. Disse fikk derfor betegnelsen Di 3b (se tekniske data nedenfor). De to andre lokene (622-623) var under bygging og kunne derfor tilpasses NSBs øvrige Di 3-lok. Egentlig ble dette en tredje undertype, men antagelig fordi de hadde samme antall banemotorer som Di 3a, ble disse også også benevnt Di 3a. Lokene ble tatt i bruk av NSB i 1960.

I utgangen av 1960 var 17 av lokene disponert av Trondheim distrikt, to av Hamar i samkjøring med Trondheim og seks lok av Bergen distrikt. Lokene var på det tidspunktet bare så vidt brukt på Rørosbanen som ennå hadde en del svake broer. Reitanviadukten ble ferdig ombygget i 1960 og dermed var den viktigste hindringen borte. Allerede i februar 1961 ble Oslo-Hønefoss ferdig elektrifisert og dermed kunne alle hurtigtog på Bergensbanen kjøres med diesel eller elektrisk trekkraft. Samtidig ble Nordlandsbanen stadig forlenget, og i februar 1962 var man kommet helt fram til Bodø. Til gjengjeld ble strekningen Hønefoss - Ål ferdig elektrifisert 1. november samme år. Rørosbanen fikk stadig oftere besøk av Di 3, og fra mai 1964 gikk den fast på banen. Samme år var Bergensbanen ferdig elektrifisert noe som frigjorde fem av seks lok for andre baner. Det siste loket ble beholdt på Finse for snørydding og reserve. Først med leveransen av lokene 624-629 i 1965 ble det imidlertid slutt med dampdrevne hurtigtog på Rørosbanen.

Elektrifiseringen av Gudbrandsdalsbanen og Dovrebanen var i full gang i siste halvdel av 1960-tallet. I 1967 var man ferdig sydfra til Otta og året etter til Dombås. Di 3-lok kunne dermed frigjøres for andre baner og Valdresbanen var samtidig blitt forsterket til å tåle disse lokene. I 1969 ble de siste fire Di 3-lokene levert (630-633) og dermed kunne de resterende damplokene tas ut av ordinær trafikk på noen få nær som ble erstattet av mindre aggregater i 1970. I 1970 ble Dovrebanen ferdig elektrifisert og dermed forsvant den siste dampreserven, nemlig en 26c-maskin som stadig sto oppfyrt i lokstallen på Hamar (ofte 411). Bruksområdet for Di 3-lokene var dermed blitt konsentrert til Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Solørbanen og Valdresbanen, og slik fortsatte det omtrent så lenge NSB hadde disse lokene i bruk.

De 35 lokene av type Di 3 rådet så grunnen alene som NSBs linjelok for ikke-elektrifiserte baner fra til 1981 da de fikk "konkurranse" av den betydelig kraftigere Di 4, som nesten utelukkende ble satt inn på Nordlandsbanen. Valdresbanens persontrafikk ble nedlagt i 1989, men Di 3-lokene fortsatte i godstogene fram til sommeren 1993. Ut på 90-tallet begynte man å se seg om etter en avløser av de etter hvert henimot 40 år gamle Di 3-lokene. Dette skulle skje ved å anskaffe to nye loktyper: 12 lok av type Di 6 (Co'Co') og 20 lok av type Di 8 (Bo'Bo'), den første for tunge tog, den sistnevnte for lettere. Som kjent ble Di 6-lokene en eneste stor fadese som endte med at samtlige lok ble returnert til leverandøren. Di 8-lokene var imidlertid brukbare nok og disse har overtatt godstogene fra Di 3-lokene. De gjenværende persontogene som Di 3-lokene trakk ble erstattet av motorvogner av type BM 93, og delvis også type 92.

