2: MJ, en kostbar hobby?
”Folk som modellerer lystbåter og dampskip har sin klubb … og vi ser nå at modelljernbane er blitt tatt opp som hobby i stigende grad. Det ville være interessant å se … om det vil være grunnlag for å danne en modelljernbaneforening (a Model Railway Society). Etter min mening vil hensikten være, i tillegg til det sosiale aspektet, at det kan være nyttig for medlemmene å hjelpe hverandre og utveksle nyttige tips. … W.R.S. Smart”
Dette innlegget i Model Railways and Locomotives i 1910 førte til dannelsen av det som påstås å være verdens eldste modelljernbaneklubb, The Model Railway Club, i London. Modelljernbane som hobby er eldre enn hundre år, men det som skjedde i starten av forrige århundre, var at industrialisering og spesialisering, sammen med bedrede sosiale kår og ryddigere forhold i arbeidslivet, medførte at flere og flere fikk ordnet arbeidstid. Ferdige modeller var fortsatt kostbare og stort sett forbeholdt de mer velhavende, men mange fant en vei inn i modellenes verden ved selvbygging, gjort mulig ved den nye ressursen: fritid.
Det fantes ferdige MJ-modeller å få kjøpt i 1910, men de kan knapt kalles modeller etter et virkelig forbilde, og dyre var de også. For å lage skalamodeller var man nødt til å bygge dem selv, og for mange var det å bygge selv også den eneste økonomisk mulige måten å praktisere hobbyen på i flere tiår framover. I Norge er det først etter krigen, på 1950-tallet, at det kom modeller i salg i et rimelig omfang og til en akseptabel pris. Da ble MJ en hobby som folk flest hadde råd til uten å ”måtte” drive med selvbygging. Men inntil 1960 måtte man utenlands for å få et akseptabelt utvalg. MJ-utstyr var for mange nordmenn en del av svenske-handlinga.
Femti år senere, og ikke minst hundre år etter at verdens første MJ-klubb startet, har de økonomiske vilkårene for vår del av verden endret seg for folk flest.
Det folk bruker på fritidssysler av forskjellige art, ferier inkludert, utgjør ikke få tusen i året for en gjennomsnittlig husstand.
En betydelig del av den markedsføringen vi utsettes for gjennom media er ikke minst rettet mot vår fritid.
Tilbudet av utstyr til MJ har fulgt med i denne utviklingen.
Ikke minst vies de dyreste og flotteste modellene betydelig oppmerksomhet i tidsskrifter og nettfora.
Man kan derfor få det inntrykket at MJ er blitt en hobby for de som er villig til å avsette en betydelig del av fritidsmidlene til denne hobbyen.
Selvbygging er likevel ingen død gren av hobbyen i 2010.
Begrunnelsen for selvbyggeren kan i dag synes å være et ønske om en modell som (ennå) ikke er tilgjengelig kommersielt.
Men det kan også være at selvbyggeren finner en glede ved nettopp selvbyggingen.
Det å skape noe ved egen innsats ligger dypt i oss.
Den som kan skape et stykke håndverksprodukt som man kan være stolt av å vise fram og som passer inn i et helhetskonsept, vil oppleve en mestringsfølelse som er verdt mye for selvtilliten og livskvaliteten.
Men fortsatt kan selvbygging også være en billig måte å drive MJ på.
Den nevenyttige og oppfinnsomme kan fortsatt skape seg et MJ-imperium for en slikk og ingenting hvis man er villig til å investere tid og er på jakt etter billige ting, fra kanskje helt andre bransjer enn MJ, og med et blikk for hva naturprodukter kan brukes til i MJ.
Skraphandlere kan fortsatt være en nyttig kilde for denne økonomiske
selvbygger.
Hvor nevenyttig og oppfinnsom må være for at dette skal fungere?
Det bestemmer du egentlig selv.
Hvis du er fornøyd nok med det du får til av selvbygging, så er svaret at da fungerer det.
Det er også slik for de fleste at øvelse gjør mester.
Om de første modellene ser litt så som så ut, så vil de alle fleste oppleve at det går bedre allerede ved neste forsøk.
Kanskje du også skulle prøve? Enten grunnen er økonomisk eller at det er givende i seg selv å skape noe, eller det er å skaffe seg modeller av noe man ikke kan få tak i på annet vis, så er dette et aspekt ved hobbyen som jeg tror mange flere kan ha glede og nytte av, enn de som faktisk prøver seg. Skjønt litt gjør de fleste: sporunderlag, rammeverk og landskap er jo selvbygging det også.
Svein Sando
Billige vekselmotorer ble laget av 24 volts releer kjøpt hos en skraphandler. Festebrakett, og omskrifterarm ble loddet på. Under ligger en notatbok hvor jeg noterte alle eksperimenter og resultatet av de, for å huske på de erfaringene jeg gjorde med hva som fungerte og hva som ikke fungerte.
Denne artikkelen er vist 32589 ganger |