CSS=
toppbanner

Hovedemner

Generelt

Elektrisk

Rullende materiell

Spor

Landskap

Mine MJ-anlegg

Andre MJ-anlegg

FREMO

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikkel
O Oversikt
D Diverse
B Blog
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

HIT 107 hm=

Bygging av Gardermobaneanlegget: Børke

av Svein Sando

Børke var vindu nr. 2 som publikum kom til. Børke er et landskapsparti beliggende mellom Leirsund og Frogner på Hovedbanen og mellom Leirsund og Lindeberg på Gardermobanen. Elva Leira krysser både Hovedbanen og Gardermobanen på dette stedet.

Hovedbanen har i alt hatt tre forskjellige broer over Leira her. Først lå det en treviadukt på stedet. Den ble erstattet med en jernbro. Brokarene etter denne broen kan ennå beskues på stedet. I en tidlig plan for omlegging av Hovedbanen i forbindelse med Gardermobanen, var det meningen at banen skulle legges tilbake til dette brostedet. En ny Børke bro for Hovedbanen måtte i tilfelle bygges. Det ble det ikke noe av, så nåværende bro er en stålbro fra omkring 1925. Jernbanen ble flyttet noe i den anledning og har en noe mer krokete linjeføring enn den tidligere. Børke bro på modellen er en skalamodell i 1:87 av 1925-broen, helt selvbygget i polestyrenplast. Modellen er mer detaljert på den siden som vender mot publikum enn "baksiden".

Gardermobanen krysser Leira i en dobbelsporet betongbro. Modellen er bygget i tre.

Modellen av Børke bro før den ble montert på anlegget. Brokarene er tilskjærte trestykker som er påsmurt sparkelmasse. Etter at den var tørr, ble den fuktet og fuger innrisset.
Bildet viser det åpne rammeverket mellom de ulike seksjonene Børke-vinduet er bygget opp av. Mellom seksjonene er det montert landsskapskonturer - to identiske festet til hver seksjon. Elvens bunn er på plass og likeledes Børke bro, Hovedbanen. Også bakgrunnskonturen er på plass, men ikke dekorert.
Bildet viser en påbegynt landskapsoverflate bak sporet midt på bildet. Nærmest ligger en rekke 1-2 cm brede pappstrimler. Slike er lagt opp som flettverk i stedet for for eksempel hønsenetting. Oppå dette er lagt avispapirbiter som er påført med tapetklister. En 4-8 lag slike gir en slags pappoverflate som man kan behandle med gips eller direkte med maling og strømateriale.
Bildet viser både flettverk av pappstrimler og pålagt avispapir. Stedet er brostedet for Gardermobanen over Leira. Nærmest er landskapet bygget opp av flate isoporplater fordi det her skal være et plant jorde.
Ovenstående seksjon er her malt ferdig. Elvebunnen er malt slik at det antatt dypeste midtpartien er malt i nærmest sort, mens den avblendes mot oker i kanten. Dette ble imidlertid senere endret fordi fotografier av elva viste at partikkelinnholdet (leire) i elva er så høyt at bunnen overhodet ikke sees, slik at korrekt elvefarve derfor er jevnt lys grå-brun. Den malte elven ble senere dekket med epoxy for å gi den høyglans og struktur. Epoxyen ble lagt på først etter at anlegget var på plass på Infosenteret.
Samme seksjon, sett fra motsatt side, med montert bro og vegetasjon.
Seksjonene i Børke-vinduet ble for det meste bygget på Marienborg der alle seksjonen kunne settes opp på en gang. Bildet er tatt etter at landskapet er "begresset". Inspeksjonslukens plassering sees også. Oppi denne er det laget en landskapsbit som passer nøyaktig inn. Når luket er på plass kamufleres kantene med løst strømateriale. Luken åpnes svært sjelden. Legg merke til det gamle brostedet for Børke bro til venstre for den andre. Skinnene er dessuten tildekket med bred malertape under landskapsarbeidet i denne fasen.
Samme sted, men med noe vegetasjon på plass. Til høyre i bakgrunnen sees øverste del av Brynsbakken og svingen som forbinder Oslo med Lillestrøm skjulte stasjon.
Samme sted og samme dag (juni 1995) sett fra øst. De store trærne ble satt opp først, så fulgte småvegetasjonen. Grantrærne er satt opp i følge forbildet. I bakgrunnen sees ferdige seksjoner. Det viste seg gunstig å lagre seksjonene på høykant. De ble skrudd sammen to og to med avstanddstykker slik at anleggsoverflaten vendte inn. Dermed kunne et seksjonspar håndteres og plasseres uten særlig risiko. De ble trasportert fra Trondheim til Gardermoen i en flyttebil uten noe som helst skade.

Denne artikkelen er vist 15103 ganger

Ett tilfeldig blant 27 MJ-bilder fra anlegg jeg sammen med andre eller alene har vært med på å bygge:
menyadm/pix3/galleri/636-e24200-100829.jpg

I dag 334 treff på mj, og 1299950 totalt siden 28.11.2007 21:52. Dagsgjennomsnitt: 301 treff ·

© Svein Sando - e-post: ssandoerstatt dette bildet med tegnet krøllalfaonline.no               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet p denne nettsiden er underlagt ndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgende foresprsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan fres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1999/2005). Byggingen av Gardermobaneanlegget: Børke. Lastet ned 19.09.2019 fra https://www.sando.co/index.php?vis=240&nid=3

Php-versjon 7.2.22


Valid HTML 4.01!