Siste faste tur for NSB gjorde Di 3 i Rørosbanes hovedtog den 26.12.2000 trukket av 623 og 629:

50365-2301.jpg

Etter dette ble Di 3 brukt sporadisk på Nordlandsbanen fram til 7. jan. 2001, da helst sammen med Di 4 togene 471, 472, 475 og 476 på deler av strekningen. 631 og 632 ble også brukt alene i hhv. 5782 og 5704 (til Oslo). Etter 7.1.01 var det ikke tillatt å bruke Di 3 i tjeneste for NSB.

Allikevel var det ikke helt slutt for disse lokene. I skrivende stund (okt 2005) finnes antagelig hele 19 av lokene fortsatt. Ofotbanen AS overtok fem lok (603, 621, 623, 629 og 632) hvorav tre er i drift. Jernbaneverket har 628 som driftslok for sin virksomhet, malt gul. NSB har faktisk beholdt et lok selv, i beredskapstoget på Ål. Norsk Jernbanemuseum har tre lok, hvorav to er i drift ved GM-gruppen (602 og 616) og 615 er delelok. 610 står fortsatt hensatt på Marienborg. FN overtok lokene 619, 633, 641 og 643 for bruk i Kosovo, og 622, 626, 630 og 631 ble solgt til Sicilia.

30114.jpg

Den første "Nohab'en", 602, er restuarert tilbake til noe som ligner sitt opprinnelige utseende.

Driftsbilder

Som mangeårig fotograf av norske jernbaner i sin alminnelighet, er det mangt et Di 3-lok som er blitt fanget opp av mine etter hvert ganske så slitte Konica speilreflekskameraer fra 70-tallet. I sidene det henvises til nedenfor, har jeg samlet så godt som alle Di 3-bildene av noenlunde kvalitet som jeg har tatt i disse årene, tilsammen rundt 300 bilder. Dermed vises et snitt av de 30 siste driftsårene for denne loktypen.

Historiske data

Alle lokene er bygget av NoHAB (Nydquist og Holm AB), Trollhättan, Sverige.
Lokene har hatt inntil fire ulike fargesettinger. Gr. = grønn, Rbr. = rødbrun, Ml.d .= "mellomdesign", dvs samme påskrift som for rødbrun, men uten gul stripe og med den "nye" skarpe rødfargen. Nyd. = "nydesign", dvs skarp rødfarge med hvite påskrifter og gul plog. Hvis et lok aldri har hatt fargesetting for en kolonne, angis det med hvitt felt.
Loknummer med fet skrift er lok som formelt ikke er utrangert. Pr. høsten 2000 er de fleste av disse hensatt.
Merknadsrubrikken bruker disse forkortelsene: Jb.mus=Jernbanemuseet, M.Borg=Marienborg, El.vrm=elektrisk oppvarming av toget (1000V), hug.=hugget, Thm.=Trondheim, støyis.=støyisolert,

Kolonnen med Distriktsfordeling er utarbeidet etter NSBs årlige skriv "Distriktsvis fordeling av normalsporte lokomotiver..." 530/1-1 for årene 1963, 1965, 1968. Ganske sikkert kan enda flere lok (eller lok med andre numre) ha vært hjemmehørende i Bergens (B) distrikt opprinnelig. I juli 1958 var fem lok disponert for Bergensbanen (Pedersen s.24), og den ganen var det bare lokene 602-615 som var levert. Fra senest 1968 har alle lokene formelt tilhørt Trondheim (T) selv om enkeltlok har vært i bruk utenfor distriktet, nemlig på Valdresbanen, på Finse i snørydningstjenesten, Raumabanen, Rørosbanen syd for Tynset og på Solørbanen. Marienborg har imidlertid i denne perioden hatt hovedvedlikeholdet av lokene og var derfor "hjemsted" for de. Lokene på Valdresbanen og Raumabanen ble skiftet ut ukentlig, noe som medførte rutemessig kjørsel av Di 3-lok på elektriske strekninger for å forflytte lokene mellom disse banene og Trondheim.

