Anlegg nr.12: Selsbakk-Ålen

Kap 5. - Bilder fra anlegget

av Svein Sando

Del 1: Forarbeider
Del 2: Endelig uforming av anlegget
Del 3: Bilder og tekst om og fra byggingen
Del 4: Driftsopplegget
Del 5: Bilder fra anlegget (denne)
Del 6: Videre skjebne

Åpningen

	Inndrivingen av den siste skinnespiker før hovedsporet ble fullført. Det skjedde sent på kvelden den dagen jeg fylte 40 år i 1991. Dermed var banen kjørbar i sin hele lengde.
	Banen ble offisielt åpnet dagen etter i forbindelse med den tilhørende bursdagsfeiringen. Min sønn fikk æren av å klippe båndet. To år etter at banen ble påbegynt, riktignok med en del brukbare deler fra forrige anlegg, var et håndlagt hovedspor fordelt på 16 seksjoner fullført. Alle skjulte spor ble imidlertid lagt med fabrikklagde spor.

Selsbakk

Grønn Di 3 ut av Hoemstunnelen og inn på Selsbak stasjon

Selsbakk utgjør lavre og ytre del av halvøya midt i anlegget. Bildet viser også hvordan anlegget så ut fra verkstedet som fikk avsatt 6 kvadratmeter av rommet.  Til venstre ses også Selsbakk stasjonsbygning. Dette var en midlertidig bygning utført i papp ved rett og slett å ta å kopiere tegningen (i riktig skala) og lime den opp på papp, og så brette den til. Den ble så malt med tynne vannfarger. Midt på under Selsbakk kan man se en liten inspeksjonsluke for den underliggende snustasjonen.

Krogstadskjæringen og bro over Gaula

	Krogstadskjæringen nærmest med utsyn mot Hovin bakover. Anleggskanten ble malt sort for å fremheve selve anlegget. Dette ble ikke gjort med halvøya fordi den fungerer som bakgrunn for anlegget fra visse viktige synsvinkler.
	Krogstadskjæringen med 21c-maskin på vei. Veien rundt knausene er ganske smal og med stabbesteiner langs for å hindre at man kjørte i elva. Akkurat på dette bilde kan man se to fjellavstøpnnger som har brukt samme form og i samme retning (Finn-feilen konkurranse...).
	Oversiktsbilde over både skjæringen og broen, samt partiene bakenfor. Et tanktog er på vei oppover fra Langlete på andre siden av elva.
	Elven ble aldri fullført, men bare malt sort i bunnen. Meningen var å avblende sortfargen i oker mot kanten og så helle et tynt lag epoxy over det hele.
	Småtysker med godstog ut av Krogstadskjæringen. Stortysker på vei nedover mot Langlete. Grønn "Nohab" på Selsbakk stasjon og 21c-lok med godstog på Stormuren. Fire tog på fire ulike nivåer.
	Et eldre bilde der Svølgja i bakgrunnen ikke er ferdig. Et tanktog med "gammeltysker" er på vei gjennom broen. Herfra ses klart at det er fire etasjer bane på dette partiet, slik som bildet over også viser.
	Veiundergang av typisk norsk type, trang og med forstøtningsmur av naturstein.

Rognes

	Rognes stasjon er en trang stasjon som ikke tar stor plass, nok til 2-3 sidespor i bredden.
	Bygningen på Rognes er helt korrekt slik stasjonen så ut til august 1940, da bygningene og heløe stasjonsområdet forsvant ut i Gaula under et regnvær man ikke hadde sett maken til. Jeg valgte å beholde den gamle bygningen på samme måte som jeg beholdt Drøiavidukten selv om begge var borte innen banen var blitt ombygget til normalt spor i 1941.
	Di 3 med tog 302 passerer tanktog med "gammeltysker" på Rognes. Disse to loktypene ble aldri brukt samtidig på Rørosbanen, ja "gammeltyskeren" har nok aldri gått på denne banen fordi den var alt for tung og stiv for Rørosbanen så lenge loktypen var i bruk til midt på 50-tallet.Di 3 lokene ble tatt i bruk på banen først ut på 60-tallet. Di 3 overtok dagtogene 301/302 først i 1970.

Langlete

	Langlete stasjon så langt den ble fullført. Rampesporet er ikke langt, men rommer her fire godsvogner. Svingskiven var heller ikke i bruk i normalsportiden. I smalsportiden var det imidlertid stasjonert hjelpelokomotiv her fordi det er her oppstigningen langs dalsiden begynner.
	Langlete stasjon sett oppe fra fjellet over Drøia. Her ses godt stillverket som er innfelt loddrett i anleggskanten. Alle stasjonene unntatt Selsbakk fikk en eller annen form for lokalbetjeningi tillegg til sentralstillverket for å kunne foreta lokale skiftebevegelser o.l. En bryter på panelet koblet valgte mellom lokal eller sentral betjening.
	Fra byggingen av stasjonen. 18 meters skiven er overført fra tidligere anlegg. Graven rundt ble imidlertid utført på nytt Den ble bygd opp av to konsentriske ringer skjært ut med kippsag.
	Et enda eldre bilde fra byggingen, tatt fra en uvanlig synsvinkel av anlegget. "Fuglebrettet" som stikker opp i bakgrunnen var laget som et flyttbar bord for å kunne legge fra seg verktøy o.l. på.
	Samme parti som over, rett før banen ble demontert våren 1992.

Stormuren og Ålen

	Stormuren slik den var før den ble sprengt i 1944. Senere ble det plassert inn modeller av sabotører med sprengstoffkasser ved muren. Legg merke til telegrafstolpene av en type som er helt korrekt for denne delen av Rørosbanen. Disse er visstnok i bruk den dag i dag (2000) men forsvinner senest straks banen får CTC.
	Samme sted fra en litt annen vinkel.
	Ålen ble aldri fullført mer enn å legge skinner og plassere godshuset fra Såner. Bildet til høyre viser imidlertid slik forbildet er. Rognes stasjon ses dypt nede. Skruen befinner seg bak bakgrunnsplaten i høyre halvdel av bildet.

Drøiaviadukten

Perlen i dette anlegget vurderte jeg til å være partiet ved Drøiaviadukten, dels på grunn av sin størrelse, medgåtte arbeidstimer for å bygge broa og på grunn av landskapet rundt som dels var dramatisk, dels naturtro utført med utstrakt bruk av steinavstøpninger. Om nødvendig kan bildene vises enda litt større enn nedenfor, ved å klikke på de.

Neste kapittel - videre skjebne

Denne artikkelen er vist 47933 ganger