Likeverd, inkludering og tilrettelegging. Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning Svein Sandos modelljernbanenettsted :: Fremo-modul Fredheim. Byggelogg del 3 CSS=
toppbanner

Hovedemner

Generelt

Elektrisk

Rullende materiell

Spor

Landskap

Mine MJ-anlegg

Andre MJ-anlegg

FREMO

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikkel
O Oversikt
D Diverse
B Blog
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

HIT 107 hm=

Fredheim-modulene på vei mot Gardermo-treffet

Svein Sando 2011

Tidligere:

  1. Fredheim, et Fremo-prosjekt
  2. Mot TMJKs workshop 18.9.11

Mot Gardermotreffet i november 2011

Etter ilddåpen på TMJK-workshopen 18. septmeber ble det avslørt en stor svakhet, samt at modulene langt fra hadde fått en akseptabel finish. Det var knapt to månender å fikse dette på.

Justering av sporet i indre modulskjøt

Den store svakheten av at sporet i skjøten mellom de to moduelen var lagt på teoretisk vis, og ikke ved å sjekke i praksis. Dette er en "fast" skjøt, dvs. at den settes sammen med egne maskinbolter i messingrør som sikrer nøyaktig lik sammenføyning hver gang, siden tverrsnittet her avviker fra Fremo-normen. Dermed har den heller ikke noe slingringsmonn med tanke på å justere seg inn etter sporet slik det er vanlig med Fremo-modulskjøter. Når modelen første gnag ble koblet sammen etter skinneleggingen noen timer før det hele skulle vises fram, så oppdaget jeg at den ene skinnen lå ca 1 mm høyere enn den andre. Dermed ville det bli avsporing straks noen kjørte over skjøten. Undre workshopen ble det ordnet med at bare én av tre bolter ble benyttet, og modulen vridd litt slik at sporet traff, og så ble det hele skrudd sammen med en tvinge og en jukseskrue. Det holdt for workshopen, men slik kunne det ikke være i fortsettelsen.

Skinnene måtte derfor opp i en passende stykke på begge sider av modulskjøten. Med selvspikret spor er det "bare" å dra ut spikrene og dermed er skinnen løs uten å skade resten. 15 cm av svillene på vestre modul ble likevel fjernet og lagt på nytt, og så pusset ned slik at de fluktet med svillene på østre modul. Alt dette ble gjort med begge modulene oppe på sine bein og koblet til hverandre, slik at matchen i skjøten hele tiden kunne sjekkes. Jobben gikk over noen dager for nye sviller skulle limes og tørke skikkelig, men tilsammen ble det vel ikke brukt mer enn en drøy time på justeringen.

Skjæringer og svaberg

Landskapet i denne ytre delen av Østfold består mange steder av bart skurt berg, gjerne med en litt rødlig farge; antagelig granitt. Om det er isen som har skurt berget eller om det er at strandlinjen har endret seg slik at dette er sjøen som har laget disse svabergene, vet jeg ikke. Karaktersitisk er det likevel at berget er glatt og avrundet der det ligger synlig i dagen, samtidig som veier og jernbaner har måtte hugge seg fram gjennom dette berget. Dette er svært synlig ved Fredheim. Både Østfoldbanen og den gamle riksveien nedenfor har medført skjæringer gjennom svaberget, og det måtte forsøkes modellert.


Det uberørte svaberget ser vi best til høyre i den avrundede klumpen som stikker opp av buskaset. Muligens er noe av berget vi ser til venstre for skjæringen også det opprinnelige, mens der det går nesten loddrett ser vi at berget er skarpere og kantete, altså hugget ut.

Den enkleste måten å lage naturtro fjell på, er å bruke avtrykksformer av ekte stein el.l. (f.eks kull) som har en så fin struktur at det ser riktig ut nedskalert også. Dette kan man få kjøpt, fra Woodland Scenics for eksempel, eller man kan lage slike selv med latexformer. Det siste krever en del av både utstyr og tilgang på passende steiner å ta avtrykk av, samt at det selvsagt tar tid, masse tid, å lage brukbare former. Fordelen med å lage formene selv er at man kan få variasjoner i formene i akkurat så stor grad som man klarer å ta nye avtrykk. Man kan selvsagt bruke egne former og kommersielt produserte former i kombinasjon.

Jeg ønsket imildertid å prøve en annen teknikk som jeg så vidt hadde benyttet på Drøia-modulen, samt at kombinasjonen svaberg og skjæring forekom meg ganske vanskelig å finne eller lage former til. Men den viktigste grunnen til at jeg valgte en annen metode, var at jeg hadde rett og slett ikke tid til å finne passende steiner å ta avtrykk av eller skaffe meg avtrykksutstyret. Det jeg hadde av slikt fra før var gått ut på dato for lengst. Årstiden er ikke helt gunstig for slikt heller. Jeg har laget mange slike former tidligere ved hjelp av slik gummiavtrykksmateriale som tannlegene bruker, men de har begrenset holddbarhet, og etter ca 20 år var de nærmest gått i oppløsning.

