|
Anlegg nr. 9 (1982-83): Dillum-Revsjøbanen (DRB)
av Svein Sando
Egentlig var
Dillum-Revsjøbanen et naivt prosjekt. Jeg kom til Elverum og bosatte meg for første gang
i mitt liv en enebolig, og den hadde full kjeller med et disponibelt rom som nærmest
ropte etter å ble møblert med en modelljernbane. I bagasjen hadde jeg to seksjoner fra
det forrige anlegget. Problemet var at de var 4 meter lange
når oppstilt, mens dette rommet egentlig ikke var større enn 3,5 x 3 meter. Rommet ved
siden av var imidlertid tilknyttet med en bred åpning i veggen, ikke en dør. Ved å
plassere de to gamle seksjonene litt inn i naborobbet, kunne jeg få plass til dem og
samtidig en mengde andre seksjoner slik tegningen til venstre viser.
Det må sies at jeg
hadde det tidsmessig ganske romslig dette året, så muligheten for å få bruke tid til
egen større modelljernbane, en drøm jeg hadde hatt i årevis, var innen rekkevidde.
Problemet var bare at vi bodde i en tjenestebolig og jeg visste at vi skulle der for bare
12 måneder. Så hvorfor jeg da tok sjansen på å konstrure en bane som til de grader var
spesialtilpasset akkurat dette rommet, fatter jeg ikke i dag. Jeg tenkte nok at nye
boliger nok vil inneholde nye rom, som til og med var større. 3 x 3,5 er tross alt ikke
så mye. Der var jeg imidlertid alt for naiv, og gang på gang har jeg erfart at banen jeg
hadde med meg måtte bygges om, helt eller delvis. Men så er det kanskje veien som er
målet med denne hobbyen, og da gjør det ikke så mye når det kommer til stykke.
Banen ble tegnet og det ble laget en modell i
1:10 av den, slik bildet til høyre viser. Modellen viser at partiet ved Drølmen fikk en
veldig steil og høy skrent med banen til Revsjø på toppen. En slik tredimensjonal
modell avslører ting man ikke ser så godt på en 2-dimensjonsla tegning. Sporplanen ble
derfor endret slik at denne høydeforskjellen ble redusert. Sporet om Kvalmedalen ble
resultatet av denne omleggingen som legger en omgang lavere enn utgangspunktet på Dillum
i stedet for at banen bare gikk oppover i høyden.
I løpet
av en gressenkehelg ble rammeverket for resten av banen satt opp. Kona stussa litt når
hun mandag morgen gikk av vakt og oppdaget at kjellern var forvandlet. Utover året ble
det bygget baneunderlag som dekket ca 70% av behovet, men skinneleggingen kom ikke så
langt, før jeg måtte pakke hele banen sammen og flytte til nytt sted. Anlegget
er godt beskrevet og vist i en
artikkel i På Sporet
nr.36. En faksimile av artikkelen er lagt ut på På Sporets side over artikkelfaksimiler, så
jeg henviser derfor til dette. Jeg har prøvd å vise litt andre bilder her enn i den
artikkelen, men noe overlapp er det blitt.
|
|
|
|
|
Anleggsbygging medfører gjerne litt
rot oppå anlegget, i alle fall så lenge detaljeringen med mennesker og vegetasjon har
begynt. De moderne B3-vognene er egentlig litt malplassert. |
|
Her har jeg snudd meg 90 grader i
forhold til den over. Den store lokstallen er under bygging (det er den ennå, 18 år
senere). Forbildet er Sydbanestallen på Oslo Ø, litt endret. Fult reisverk med takstoler
slik forbildet har det. Teglplater fra Plasticard, med støpjernsvinduer av etset messing,
se nedenfor: |
|
Lokstallens støpjernsvinduer i fire
faser. Fra venstre: 2-sidig etsefilm, halvetset produkt, gjennometset produkt, og vinduene
tatt ut og klare til maling. |
|
Lokstallen fra en noe annen vinkel
og med ferdige og uferdige lok i og utenfor. |
|
Godshuset på Dillum er bygget etter
et tilsvarende på Såner stasjon, Østfoldbanen som forbilde. Det er riktignok forlenget
50%. Også det ble bygget med fullt reisverk og takstoler etter mønster fra forbildet. |
|
Detalj av full 3-skinne veksel i
Dillums vestre del. Ganske komplisert, men fullt kjørbar. |
|
Enda et bilde av selvbyggeveksler,
helt tilpasset det lokale behov. |
|
En tilsvarende, skjønt noe enklere
3-skinne veksel i motsatt ende av Dillum. Loket er en ikke helt fullført modell av den
smalsporede "Hygeia", type VI.
Listene
mellom sporene til høyre er fundament for en mellomplattform av tre. |
|
Det var når jeg drev med dette
anlegget, at jeg fant ut at det både var gøy å bygge broer og heller ikke så vanskelig
å få til. Særlig trebroer laget av listverk eller rundfreste pinner ble nærmest en
spesialitet. For smalsporbanen bygde jeg en peleåksbro etter tegninger fra den som stod
på Lyskaer mellom 1872 og 1915. Bildet viser den ferdige broen før den ble montert inn
på anlegget. Denne broen ble noen år senere montert på et
eget
diaorama og fungerte som "spørsmål" i Kvitt eller Dobbelt i NRK TV, se mer
om det i På Sporet nr.100 s.26. |
|
"Hygeia" og
understillingen til en annen selvbygget smalsporvogn på dreieskiva på Dillum. |
|
Bro over Snåla ved sagbruket. (Se
også lenger ned). Broa er bygget av plast etter Drammen-Randsfjordbanens tegning av bro
over Døvigfos. Murverket er et par treklosser som er påsmurt skjøtmasse og så risset
inn steinfuger. Vogna er også selvbygget. |
|
Tre bilder fra byggingen av sporunderlag på seksjonene 4 -
10. |
|
|
Julestemning på Dillum stasjon. En fotomontasje ble
anordnet rett før anlegget skulle nedpakkes. Snøen er siktet potetmel. Effekten er fin,
men prøv ikke å kjør lok før de er grundig renset, for potetmel viste seg å være et
godt isolasjonsmiddel. |
|
|
Så ble anlegget pakket sammen og klargjort for transport til nytt husvære på Lesja.
Ved hjelp av avstandsstykker ble to seksjoner montert mot hverandre med oppsiden inn. Dermed kunne
anlegget transporteres trygt og uten videre tanke på om noe ble plassert oppå de under transporten. |
Anlegget ble til en viss grad bygd videre på
mens jeg bodde et halvår i nok en tjenestebolig på Lesja. Rommet jeg kunne utfolde meg
på var lite. Jeg kunne sette opp to seksjoner ved siden av hverandre, så
arbeidsinnsatsen gikk mest til å komme videre på Dillum stasjon samt noe mer
landskapsarbeid på seksjon 3. Resten av seksjonene forble nedpakket i garasjen. Bildene
fra denne fasen ser du her:
Denne artikkelen er vist 49958 ganger |