Anlegg nr.17 (1998-2007) Neradalsbanen

av Svein Sando

Da er vi kommet fram til siste permanente anlegget hjemme. Selve anleggsrommet var ikke på mer enn 3,3 x 2,2 m, og det skulle i tillegg også huse et verksted. Løsningen ble å legge anlegget relativt høyt slik at verkstedet fikk plass under anlegget. 0-nivået ble derfor lagt på 135 cm over gulvet. I tillegg til dette rommet var det en tarm i naborommet på 3,3 x 0,45 m hengende på veggen i kjellerstua bak skyveglass som en stor vitrine.

Anlegget er prosjektert uten konkret forbilde, samtidig som prinsippene skal være "norske". Fra anlegg nr. 12 bruker jeg på nytt store deler av Langlete stasjon, nå kalt "Gnaldal".

Som den innfelte prinsippskissen over viser, skjelnes det mellom driftsmessig sporplan og reell sporplan. Dette er en måte å oppnå en lenger bane enn sporplanen synes å muliggjøre. Driftsmessig ser det ut som dette er en punkt-til-punkt bane, mens det i virkeligheten er en punkt-til-sløyfe bane. Gnaldal gjennomkjøres to ganger, men dels brukes forskjellige spor dels kommer man inn fra ulike spor. Til slutt ender man på Neradal en gang til, men kommer inn fra et annet spor enn man forlot. Dette gir også mulighet for en kort sløyfe a - e - f, men da uten kryssingsmulighet på Gnaldal fordi spor 2 er eneste sporvalg for denne ruten. I en utbyggingsfase før alle hovedsporene er på plass vil dette imidlertid muliggjøre en sammenhengende kjørsel til/fra Neradal. En rundbane som ikke bruker Neradal er også mulig: b - c - d - e. I dette tilfellet vil kryssing på Gnaldal være mulig.

Forarbeidene med anordning av utstillingsmontre i siderommet (kjellerstua) ble påbegynt allerede i 1997. Selve modellbyggingen startet først sommeren 1999 og ved juletider 1999 ble svillene lagt for så godt som hele Neradal st. Det som lot seg bruke fra Langlete på Gnaldal ble montert på samme tid. Bildene nedenfor viser Neradal stasjon slik det så ut ved tusenårsskiftet:

Dette medførte at underlisten som holder skyvevinduene måtte remonteres og plasseres noe lenger opp slik at det ikke skulle være så lett for vinduene å smette ut. I tillegg vil jeg nok også sette inn en strekkstang ved knekken for å hindre at overkant og underkant gaper mer enn de skal. Men jeg må innrømme, et øyeblikk trodde jeg den hendelsen betydde kroken på døra for dette prosjektet.

I starten av 2001 ble alt code 70-spor fra forrige anlegg plukket av de anleggsbitene som var tatt vare på. Dermed ble det tilgjengelig en del halvfabrikata sporveksler. Det "eneste" som gjensto var å spikre skinnedelene fast til svillene. De tre vekslene på neradal lengst til venstre ble montert på denne måten i mars 2001, og sporleggingen startet fra den kanten. 19.mars ble ledningene fra skinnene koblet opp provisorisk, og det første loket, Brimalms type 24b, kunne foreta sin jomfruturen på banen. Hvilken lokmodell! fantastiske kjøreegenskaper ved saktekjøring.

Juli 2001:

Sville- og sporlegging Neradal stasjon:

Svingskivegrav for 20 m skive:

Gnaldal st. sett fra der den løftbare broen skal komme. Oppå sporene ligger Drøia-viadukten, delvis demontert.

Avvikling

Anlegget ble demontert i august 2007. Framdriften på anlegget de seneste årene har vært minimal, og familien ønsket en annen bruk av rommet. Engasjementet i TMJK og tanker rundt å bruke FREMO-systemet i stedet, gjorde at jeg da fant det best å avvikle anlegget, da utsiktene til å komme noe videre med det virker minimale. Oppgavene i NJKs web-avdeling og forskningsavdeling tar mesteparten av fritida.

Denne artikkelen er vist 42750 ganger