Byggingen av Gardermobaneanlegget
av Svein Sando
Gardermobaneanlegget
er pakket ned. Byggingen av anlegget kan imidlertid ha interesse som et eksempel på
bygging av modelljernbaneanlegg. Jeg presenterer derfor en del tegninger og bilder fra
byggeperioden som varte fra sommeren 1993 og til byggearbeidet ble avsluttet juni 1996.
Anlegget ble delt opp i 42 seksjoner slik tegningene
her viser. De ble bygget to og to i mitt 22 kvadratmeter store verksted i Malvik,
Sør-Trøndelag. De ferdige seksjonene ble lagret på NSB's forrådsbygg på Marienborg i
Trondheim inntil de i juni 1995 ble flyttet til Informasjonssenteret på Gardermoen.
Seksjonene av Oslo S, "Lillestrøm" og "Eidsvoll" ble montert og
utprøvd i lagerlokalet på Marienborg. Der ble også det meste av landskapet på
Børke-seksjonene utført pga behovet for å kunne stille opp flere enn de to jeg hadde
plass til i verkstedet hjemme.
Det første som ble laget var en modell av modellen
for lettere å kunne få et 3-dimensjonalt inntrykk av hvordan anlegget ville bli:
De ulike delene av byggingen av anlegget blir
presentert ved å klikke på de respektive emnene nedenfor:
Oslo S
Lillestrøm og Leirsund skjulte stasjoner
Børke
Kløfta
Gardermoen og profesjonelles inngrep
Eidsvoll skjulte stasjon
Ramverk for 42 seksjoner ble bygget
ferdig våren 1993 mens jeg bodde i Sandefjord og hadde tilgang til bygningssag. Alle
rammene ble skrudd sammen og lagt på lager inntil en og en ble plukket fram for å
fullføres med sporunderlag, spor, elektriske koblinger, lanskap, bygninger osv.
Bildet viser starten, 16. august 1993 i nyinnredet
verksted. Seksjon 1 er lagt opp de to bukkene som viste seg å være meget hendige for
bygging av seksjonsanlegg. Bukkene var konstruert i passende arbeidshøyde for både
å drive arbeid oppå seksjonen, og for å kunne sitte og drive ledningsarbeid i behagelig
stilling på seksjonens underside. Da ble seksjonen tippet opp 90º og festet til bukkene
med en tvinge.
Neste bilde viser nettopp en slik bruk av bukkene for
seksjon 3. På denne måten kunne det elektriske koblingsarbeidet gjøres på en behagelig
måte. Det elektriske opplegget er av betydlig omfang. Det la beslag på om lag 1/3 av
byggetiden, dvs ca 650 timer. Ledninger fra samtlige skinner ble trukket fram til en
felles koblingsrekke for hver seksjon. Koblingsprinsippene var så universelle som
mulig slik at kunnskap om prinsippene skulle i de fleste tilfellene være tilstrekkelige
til å skjønne hvordan en enkelt seksjon skulle kobles. Det ble utarbeidet koblingslister
på PC. Ved hjelp av dette kunne jeg rimelig enkelt beregne behovet for ledning av ulik
farge og tykkelse. PC-programmet skrev også ut både koblingslister og merkelapper til å
klebe på seksjonen for å merke terminalene på koblingslistene. Selve terminalene besto
ganske enkelt av messingspikre som var spikret inn i sin angitte plass på merkelappene.
Denne artikkelen er vist 45267 ganger |