Type Nr Levert Fabr.nr Fargesetting / design Utrangert Distrikt Merknad
Gr. Rbr. Ml.d. Nyd.
3a 602 16.10.54 2246 X X   N02.88 11.10.95 T NJM/GM Leiet til 1.09.56, reservert Jb.mus. Disponeres av GM-gruppen. Restaurert 2004 til tilnærmet opr. design.
3a 603 25.04.57 2339 X X   N86  

T

OBAS, hensatt

Hensatt M.borg 04.00. Bevaringskandidat?

3a 604 30.04.57 2340 X X 05.83 N91 10.95 T Hugget Hensatt M.borg okt. -95. Hugget 02.00
3a 605 14.05.57 2341 X X   N86  senest 01.01 T TågAB, delelok El.vrm. -67, 97/98 ->Jbv., bet. 30-36-6005. I stedet sendt TÅGAB jan 01 som delelok.
3a 606 28.05.57 2342 X X 12.82 N 1.06.93 T Hugget Hugget
3a 607 19.06.57 2343 X X 10.82 N01.88 07.11.96

T

Hugget Hens. M.borg 7.11.96, hug. M.borg 02.00
3a 608 14.12.57 2391 X X   N91 1997 T Hugget El.vrm. -71, hens. M.borg -97. Hugget 02.00
3a 609 21.01.58 2392 X X   N86 nov. -94 T Hugget Hug. Thm. -95
3a 610 19.02.58 2393 X X   / 19.04.95 T Hensatt Marienb. Hens. Thm.
3a 611 21.03.58 2394 X X   N87 1996

T

Hugget Hens. M.borg høst -96, hug. M.borg 02.00
3a 612 25.04.58 2395 X X   / 4.06.87 T Hugget Utr. e. brann, hugget
3a 613 14.05.58 2396 X X   N87 1997 T Hugget u/lykt 87, hens. M.borg -97, hug. 01.00
3a 614 23.05.58 2397 X X   N90 1997 T Hugget El.vrm. -67, hens. M.borg -97, hug. 02.00
3a 615 26.06.58 2398 X X   N11.83 03.99

T

NJM, delelok El.vrm. u/lykt e1 87, støyis., Hens. 03.99. Delelok for Jb.mus. lok. Hamar.
3a 616 22.08.58 2399 X X   N10.86 1997 B ca 66: T NJM/GM El.vrm., reservert NJM.->-97: Disponeres av GM-gruppen
3a 617 05.09.58 2400 X X   N90 10.99 B 64: T Hugget El.vrm. Støyis.
3a 618 27.09.58 2401 X X   N86 1997 B 64: T Hugget El.vrm., hens. M.borg -97, hug. 02.00
3a 619 24.10.58 2413 X X   N11.89 senest 01.01

B 64: T

Kosovo El.vrm.-71 Støyis.-90, 01.00:ATC, GPS, Til UNMIK Kosovo ca 15.1.01
3a 620 14.11.58 2414 X X   N 10.99 B 64: T Hugget El.vrm.-71 Støyis. Hensatt M.borg
3a 621 16.12.58 2415 X X   N01.84   B 64: T OBAS El.vrm. Støyis. Hensatt siden 2001. Forventes driftsklar i 2007.
3a 622 02.07.60 2419 X X   N86   T Sicilia El.vrm.-71 Støyis. Hensatt M.borg
3a 623 18.08.60 2418 X X   N08.90  

T

OBAS El.vrm. Støyis. ATC 04.00, GPS, Skal overtas av Jbv
3a 624 08.04.65 2611   X   N87 1998 T Hugget El.vrm.Støyis., ATC, utr. etter hard butt Bodø 26.11.98, hug. 01.00
3a 625 14.05.65 2612   X   N04.90 01.00

