Modultrefferen
Jeg har to kjepphester når det gjelder MJ:
- MJ er en allmenndannende hobby fordi den favner så utrolig vidt i hva slags evner og ferdigheter som kan komme til nytte.
- MJ kan utøves på en rekke forskjellige måter ut fra interesse og hva man rår over av ressurser vidt forstått.
Disse to tingene henger sammen. Interessemangfoldet og -bredden innbyr nettopp til like stort mangfold i hva man trenger av evner og ferdigheter. Ofte er det vel slik at vi liker best å drive med det vi får til best, akkurat som småbarn som gjør om igjen og om igjen det siste de har lært seg, og de skal høre på nytt og på nytt de samme fortellingene og historiene. Repetisjonen gjør at ferdigheten fester seg og blir en del av oss.
Punkt 2 over har jeg skrevet om ved flere anledninger, blant annet i boka Modelljernbane på norsk i kapitlet ”Finn deg selv som MJ-er”. Artikkelen bygget på en idé fra en artikkel i det amerikanske NMRA Bulletin fra 1983 som nevner tolv måter å kjøre et MJ-anlegg på. I min fornorskede versjon forsøkte jeg å favne noe videre og kom opp med disse ni måtene å være MJ-er på:
- Samleren
- Togkjøreren
- Modellbyggeren
- Elektronikeren
- Lokomotivføreren
- Landskapsarkitekten
- Sporleggeren
- Realisten (onde tunger vil si ”nagletelleren”)
- Historikeren
Alle disse er aktuelle fortsatt, men det har skjedd tre ting særlig det siste tiåret som har utvidet mangfoldsaspektet ved MJ:
- Digitalisering: command control (DCC), dvs. direktestyring av enkeltlokomotiver uten komplisert elektrisk fordeling av kjørestrømmen.
- Digitalisering: computerstyring av hele eller deler av et anlegg
- Modultreff med trafikkspill, særlig etter FREMO-standarden
Også her henger ting (delvis) sammen. Trafikkspill og modultreff er blitt atskillig lettere og mer suksessfullt med DCC.
Med disse tre nye aspektene kunne man tenkt seg å utvide min nipunktsliste med DCC-kjøreren, dataingeniøren og trafikkspilleren. Jeg vil heller si at DCC gir nye aspekter og muligheter til nr. 2 togkjøreren, og computeriseringen kan ses på som en utvidelse av nr. 4 elektronikeren.
Det tredje nye aspektet mener jeg derimot er en helt ny kategori i forhold til min nipunktsliste. Dvs. nytt som fenomen er den ikke, men jeg oppdaget den ikke ordentlig før jeg begynte å snuse på FREMO for et par år siden. Vet du ikke hva FREMO er, så les i egen boks om det på denne sida.
Trafikkspilleren finnes i flere av de typene som Bulletin-artikkel omtalte, men denne MJ-eren driver med mer enn trafikkspill, som i og for seg godt kan utøves alene. Modultreff innebærer nemlig også et sterkt sosialt aspekt. Da tenker jeg ikke bare at kanskje en halvt hundre personer møtes i tre døgn, men også hele forarbeidet med planlegging og oppsett av et helhetlig banesystem. Det gjøres ut fra enkeltmoduler som klubber og enkeltpersoner har laget og meldt inn til treffet. Bak modulene ligger en vilje til å samarbeide ved at man har underlagt seg en modulstandard. De som kommer med rullende materiell på et treff må rette seg etter de standarder som gjelder for epoke, koblinger og hjul. Visst er det debatter om slikt, men skal man delta på et treff med slike elementer, må disse tingene følge standarden for det aktuelle modultreffet.
Hva skal man kalle denne MJ-eren som drar på modultreff og deltar i trafikkspillet? Trafikkspilleren kunne man kanskje ha sagt, men den kan kanskje ses på som en utvidelse av ”togkjøreren”. Dessuten er trafikkspillet bare én, riktignok viktig, del av dette. Det å bidra med moduler og materiell er like viktig. Jeg har derfor landet på å kalle denne MJ-eren for ”modultrefferen”. Navnet klinger kanskje litt rart, så hvis noen har bedre forslag som fanger opp saken, så gjerne for meg.
Men er nå disse navnene og definisjonene på disse MJ-utøveren så viktige? På sett og vis er det ikke det. Det viktige i dette er at man ser at MJ kan utøves på så mange forskjellige måter, og altså enda flere i dag enn for 25 år siden. Dette er en hobby som fortsatt er under utvikling og sikkert vil fortsette å være det lenge. For den enkelte av oss er det viktig å finne sin måte å være MJ-er på som samsvarer med evner, ressurser og interesser, enten man passer inn i én eller flere av disse typene. Her gjelder kong Fredrik II av Preussens uttrykk at enhver blir salig på sin måte (”den hier mus ein jeder nach Seiner Façon Selich werden”).
Svein Sando
Fakta om FREMO
FREMO står for Freundeskreis Europäischer Modellbahner (= Europeisk vennekrets for MJ-ere). Foreningen ble dannet i Tyskland i 1981 og utformer standarder for moduler og materiell som kan brukes på modultreff. Det finnes flere standarder, dels for ulike skalaer, sporvidder og innen H0 også for flere varianter av sporets beskaffenhet. En egen US-protype-gruppe finnes også. Hovedhensikten er forbilledtro jernbanedrift, og det er det som praktiseres på modultreffene.
Kravet til at en modul skal være en FREMO-modul, er at det følger av de anbefalte konturene for endestykkene som kobles sammen med andres moduler. Skinneoverkant skal være 130 cm over gulvet. Det er fullt lovlig å bygge moduler som internt må henge sammen på en bestemt måte, bare endestykkene i ytterkant av disse følge modulstandarden. Det er slik man bygger stasjoner. Det finnes endestykkekonturer for både enkelt- og dobbeltspor, og for skrått terreng og flatt terreng.
For tiden omfatter FREMO ca 1200 medlemmer fra ti land, der hovedtyngden er tyskere. Aktive grupper utenom Tyskland finnes i Nederland, Sveits, Tsjekkia, Danmark og Norge.
Nettadresse: http://www.fremo-net.eu
Denne artikkelen er vist 36927 ganger |