Byggingen av Gardermobaneanlegget: Eidsvoll skjulte stasjon

av Svein Sando

Eidsvoll stasjon er i likhet med Lillestrøm ikke bygget for å ligne forbildet, men for å fylle visse driftsmessige funksjoner for togkjørselen. Den er bygget primært for å lagre tog som ikke er i bruk i øyeblikket. Derfor er den utstyrt med tilsammen 10 spor. Spor 1 og 10 går nærmest utenom hele stasjonen og fungerer som Gardermobanens forbikjøring av stasjonen. Spor 2 - 9 kan i prinsippet brukes som oppstillingsspor for tog, men minst ett av sporene må være ledig for å slippe tog fra Hovedbanen gjennom. Dersom den før nevnte snarveien mellom Eidsvoll og Leirsund/Oslo skal brukes må et av sporene 7-9 være ledig.

Opprinnelig var det kun to spor mellom Oslo og Eidsvoll. Alle vestgående spor på Oslo s (spor 6-13) kunne nå alle sporene 2-9. I tillegg kunne spor 6-9 også nå spor 1 og spor 10-13 kunne nå(s fra) spor 10. Banen har ellers tre hovedspor, Gardermobanens dobbeltspor og Hovedbanens enkeltspor. På partiet Oslo - Eidsvoll ble derfor de to sporene en flaskehals, akkurat slik Oslo tunnelens to spor er det for NSB.

Denne flaskehalsen ble utbedret etter en tids drift. Et et tredje spor (rød skygge på tegningen) ble lagt ved å legge en veksel i etterkant av spor 10 og 11 som via en bro over forlengelsen av spor 6-9 gikk rett over i spor 1 på Eidsvoll. Den opprinnelige forbindelsen (blå på tegningen) som forbandt Eidsvoll spor 1 med Oslo spor 6-9 ble nå fjernet. Banen fikk dermed tre helt separate sirkler som tre tog i nødsfall kunne kjøre kontinuerlig i, dersom styringssystemet var i ulage.

Eidsvoll utgjør det nordlige endepunkt for hele banen i det både Gardermobanen og Hovedbanen møtes der igjen, akkurat som på forbildet. For å slippe å snu togene er imidlertid sporene ført videre nordover mot Oslo S slik at hele anlegget blir en eneste stor rundbane. I slike tilfeller opptrer dermed Eidsvoll som Asker eller Skøyen eller en eller annen stasjon vest for Oslo. Slik sett er "Eidsvoll" å betrakte som en dynamisk stasjon, dvs en stasjon med varierende stasjonsnavn, ettersom hvordan man betrakter togenes kjørsel. Sett fra Oslo S vil togene som kommer fra "Eidsvoll" komme fra for eksempel Skøyen. Tilsvarende vil tog fra Oslo S som benytter seg av snarveien til "Eidsvoll" kunne betraktes å kjøre til Ski.

Eidsvoll huser også et av de to rensetogene banen trenger. Det ble bygget et eget sidespor for dette toget. Det er beliggende til spor 1 i stasjonens sydende. Både Eidsvoll og Lillestrøm var greie å bygge fordi det ikke var snakk om å bygge landskap. Rammeverkets høyde over gulvet ble gitt av sporenes høyde. Baneunderlag ble lagt rett på rammeverket uten ekstra høydejusteringsstøtter. Det medførte at benene på seksjonene ble av varierende høyde fordi både Lillestrøm og Eidsvoll ligger med ikke så ubetydelig stigning/fall, dog i hver sin retning.

	Utleggingen av skinner på seksjon 40 som er i Eidsvolls nordende.
	Stasjonen sett fra nord. Man kan skimte hvordan snarveien til Oslo og Leirsund stiger opp i forlengelsen av spor 7. Spor 10 ligger nærmeste venstre kant. Siden stasjonen ville forbli skjult for publikum ble det ikke brukt tid på å legge sviller i skjøtene mellom de fleksible skinnelengdene eller i seksjonsskjøtene.
	Eidsvoll sett fra syd. De tre sporene som kommer inn fra venstre er regnet fra hitliggende kant og bortover: GMB nordgående spor, Hovedbanen, GMB sydgående spor. Gardermobanens tog kan derfor uten plankryssinger forbikjøre stasjonen på yttersiden i spor 1 og 10. Spor 10 ligger nærmest kanten. Som man ser av vekslene, kan Hovedbanes tog også nå spor 1 og 10, men denne muligheten ble aldri benyttet i daglig kjørsel. Man ser også at GMB's nordgående kan kjøre inn i Eidsvoll stasjon uten å hindre Hovedbanen, mens det ikke er mulig for GMB's sydgående tog. Snarveien til Oslo og Leirsund sees meget klart som den laveste av sporene som stiger over Eidsvoll nord. De fire øverste sporene er Brynsbakkens forlengelse mot Lillestrøm.

Denne artikkelen er vist 45096 ganger