Anlegg nr.17 (1998-2007) Neradalsbanen
av Svein Sando
Da er vi kommet fram til siste permanente anlegget hjemme. Selve anleggsrommet var ikke på mer enn 3,3 x 2,2 m, og det skulle i
tillegg også huse et verksted. Løsningen ble å legge anlegget relativt høyt slik at
verkstedet fikk plass under anlegget. 0-nivået ble derfor lagt på 135 cm over gulvet. I
tillegg til dette rommet var det en tarm i naborommet på 3,3 x 0,45 m hengende på
veggen i kjellerstua bak skyveglass som en stor vitrine.
Anlegget er prosjektert uten konkret forbilde, samtidig som prinsippene skal være
"norske". Fra anlegg nr. 12 bruker jeg på nytt store deler av Langlete stasjon,
nå kalt "Gnaldal".
Som den innfelte prinsippskissen over viser, skjelnes det mellom driftsmessig sporplan
og reell sporplan. Dette er en måte å oppnå en lenger bane enn sporplanen synes å
muliggjøre. Driftsmessig ser det ut som dette er en punkt-til-punkt bane, mens det i
virkeligheten er en punkt-til-sløyfe bane. Gnaldal gjennomkjøres to ganger, men dels
brukes forskjellige spor dels kommer man inn fra ulike spor. Til slutt ender man på
Neradal en gang til, men kommer inn fra et annet spor enn man forlot. Dette gir også
mulighet for en kort sløyfe a - e - f, men da uten kryssingsmulighet på Gnaldal fordi
spor 2 er eneste sporvalg for denne ruten. I en utbyggingsfase før alle hovedsporene er
på plass vil dette imidlertid muliggjøre en sammenhengende kjørsel til/fra Neradal. En
rundbane som ikke bruker Neradal er også mulig: b - c - d - e. I dette tilfellet vil
kryssing på Gnaldal være mulig.
Forarbeidene med anordning av utstillingsmontre i siderommet (kjellerstua) ble
påbegynt allerede i 1997. Selve modellbyggingen startet først sommeren 1999 og ved
juletider 1999 ble svillene lagt for så godt som hele Neradal st. Det som lot seg bruke
fra Langlete på Gnaldal ble montert på samme tid. Bildene nedenfor viser Neradal stasjon
slik det så ut ved tusenårsskiftet:
Ingen ting ble gjort i år 2000. På høsten skjedde det dessuten noe som kunne
endt i en katastrofe. Min sønn satt i en sofa under monteren på veggen, og tok
tak i underkant av den når han skulle reise seg, med den følge at
skyveglassene mistet sin toppkant og fire glassvinduer falt ut og over han.
Heldigvis knustes de ikke, men det ene skyveglasset ene traff ham i hodet med
hjørnet slik at han neste svimet av og blødde mye. Heldigvis gikk det bra.
Dette medførte at underlisten som holder skyvevinduene måtte remonteres og
plasseres noe lenger opp slik at det ikke skulle være så lett for vinduene å
smette ut. I tillegg vil jeg nok også sette inn en strekkstang ved knekken for
å hindre at overkant og underkant gaper mer enn de skal. Men jeg må innrømme,
et øyeblikk trodde jeg den hendelsen betydde kroken på døra for dette
prosjektet.
I starten av 2001 ble alt code 70-spor fra forrige anlegg plukket av de
anleggsbitene som var tatt vare på. Dermed ble det tilgjengelig en del
halvfabrikata sporveksler. Det "eneste" som gjensto var å spikre
skinnedelene fast til svillene. De tre vekslene på neradal lengst til venstre
ble montert på denne måten i mars 2001, og sporleggingen startet fra den
kanten. 19.mars ble ledningene fra skinnene koblet opp provisorisk, og det
første loket, Brimalms type 24b, kunne foreta sin jomfruturen på banen.
Hvilken lokmodell! fantastiske kjøreegenskaper ved saktekjøring.
Juli 2001:
Sville- og sporlegging Neradal stasjon:
Svingskivegrav for 20 m skive:
Gnaldal st. sett fra der den løftbare broen skal komme. Oppå sporene ligger Drøia-viadukten, delvis demontert.
Avvikling
Anlegget ble demontert i august 2007. Framdriften på anlegget de seneste årene har vært minimal, og familien
ønsket en annen bruk av rommet. Engasjementet i TMJK og tanker rundt å bruke FREMO-systemet i stedet, gjorde at jeg da fant det best å avvikle anlegget, da utsiktene til å komme noe videre med det virker minimale. Oppgavene i NJKs web-avdeling og forskningsavdeling tar mesteparten av fritida.
Denne artikkelen er vist 44880 ganger |