Anlegg nr.12: Selsbakk - Ålen

Kap. 6 - Videre skjebne

av Svein Sando

Del 1: Forarbeider
Del 2: Endelig uforming av anlegget
Del 3: Bilder og tekst om og fra byggingen
Del 4: Driftsopplegget
Del 5: Bilder fra anlegget
Del 6: Videre skjebne (denne)

Flytting i 1992 medførte at anlegget ble demontert og pakket sammen med tanke på å settes opp igjen i ny bolig. Muligheten for et enormt stort MJ-anlegg bød seg siden nytt bosted var den tidligere bondegården Bugården i Sandefjord med tilhørende tomme driftsbygninger. Fjøset (181 m²) og stallen (29 m²) (se bildet til venstre) bød seg fram som mulige lokaler for et modelljernbaneanlegg med tilhøredne verksted av en helt annen størrelse enn jeg tidligere var beskjeftiget med. Planleggingen begynte alt flere år før vi flyttet. Planene var gigantomaniske slik dette eksempelet til venstre viser. Her var det tenkt at Selsbakk-Ålen anlegget (markert rosa og gult på skissen) skulle inkorporeres som en bit av et større hele. På grunn av rommets størrelse tenkte jeg meg visse utstillingsmuligheter for allmennheten. Skissen skjelner nemlig mellom publikumsareale og betjeningsareale.

Av forskjellige grunner ble hele bostedet oppgitt og solgt etter ett år. I ettertid ser jeg at ressursene til å fullføre et slikt stort anlegg nok ville være over evne i forhold til tid og penger. Bare bygningen måtte istandsettes for et 5 eller 6-sifret beløp før noe modellbygging kunne starte. Fjøset inneholdt dessuten krybber og andre ujevnheter i gulvet støpt i betong. Taket over var helt falleferdig og måtte fornyes hvis det skulle være trygt å være der.

Ønsket om å bygge et stort anlegg til glede for allmennheten ble imidlertid oppfylt likevel, men på en helt annen måte enn jeg hadde tenkt meg. Prosjektet med Gardermobanen (GMJ) dukket opp på denne tiden, og hele rammeverket til den banen ble bygget i denne driftsbygningen, før de ble sendt med container til verkstedet i neste bosted, 65 mil unna.

Anlegg nr. 12 lå nedpakket i låven nevnt over, og sendt uåpnet videre til neste bosted. Der ble den liggende fortsatt nedpakket så lenge Gardermobaneprosjektet varte. Det tok all tid, og interessen for eget anlegg i tillegg til GMJ var ganske laber en tid. Selv om verkstedet for GMJ teoretisk kunne romme anlegg nr. 12, var familiens krav om en kjellerstue for ungdommen så overbevisende at plass for anlegg nr. 12 måtte oppgis. Dermed var det klart for demontering med tanke på å ta vare på det som kunne brukes på nytt. Nedenstående bilder er fra utpakkingen av anlegget som da hadde vært lagret på flere steder i seks år. Bare deler av Langlete stasjon ble tatt i bruk på to senere anlegg, i tillegg til broer, bygninger og andre enkeltheter.

Den store Drøiaviadukten har fått nytt liv som en Fremo-modul:

Drøiaviadukten som Fremo-modul, byggeblogg

Denne artikkelen er vist 32890 ganger