T

Hugget El.vrm. Støyis.-90, u/lykt e1 1.87, ATC. Totalhavari i Åsta-ulykken 4.01.00, hugget på stedet 01.00
3a 626 21.05.65 2613   X   N87   T Sicilia El. vrm.-70 Støyis. Hensatt 06.00, 
3a 627 02.06.65 2614   X   N88 1994 T Hugget El.vrm.-71 Støyis., koll.skadet, hug. Thm. -95
3a 628 01.07.65 2615   X   N88   T JBV El.vrm.-71 Støyis., ATC, GPS. Stasjonert Voss
3a 629 13.09.65 2616   X   N94  

T

OBAS El.vrm. Støyis., ATC, GPS
3a 630 28.06.69 2749   X   N87   T Sicilia El.vrm.-69 Støyis. -88, e1&2, Hensatt NSB 06.00. Muligens utr. på Sicilia i 2006 etter avsporing
3a 631 18.07.69 2750   X   N   T Sicilia El.vrm.-69 Støyis., ATC, GPS
3a 632 04.09.69 2751   X   N05.84   T OBAS El.vrm.-69 Støyis., ATC, GPS. Beredskapslok Bergensbanen JBV i 2001, senere solgt OBAS
3a 633 16.10.69 2752   X   N90  senest 01.01

T

Kosovo El.vrm. Støyis., ATC, GPS, Til UNMIK i Kosovo 12.1.01
3b 641 02.07.60 2416 X X ja N87  senest 01.01 T Kosovo Leielok 41.01 59-60, el.vrm.-70, Støyis., ATC, GPS, Til UNMIK i Kosovo 14.1.01
3b 642 02.07.60 2417 X X   N86   T NSB Leielok 41.02 59-60, el.vrm.-70, Støyis., ATC, GPS. Beredskapslok Ål
3b 643 09.12.60 2402 X X 06.82 N86  senest 01.01 T Kosovo Bygget -58, el.vrm.-70 Støyis. u/lykt 87, ATC, Til UNMIK i Kosovo 9.1.01

Listen er et lett revisjon av en liste utarbeidet av Erland Rasten, samt info fra GM-gruppens blad "Oljefilteret" des. 2000, På Sporet, Vegard Aunan og Roar G. Nilsson. Oppdatert jan. 2007 ved hjelp av diskusjon på forumet "Stasjonen".

Tekniske data

  Di 3a Di3 b
Motor - antall 1 1
Motor - type GM 567C GM 567C
Motor - ytelse/omdreininger pr.min 1900 hk / 835 1900 hk / 835
Kraftoverføring elektrisk elektrisk
Oljebeholdning 2,9 tonn 2,9 tonn
Vannbeholdning for togvarme 3,3 tonn 4,4 tonn
Største hastighet 105 km/t 143 km/t
Adhesjonsvekt 102 tonn 70 tonn
Materialvekt 94 tonn 96 tonn
Akselrekkefølge Co'Co' (A1A)'-(A1A)'
Lengde over bufferne 18600 mm 18900 mm [1]
Største hjulavstand 14300 mm 14300 mm
Akselavstand boggi 4000 mm 4000 mm
Drivhjuldiameter 1016 mm 1016 mm
Største aksellast 17,4 tonn 17,8 tonn

1) Gjelder også for lok 602, 622 og 623

Di 3 - ordnet etter nummer og design

Bildene er tatt av Svein Sando så fremt ikke annet er oppgitt. 
Dette gjelder blant annet alle bilder av lok i grønn fargesetting. Disse er velvilligst stilt til rådighet av NJKs fotoarkiv som i sin tid overtok disse fra NSB Informasjonskontoret. Fotografen for disse er ukjent, likeså tidspunkt, men de antas å være tatt ca 1960.

Et felt med farge uten bilde betyr at jeg ikke selv har eller har klart å skaffe et bilde av det loket i den fargesettingen. Et hvit felt betyr at loket aldri har hatt den fargesettingen. Jeg har satt inn fargebilde av et lok dersom slikt has, da det er her fargedesignet som er viktig å framheve.

