Likeverd, inkludering og tilrettelegging. Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning Svein Sandos modelljernbanenettsted :: Fremo-modul Fredheim. Byggelogg del 2 CSS=
toppbanner

Hovedemner

Generelt

Elektrisk

Rullende materiell

Spor

Landskap

Mine MJ-anlegg

Andre MJ-anlegg

FREMO

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikkel
O Oversikt
D Diverse
B Blog
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

HIT 107 hm=

Fredheim-modulene på vei mot TMJK workshop 18. september. Byggelogg del 2

Svein Sando, 2011

Forrige del av byggebloggen

Nytt byggestunt 9. - 13. sept. 2011

Første bruk av modulene er den 17. septemer, så nå må jeg gjøre et stunt for å få de i hvert fall kjørbare. Med kona på kurs i fem dager, og egne feriedager, som riktignok skal brukes til en del andre ting, ligger det godt til rette for mye modulbygging disse dagene.

Fredag kveld 9.9.

De siste steinene på muren ble lagt, dvs. toppraden som skal ligge litt uttrukket. For å få til det måtte legge bygge opp forskalingen med 1 mm rett under der sisteraden skulle ligge, forat sisteraden dermed fikk det ønskede 1 mm kanten i forhold til steinene under:

Muren er så lang og smal mot slutten, at det er fare for at den kan brekke. Den ble derfor armert med å lime inn et stykke tøy.

Da limet var blitt tørt, kunne muren for første gang plasseres på modulen i sitt rette element. Det var utrolig tilfredsstillende å komme hit etter tre månders steinhugging. Nesten hver dag denne tida har jeg slipt til og limt på steiner.

Selve bygningen "Fredheim" ville jeg også i hvert markere nå, så en pappmockup måtte lages. Tegningsmessig medførte det forarbeider også for den endelige modellen senere. Jeg har ikke tegninger av bygget i 1:1, og det har også endret seg i nyere tid, og jeg ønsker utseende enten opprinnelig slik den stod fram til 1949/50, eller slik jeg husker den fram til ca 1965. Da hadde den den originale panlen intakt og utedoer og uthus. Bygningen fikk eternittplater midt på 60-tallet og en brystning i liggende brunbeiset panel. Etter det igjen er den påbygget og endret betydelig. Jeg har heldigvis et par bilder tatt rett fra siden på langveggen. Yttermålene finner jeg på kart på finn.no, så da er det "bare" å rette opp skjeve vinkler på fotografiet og tilpasse det slik at det ved papirutskrift blir i korrekt MJ-målestokk. Bildet nedenfor vise det, og de fire utskjærte veggene i 3 mm papp med skumkjerne. "Centafoam" er produktnavnet på denne pappen. Tidligere brukte jeg noe som het "Capaline".

Dagen etter fant jeg i et album et eldre bilde tatt fra samem standplass. Det behandlet jeg på samme måte og skrev ut i noen eksemplarer, klipte opp og limte opp slik at vindusplasseringen kan ses. Bilde nedenfor viser dette bildet og hvordan det skjevheten i bildet ble rettet opp i PhotoShop. Rutenettet er en hjelp til å se at linjene er rette og i vinkel. Først retter jeg opp skjevheter, så justerer jeg lengdene etter at bidlet før opprettingen ble skalert til korrekt størrelse. Rutenettet er på 2 cm for hver store rute, og bygget skal være 22 cm langt, så da er det bare å telle seg 11 ruter fram for å se om det er korrekt.

Lørdag 10.9.

Mocup-en av Fredheim ble fullført. Bilde av den er på søndag 11.9.

Murens steiner var forfarget med en slags rødbrun-grå-farge som ble atskillig lysere enn antatt. Muren måte derfor fargesettes. Resten av lørdagen gikk med til eksperimenter. Jeg hadde laget en liten testmur for bl.a. å se hvordan hvitlimet tedde seg når det kom vann på den. Den holdt!

Jeg prøvde først med forskjellige vaskemetoder med fargepulver rørt ut i litt matt medium og vann, men det fungerte dårlig på de endebrutte gipsstavene som muren består av. Det ble veldig flekkete og nesten prikkete, antagelig fordi sugeevnen på den brutte flaten varierte kontinuerlig. Jeg måtte derfor gå over på mer dekkende maling, og prøvde med acrylfarger tilsatt matt medium og litt vann for å beholde noe av sugevirkningen. Dekkevnen bedret seg, men når den tørket. både mørknet den og den var ikke helt matt slik håpet var ved å bruke matt medium. Korrekt farge var også ikke så lett å få til. Slik ble muren etter denne behandlingen:

Dette så ikke bra ut. Bildet er tatt med blitz så muren virker lysere enn den var. Egentlig var dette en nedtur, for etter å ha brukt 3 måneder på dette byggverket, og så "ødelegger" jeg det med feil maling. Muren skal jo ikke være blank! :-(

Søndag 11.9.

Jeg var litt deppa da jeg la meg, og våknet kl. 6 og ble liggende å gruble på hvordan reparere murfargen. Jeg hadde erfaring fra i sommer med sprøytemaling av dører der erfaringen var at selv halvblank acryllmaling mattes fort ned med bare 10-20 % uttynning med vann. Kanskje det var noe å prøve? Kanskje det gikk an å ta noe helmatt takhvitt og tynne godt ut, og så sprøyte på et tynt lag for både å lysne og matte den ned? Dette måtte prøves, og dermed var air-brushen klar før klokka var 7 på søndags morran.

