Anlegg nr.12: Selsbakk - Ålen
Kap. 6 - Videre skjebne
av Svein Sando
Del 1: Forarbeider
Del 2: Endelig uforming av anlegget
Del 3: Bilder og tekst om og fra byggingen
Del 4: Driftsopplegget
Del 5: Bilder fra anlegget
Del 6: Videre skjebne (denne)
Flytting i 1992 medførte at anlegget
ble demontert og pakket sammen med tanke på å settes opp igjen i ny bolig. Muligheten for
et enormt stort MJ-anlegg bød seg siden nytt bosted var den tidligere bondegården Bugården i Sandefjord med
tilhørende tomme driftsbygninger. Fjøset (181 m2) og stallen (29 m2)
(se bildet til venstre) bød seg fram som mulige lokaler for et modelljernbaneanlegg med
tilhøredne verksted av en helt annen størrelse enn jeg tidligere var beskjeftiget med.
Planleggingen begynte alt flere år før vi flyttet. Planene var gigantomaniske slik dette
eksempelet til venstre viser. Her var det tenkt at Selsbakk-Ålen anlegget (markert rosa
og gult på skissen) skulle inkorporeres som en bit av et større hele. På grunn av
rommets størrelse tenkte jeg meg visse utstillingsmuligheter for allmennheten. Skissen
skjelner nemlig mellom publikumsareale og betjeningsareale.
Av forskjellige grunner ble hele bostedet oppgitt og solgt etter ett år. I ettertid
ser jeg at ressursene til å fullføre et slikt stort anlegg nok ville være over evne i
forhold til tid og penger. Bare bygningen måtte istandsettes for et 5 eller 6-sifret
beløp før noe modellbygging kunne starte. Fjøset inneholdt dessuten krybber og andre
ujevnheter i gulvet støpt i betong. Taket over var helt falleferdig og måtte fornyes
hvis det skulle være trygt å være der.
Ønsket om å bygge et stort anlegg til glede for allmennheten ble imidlertid oppfylt
likevel, men på en helt annen måte enn jeg hadde tenkt meg. Prosjektet med Gardermobanen (GMJ) dukket opp på denne
tiden, og hele rammeverket til den banen ble bygget i denne driftsbygningen, før de ble
sendt med container til verkstedet i neste bosted, 65 mil unna.
Anlegg nr. 12 lå nedpakket i låven nevnt over, og sendt uåpnet videre til neste
bosted. Der ble den liggende fortsatt nedpakket så lenge Gardermobaneprosjektet varte.
Det tok all tid, og interessen for eget anlegg i tillegg til GMJ var ganske laber en tid.
Selv om verkstedet for GMJ teoretisk kunne romme anlegg nr. 12, var familiens krav om en
kjellerstue for ungdommen så overbevisende at plass for anlegg nr. 12 måtte oppgis.
Dermed var det klart for demontering med tanke på å ta vare på det som kunne brukes på
nytt. Nedenstående bilder er fra utpakkingen av anlegget som da hadde vært lagret på flere
steder i seks år. Bare deler av Langlete stasjon ble tatt i bruk på to senere anlegg, i tillegg til broer, bygninger og andre enkeltheter.
Den store Drøiaviadukten har fått nytt liv som en Fremo-modul:
Drøiaviadukten som Fremo-modul, byggeblogg
Denne artikkelen er vist 33836 ganger |