Metoden jeg brukte i stedet er kort beskrevet at man former bergformasjonene mens gipsen er myk og de første minuttene etter at den har begynt å stivne helt. Jeg vil vise hele prosessen i nedenstående billedserie.


Gipsen blandes i passende små porsjoner. Vannet inneholder litt sort brekkfarge for å gi bergen en grå bunnfarge. Ca 1 dl vann ble tilført gips inntil det blir omtrent som grøt i konsistens. Rekkefølgen er viktig: gips i vann - ikke omvendt. Med min gipstype (som jeg ikke kan huske hva er) og at den er ca 15 år gammel (skal teoretisk ikke være brukbar lenger), gav det en bearbeidstid på 20-30 minutter før gipsen var blitt for stiv. Det er litt lang bearbeidingstid.


Redskapen må ligge klar: Sprayflaske med vann for å fukte underlaget og tilstøtende gips for at fuktigheten ikke skal trekkes for raskt ut av den våte gipsen. Sparkelspade og palettkniver for å bearbeide gipsen de første 95 % av arbeidstiden, og stemjern for de siste 5 %.


All gipsen legges på med røreslikkepotten omtrent i passende mengder og på det stedet berget skal modelleres.


I startfasen er gipsen ganske myk, og vil sige nedover på en så steil skråning som her. Med palettkniven ble masse skjøvet oppover igjen nå og da, inntil den begynte å bli halvstiv. Tykkelsen må være slik at den er dyp nok til å kunne få til de inn- og utspring som ønskes.


Etter ca 10 minutter ble gipsmassen så stiv at modelleringer i gipsen begynte å bli stående, men fortsatt seg den litt og avrundet selv i overflaten.


Etterhvert kan man legge inn mer dataljer uten at gipsen glir bort i løpet av noen minutter.

Siste fase er å bruke stemjernet for å skjerpe flatene og bruddene ennå mer.

Fullførte bergarbeider på vestre modul. Avrundede svaberg mot venstre er modellert ved først å bruke palettkniven til å avrunde, og mot slutten å gni over med en finger for å ta bort kantene som palettkniven måtte ha etterlatt seg.

Fullførte bergarbeider på østre modul.

Denne metoden er ikke så veldig rask når det pågår, siden man må være til stede og bearbeide gipsen omtrent hele tiden under herdingsprosessen fram til den ikke lar seg bearbeide mer. For meg tok det 25-30 minuttter, men jeg antar at det vil kunne variere med hva slags gips man bruker bl.a. Det er et poeng at man har litt bearbeidingstid, men 30 minutter trenger den ikke være. 15-20 vil jeg tro vil være tilstrekkelig. Det er viktig å ikke arbeide med for store mengder på én gang, for den viktigste og mest kritiske fasen er den aller siste rett før gipsen lukker seg helt, og da må man ikke har for store flater å måtte bearbeide. Blir ikke resultatet tilfredsstillende, får man bare rive det ut, og starte på nytt. Det trengs nok en del øvelse for at denne metoden skal gi et godt resultat. Jeg har lært mye bare gjennom de 7-8 omgangene jeg trengte for disse to modulene.

Bergformasjonene er klare til malig og finish

Berget ble først påført et lag med nøytral bunnfarge, som bestod av takhvitt, litt uttynnet med vann, og tilsatt litt sort og brun brekkfarge. Etter at det hadde tørket forsøkte jeg å få fjellet i hovedsak til å få en grunntone som lignet murens farge. Jeg brukte akryllfarger på tube, men er ikke fornøyd med det valget. Resultatet ble både for mørkt og for blankt. Her må nok ting gjøres på nytt senere.

Palett med noen utvalgte akryllfarger. Fjellet på andre siden av sporet er malt, det andre bare med den lysere grunnfargen.

Berget ferdig malt, og før ballastering og beplantning

Grus og gress på plass, og prøvekjøring med en 26c-maskin. Det er lagt inn overhøyde i 400 cm kurven. Derfor virker toget litt "skjevt".

Og så kunne modulenes tas med til Gardermoen og Fremo-treffet 4-6. november 2011:

Hurtigtog med 31b-maskin på vei til Solåsen st

Modulene er ikke ferdige. Noe må gjøres på nytt, og mye mangler, blant annet all bebyggelsen.


Denne artikkelen er vist 11215 ganger

Ett tilfeldig blant 27 MJ-bilder fra anlegg jeg sammen med andre eller alene har vært med på å bygge:
menyadm/pix3/galleri/25882.jpg

I dag 747 treff på mj, og 1339505 totalt siden 28.11.2007 21:52. Dagsgjennomsnitt: 305 treff ·

© Svein Sando - e-post: ssandoerstatt dette bildet med tegnet krøllalfaonline.no               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet p denne nettsiden er underlagt ndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgende foresprsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan fres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2011). Fremo-modul Fredheim. Byggelogg del 3. Lastet ned 08.12.2019 fra https://www.sando.co/index.php?vis=320&nid=3

Php-versjon 7.2.25