Type Nr Levert Fabr.nr Fotos i de ulike fargesettinger / design Utrangert
Grønn Rødbrun med stripe
(gammeldesign)
Rød med vingehjul 
(mellomdesign)
Rød med store tall
(nydesign)
3a 602 16.10.54 2246 X Di 3   Di 3 11.10.95
3a 603 25.04.57 2339 X Di 3   N86  
3a 604 30.04.57 2340 X Di 3 N91 10.95
3a 605 14.05.57 2341 X Di 3   Di 3  
3a 606 28.05.57 2342 X Di 3 12.82 1.06.93
3a 607 19.06.57 2343 X Di 3 Di 3 N01.88 07.11.96
3a 608 14.12.57 2391 Di 3 Di 3   N91 1997
3a 609 21.01.58 2392 Di 3 Di 3   N86 nov. -94
3a 610 19.02.58 2393 X Di 3   / 19.04.95
3a 611 21.03.58 2394 X Di 3   Di 3 1996
3a 612 25.04.58 2395 X Di 3   / 4.06.87
3a 613 14.05.58 2396 X Di 3   Di 3 1997
3a 614 23.05.58 2397 X Di 3   N90 1997
3a 615 26.06.58 2398 X Di 3   Di 3 03.99
3a 616 22.08.58 2399 X Di 3   Di 3 1997
3a 617 05.09.58 2400 X Di 3   N 90 10.99
3a 618 27.09.58 2401 Di 3 Di 3   Di 3 1997
3a 619 24.10.58 2413 Di 3 Di 3   Di 3  
3a 620 14.11.58 2414 X Di 3   N 10.99
3a 621 16.12.58 2415 Di 3 Di 3   Di 3  
3a 622 02.07.60 2419 X Di 3   Di 3  
3a 623 18.08.60 2418 X Di 3   Di 3  
3a 624 08.04.65 2611   Di 3   Di 3 1998
3a 625 14.05.65 2612   Di 3   Di 3 2000
3a 626 21.05.65 2613   Di 3   Di 3  
3a 627 02.06.65 2614   Di 3   Di 3 1994
3a 628 01.07.65 2615   Di 3   Di 3  
3a 629 13.09.65 2616   Di 3   Di 3  
3a 630 28.06.69 2749   Di 3   Di 3  
3a 631 18.07.69 2750   Di 3   Di 3  
3a 632 04.09.69 2751   Di 3   Di 3  
3a 633 16.10.69 2752   Di 3   Di 3  
3b 641 02.07.60 2416 X Di 3 Di 3 Di 3  
3b 642 02.07.60 2417 X Di 3   Di 3  
3b 643 09.12.60 2402 X Di 3 6.82 Di 3  

Litteratur

Bjerke, Thor (1981): "25 etterkrigsår i Hamar distrikt" I: På Sporet nr.29 s.38-46. Norsk Jernbaneklubb, Oslo
Bjerke, Thor (1982): "Grønne og røde Nohab'er" I: På Sporet nr.35 s.58-59. Norsk Jernbaneklubb, Oslo
Næss, Ståle (1999): Di 3 - Billedboken om en loklegende. BSN Forlag. Oslo?
Pedersen, Tom Vidar (1977) : "Norske loktyper: Di 3" I: På Sporet nr.22 s.22-29. Norsk Jernbaneklubb, Oslo
Svensson, Sören (1988): "NOHABer - ute og hjemme" I: På Sporet nr.55 s.19-29. Norsk Jernbaneklubb, Oslo

Ellers er teksten blitt til med bidrag fra Vegard Aunan, Steinar Østgård og Erland Rasten.


Denne artikkelen er vist 79245 ganger

© Svein Sando               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2000/2005). Di 3 - NSBs arbeidshest på dieselstrekninger gjennom 45 år. Lastet ned 14.12.2024 fra https://www.sando.co/index.php?vis=204&nid=2

Php-versjon 7.4.33