Likeverd, inkludering og tilrettelegging. Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning Svein Sandos modelljernbanenettsted :: Selsbakk-Ålen - kap. 5 CSS=
toppbanner

Hovedemner

Generelt

Elektrisk

Rullende materiell

Spor

Landskap

Mine MJ-anlegg

Andre MJ-anlegg

FREMO

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikkel
O Oversikt
D Diverse
B Blog
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

HIT 107 hm=

Anlegg nr.12: Selsbakk-Ålen

Kap 5. - Bilder fra anlegget

av Svein Sando

Del 1: Forarbeider
Del 2: Endelig uforming av anlegget
Del 3: Bilder og tekst om og fra byggingen
Del 4: Driftsopplegget
Del 5: Bilder fra anlegget (denne)
Del 6: Videre skjebne

Åpningen

ia12goldenspike.jpg (6744 bytes) Inndrivingen av den siste skinnespiker før hovedsporet ble fullført. Det skjedde sent på kvelden den dagen jeg fylte 40 år i 1991. Dermed var banen kjørbar i sin hele lengde.
a12aapning-300891.jpg (135556 bytes) Banen ble offisielt åpnet dagen etter i forbindelse med den tilhørende bursdagsfeiringen. Min sønn fikk æren av å klippe båndet. To år etter at banen ble påbegynt, riktignok med en del brukbare deler fra forrige anlegg, var et håndlagt hovedspor fordelt på 16 seksjoner fullført. Alle skjulte spor ble imidlertid lagt med fabrikklagde spor.

Selsbakk

ia12ae.jpg (10077 bytes) Grønn Di 3 ut av Hoemstunnelen og inn på Selsbak stasjon
ia12an.jpg (8680 bytes) Selsbakk utgjør lavre og ytre del av halvøya midt i anlegget. Bildet viser også hvordan anlegget så ut fra verkstedet som fikk avsatt 6 kvadratmeter av rommet.  Til venstre ses også Selsbakk stasjonsbygning. Dette var en midlertidig bygning utført i papp ved rett og slett å ta å kopiere tegningen (i riktig skala) og lime den opp på papp, og så brette den til. Den ble så malt med tynne vannfarger. Midt på under Selsbakk kan man se en liten inspeksjonsluke for den underliggende snustasjonen.

Krogstadskjæringen og bro over Gaula

ia12m.jpg (9295 bytes) Krogstadskjæringen nærmest med utsyn mot Hovin bakover. Anleggskanten ble malt sort for å fremheve selve anlegget. Dette ble ikke gjort med halvøya fordi den fungerer som bakgrunn for anlegget fra visse viktige synsvinkler.
ia12ba.jpg (7989 bytes) Krogstadskjæringen med 21c-maskin på vei. Veien rundt knausene er ganske smal og med stabbesteiner langs for å hindre at man kjørte i elva. Akkurat på dette bilde kan man se to fjellavstøpnnger som har brukt samme form og i samme retning (Finn-feilen konkurranse...).
ia12ap.jpg (10002 bytes) Oversiktsbilde over både skjæringen og broen, samt partiene bakenfor. Et tanktog er på vei oppover fra Langlete på andre siden av elva.
ia12p.jpg (8941 bytes) Elven ble aldri fullført, men bare malt sort i bunnen. Meningen var å avblende sortfargen i oker mot kanten og så helle et tynt lag epoxy over det hele.
ia12ei.jpg (9211 bytes) Småtysker med godstog ut av Krogstadskjæringen. Stortysker på vei nedover mot Langlete. Grønn "Nohab" på Selsbakk stasjon og 21c-lok med godstog på Stormuren. Fire tog på fire ulike nivåer.
ia12y.jpg (7621 bytes) Et eldre bilde der Svølgja i bakgrunnen ikke er ferdig. Et tanktog med "gammeltysker" er på vei gjennom broen. Herfra ses klart at det er fire etasjer bane på dette partiet, slik som bildet over også viser.
ia12al-241190.jpg (9847 bytes) Veiundergang av typisk norsk type, trang og med forstøtningsmur av naturstein.