Jeg er vel ikke kommet helt i mål ennå, men sprøyting med hvitt iblandet litt gråbrunt gav dette resultatet et kvarter senere i forhold til bildet over:

Da begynner det å nærme seg slik muren skal se ut. Litt mer utglidninger på mine steiner enn i virkeligheten, men så er jeg bare amatør i "stein"hugging også. "Fredheim" kneiser også omtrent der den skal være. Forbildet nedenfor.

Neste skritt var sporlegging. Her skulle Østfoldbanens overbygging av 1929 gjenskapes. Banen ble forsterket på 1920-tallet og fikk 41 kg/m-skinner av 14-15 meters lengder med sammeboltede dobbetsviller i skjøtene og 75 cm svilleavstand. Man kan sikkert få til dette Peco-spor og oppkapping av svillematta og forskyvning av svillene til den ønskede konfigurasjonen. Som gammel selvbygger av spor, fant jeg det mer attraktivt å legge svillene selv akkurat der de skal, og så spikre på code 70 spor, som er bare litt høyere enn en 41 kg/m-skinne skulle tilsi.

Svilleplasseringen ble tegnet på tegneprogram og så skrevet ut i tilstrekkelige eksemplarer og så limt på sporunderlaget. Svillene ble limt oppå denne malen. Bildet nedenfor viser både svillemalen og hvordan et stykke med pålagte sviller ligger under press mens limet tørker.

På grunn av litt for stor kant ved modulendene valgte jeg å bruke 3 mm tykke egenskårne furusviller ved endene. Da jeg ikke hadde nok av disse til alt, brukte jeg 2 mm Kapler-sviller på et parti i mellom. Dermed måtte 3 mm-svillene slipes gradvis ned slik at 1 mm-forskjellen ble utlignet. Jeg brukte en plansliper tild ette arbeidet. Her må man være forsiktig for den er effektiv og kan for slipe seg for langt ned.

Etter sliping måtte de svillene der fargen var blitt bort beises opp igjen. Det gir litt variende farge på svillene, hvilket er helt protoyp for kreosotimpregnerte sviller.

Mandag 12. 9.

Dagens arbeid startet med liming av sviller på den andre modulen. Den har en 400 cm kurve, med innlagt overhøyde, slik bildet viser:

Sol og rundt 20 grader på valgdagen gjorde at jeg flyttet arbeidet ut på verandaen. Jeg påbegynte landskapsskallet, men egentlig var det sporlegging jeg ville gjøre ute i godt lys.

Legging av selvspikret spor i kurve byr på litt mer utfordring enn rett spor der man kan bruke linjal å legge etter. Jeg hadde en senterlinje å gå etter, men den var ikke helt nøyaktig og litt svak her og der. Endene ble spikret siden senterlinjen der var klar, og den skal treffe korrekt ved Fremo-moduler. Resten ble først lagt ut med lett flyttbare knappenåler og så innsikting slik at det ser best mulig ut.

Så ble skinnene spikret på plass. Før det ble ytre del av modulen dekket med avispapir i tapetklister som skall for landskapet. Pga det gode været, rakk dette nesten å tørke ferdig i løpet av noen ettermiddagstimer.

Vi nærmer oss jevndøgn, så etter klokka 20 var det ikke noe bedre arbeidslys ute enn inne, så skinnelegging av den andre modulen ble tatt innendørs i kunstig lys.

Tirsdag 13.9.

Dagen startet med å koblet skinnene til DCC-bussen som skal gå under enhver Fremo-modul.

For å få begynt på landskapsskallet på den vestlige modulen, måtte plasseringen av overgangsbroa ordned. Brokarene måtte altså bygges og plasseres.

Flettverk av papp og avispapir limes lag for lag med tapetklister. En gammel, billig og velprøvd metode for landskapsunderlag.

Vi nærmer oss forbildet:

Søndadg 18.9.2011

Første bruksmålet for disse to modulene var en oppstilling sammen med noen andre FREMO-moduler på min 60-årsfeiring lørdag 17.9. Dette ble kombinert med en Work-shop i TMJK med demonstrasjon av trafikkspill. Kravet var at mine to moduler var kjørbare. Som bildene viser rakk jeg å kline på litt maling på avispapirskallet også, og startet så vidt med modelleringen av skjæringens fjellstruktur. Helt vellykket var det siste ikke, og ble tildekket senere.

Neste del av byggebloggen


Denne artikkelen er vist 20165 ganger

Ett tilfeldig blant 27 MJ-bilder fra anlegg jeg sammen med andre eller alene har vært med på å bygge:
menyadm/pix3/galleri/98310.jpg

I dag 247 treff på mj, og 1342428 totalt siden 28.11.2007 21:52. Dagsgjennomsnitt: 305 treff ·

© Svein Sando - e-post: ssandoerstatt dette bildet med tegnet krøllalfaonline.no               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet p denne nettsiden er underlagt ndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgende foresprsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan fres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2011). Fremo-modul Fredheim. Byggelogg del 2. Lastet ned 12.12.2019 fra https://www.sando.co/index.php?vis=319&nid=3

Php-versjon 7.2.25