|
Anlegg nr.12: Selsbakk-Ålen
Kap 5. - Bilder fra anlegget
av Svein Sando
Del 1: Forarbeider
Del 2: Endelig uforming av anlegget
Del 3: Bilder og tekst om og fra byggingen
Del 4: Driftsopplegget
Del 5: Bilder fra anlegget (denne)
Del 6: Videre skjebne
Åpningen
|
Inndrivingen av den siste skinnespiker før hovedsporet ble fullført. Det skjedde
sent på kvelden den dagen jeg fylte 40 år i 1991. Dermed var banen kjørbar i sin hele
lengde. |
|
Banen ble offisielt åpnet dagen etter i forbindelse med den tilhørende
bursdagsfeiringen. Min sønn fikk æren av å klippe båndet. To år etter at banen ble
påbegynt, riktignok med en del brukbare deler fra forrige anlegg, var et håndlagt
hovedspor fordelt på 16 seksjoner fullført. Alle skjulte spor ble imidlertid lagt med
fabrikklagde spor. |
Selsbakk
|
Grønn Di 3 ut av Hoemstunnelen og inn på Selsbak stasjon |
|
Selsbakk utgjør lavre og ytre del av halvøya midt i anlegget. Bildet viser også
hvordan anlegget så ut fra verkstedet som fikk avsatt 6 kvadratmeter av rommet. Til
venstre ses også Selsbakk stasjonsbygning. Dette var en midlertidig bygning utført i
papp ved rett og slett å ta å kopiere tegningen (i riktig skala) og lime den opp på
papp, og så brette den til. Den ble så malt med tynne vannfarger. Midt på under
Selsbakk kan man se en liten inspeksjonsluke for den underliggende snustasjonen. |
Krogstadskjæringen og bro over Gaula
|
Krogstadskjæringen nærmest med utsyn mot Hovin bakover. Anleggskanten ble malt sort
for å fremheve selve anlegget. Dette ble ikke gjort med halvøya fordi den fungerer som
bakgrunn for anlegget fra visse viktige synsvinkler. |
|
Krogstadskjæringen med 21c-maskin på vei. Veien rundt knausene er ganske smal og med
stabbesteiner langs for å hindre at man kjørte i elva. Akkurat på dette bilde kan man
se to fjellavstøpnnger som har brukt samme form og i samme retning (Finn-feilen
konkurranse...). |
|
Oversiktsbilde over både skjæringen og broen, samt partiene bakenfor. Et tanktog er
på vei oppover fra Langlete på andre siden av elva. |
|
Elven ble aldri fullført, men bare malt sort i bunnen. Meningen var å avblende
sortfargen i oker mot kanten og så helle et tynt lag epoxy over det hele. |
|
Småtysker med godstog ut av Krogstadskjæringen. Stortysker på vei nedover mot
Langlete. Grønn "Nohab" på Selsbakk stasjon og 21c-lok med godstog på
Stormuren. Fire tog på fire ulike nivåer. |
|
Et eldre bilde der Svølgja i bakgrunnen ikke er ferdig. Et tanktog med
"gammeltysker" er på vei gjennom broen. Herfra ses klart at det er fire etasjer
bane på dette partiet, slik som bildet over også viser. |
|
Veiundergang av typisk norsk type, trang og med forstøtningsmur av naturstein. |
Rognes
|
Rognes stasjon er en trang stasjon som ikke tar stor plass, nok til 2-3 sidespor i
bredden. |
|
Bygningen på Rognes er helt korrekt slik stasjonen så ut til august 1940, da
bygningene og heløe stasjonsområdet forsvant ut i Gaula under et regnvær man ikke hadde
sett maken til. Jeg valgte å beholde den gamle bygningen på samme måte som jeg beholdt
Drøiavidukten selv om begge var borte innen banen var blitt ombygget til normalt spor i
1941. |
|
Di 3 med tog 302 passerer tanktog med "gammeltysker" på Rognes. Disse to
loktypene ble aldri brukt samtidig på Rørosbanen, ja "gammeltyskeren" har nok
aldri gått på denne banen fordi den var alt for tung og stiv for Rørosbanen så lenge
loktypen var i bruk til midt på 50-tallet.Di 3 lokene ble tatt i bruk på banen først ut
på 60-tallet. Di 3 overtok dagtogene 301/302 først i 1970. |
Langlete
|
Langlete stasjon så langt den ble fullført. Rampesporet er ikke langt, men rommer
her fire godsvogner. Svingskiven var heller ikke i bruk i normalsportiden. I smalsportiden
var det imidlertid stasjonert hjelpelokomotiv her fordi det er her oppstigningen langs
dalsiden begynner. |
|
Langlete stasjon sett oppe fra fjellet over Drøia. Her ses godt stillverket som er
innfelt loddrett i anleggskanten. Alle stasjonene unntatt Selsbakk fikk en eller annen
form for lokalbetjeningi tillegg til sentralstillverket for å kunne foreta lokale
skiftebevegelser o.l. En bryter på panelet koblet valgte mellom lokal eller sentral
betjening. |
|
Fra byggingen av stasjonen. 18 meters skiven er overført fra tidligere anlegg. Graven
rundt ble imidlertid utført på nytt Den ble bygd opp av to konsentriske ringer skjært
ut med kippsag. |
|
Et enda eldre bilde fra byggingen, tatt fra en uvanlig synsvinkel av anlegget.
"Fuglebrettet" som stikker opp i bakgrunnen var laget som et flyttbar bord for
å kunne legge fra seg verktøy o.l. på. |
|
Samme parti som over, rett før banen ble demontert våren 1992. |
Stormuren og Ålen
Drøiaviadukten
Perlen i dette anlegget vurderte jeg til å være partiet ved Drøiaviadukten, dels på
grunn av sin størrelse, medgåtte arbeidstimer for å bygge broa og på grunn av
landskapet rundt som dels var dramatisk, dels naturtro utført med utstrakt bruk av
steinavstøpninger. Om nødvendig kan bildene vises enda litt større enn nedenfor, ved å
klikke på de.
DRØIAVIADUKTEN
(c) Svein Sando,
1992, 2000 |
Neste kapittel - videre skjebne
Denne artikkelen er vist 47432 ganger |