Rognes

ia12l.jpg (5699 bytes) Rognes stasjon er en trang stasjon som ikke tar stor plass, nok til 2-3 sidespor i bredden.
ia12q.jpg (7869 bytes) Bygningen på Rognes er helt korrekt slik stasjonen så ut til august 1940, da bygningene og heløe stasjonsområdet forsvant ut i Gaula under et regnvær man ikke hadde sett maken til. Jeg valgte å beholde den gamle bygningen på samme måte som jeg beholdt Drøiavidukten selv om begge var borte innen banen var blitt ombygget til normalt spor i 1941.
ia12x.jpg (5916 bytes) Di 3 med tog 302 passerer tanktog med "gammeltysker" på Rognes. Disse to loktypene ble aldri brukt samtidig på Rørosbanen, ja "gammeltyskeren" har nok aldri gått på denne banen fordi den var alt for tung og stiv for Rørosbanen så lenge loktypen var i bruk til midt på 50-tallet.Di 3 lokene ble tatt i bruk på banen først ut på 60-tallet. Di 3 overtok dagtogene 301/302 først i 1970.

Langlete

ia12w.jpg (7715 bytes) Langlete stasjon så langt den ble fullført. Rampesporet er ikke langt, men rommer her fire godsvogner. Svingskiven var heller ikke i bruk i normalsportiden. I smalsportiden var det imidlertid stasjonert hjelpelokomotiv her fordi det er her oppstigningen langs dalsiden begynner.
ia12g.jpg (9138 bytes) Langlete stasjon sett oppe fra fjellet over Drøia. Her ses godt stillverket som er innfelt loddrett i anleggskanten. Alle stasjonene unntatt Selsbakk fikk en eller annen form for lokalbetjeningi tillegg til sentralstillverket for å kunne foreta lokale skiftebevegelser o.l. En bryter på panelet koblet valgte mellom lokal eller sentral betjening.
ia12af.jpg (11371 bytes) Fra byggingen av stasjonen. 18 meters skiven er overført fra tidligere anlegg. Graven rundt ble imidlertid utført på nytt Den ble bygd opp av to konsentriske ringer skjært ut med kippsag.
ia12am-241190.jpg (10177 bytes) Et enda eldre bilde fra byggingen, tatt fra en uvanlig synsvinkel av anlegget. "Fuglebrettet" som stikker opp i bakgrunnen var laget som et flyttbar bord for å kunne legge fra seg verktøy o.l. på.
ia12el.jpg (10940 bytes) Samme parti som over, rett før banen ble demontert våren 1992.

Stormuren og Ålen

il8.jpg (11501 bytes) Stormuren slik den var før den ble sprengt i 1944. Senere ble det plassert inn modeller av sabotører med sprengstoffkasser ved muren.

Legg merke til telegrafstolpene av en type som er helt korrekt for denne delen av Rørosbanen. Disse er visstnok i bruk den dag i dag (2000) men forsvinner senest straks banen får CTC.

ia12j.jpg (8472 bytes) Samme sted fra en litt annen vinkel.
ia12t.jpg (8274 bytes) i6988.jpg (5859 bytes)Ålen ble aldri fullført mer enn å legge skinner og plassere godshuset fra Såner. Bildet til høyre viser imidlertid slik forbildet er. Rognes stasjon ses dypt nede. Skruen befinner seg bak bakgrunnsplaten i høyre halvdel av bildet.

Drøiaviadukten

Perlen i dette anlegget vurderte jeg til å være partiet ved Drøiaviadukten, dels på grunn av sin størrelse, medgåtte arbeidstimer for å bygge broa og på grunn av landskapet rundt som dels var dramatisk, dels naturtro utført med utstrakt bruk av steinavstøpninger. Om nødvendig kan bildene vises enda litt større enn nedenfor, ved å klikke på de.

DRØIAVIADUKTEN

a12ej.jpg (134283 bytes)

a12ek.jpg (145787 bytes)

a12ed.jpg (191761 bytes)

a12ee.jpg (200056 bytes)

a12ef.jpg (163541 bytes)

a12egdamp.jpg (118435 bytes)

(c) Svein Sando, 1992, 2000

Neste kapittel - videre skjebne


Denne artikkelen er vist 18307 ganger

Ett tilfeldig blant 27 MJ-bilder fra anlegg jeg sammen med andre eller alene har vært med på å bygge:
menyadm/pix3/galleri/98263.jpg

I dag 874 treff på mj, og 1312972 totalt siden 28.11.2007 21:52. Dagsgjennomsnitt: 303 treff ·

© Svein Sando - e-post: ssandoerstatt dette bildet med tegnet krøllalfaonline.no               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet p denne nettsiden er underlagt ndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgende foresprsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan fres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2000/2005). Selsbakk-Ålen - kap. 5. Lastet ned 14.10.2019 fra https://www.sando.co/index.php?vis=228&nid=3

Php-versjon 7.2.23


Valid HTML 4.01!