Likeverd, inkludering og tilrettelegging. Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning Svein Sandos modelljernbanenettsted :: NJK- og lokbyggerperioden CSS=
toppbanner

Hovedemner

Generelt

Elektrisk

Rullende materiell

Spor

Landskap

Mine MJ-anlegg

Andre MJ-anlegg

FREMO

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikkel
O Oversikt
D Diverse
B Blog
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

HIT 107 hm=

NJK- og lokbyggerperioden 1970-82

menyadm/pix2/52-14601.jpg

av Svein Sando

Byggingen av egne anlegg fikk en midlertid stopp i og med mitt engasjement i den nyopprettede Norsk Jernbaneklubb (NJK) i 1969.

Foreningen hadde overtatt et bortstuet Fleischmannanlegg som ble plassert på Hammersborg skole i Oslo og satt i stand. Dette involverte jeg meg mye i. Dette anlegget er derfor omtalt spesielt her, det såkalte Hammersborganlegget.

Engasjementet i NJK og arbeidet med Hammersborganlegget innebar at jeg møtte andre som var interessert i både jernbaner og modelljernbaner på en helt annen måte enn tidligere. Tilgangen til førstehåndskunnskap om forbildet ble plutselig åpnet opp. Dette innebar en forholdsvis rask interesseforskyvning bort fra Märklin med sine M-skinner og tyske forbilde, over til 2-skinnesystemet og norsk forbilde. Fordi tilgangen på norske kjøpemodeller den gangen var ganske så liten, skjønte jeg fort at her måtte jeg lære meg selvbygging. Dette gjaldt såvel spor og bygninger, som rullende materiell.

Parallelt med arbeidet med Hammersborganlegget og det senere såkalte Modulanlegget (som i sin tur igjen ble til Skåreråsenbanen), skjedde det derfor en utvikling av ferdigheter og metoder innen selvbygging, inspirert både av det store forbildet, NSB, og en god tilgang på byggetegninger fra NSB i kraft av å være tegningsarkivar for NJK. Nedenstående liste viser byggeprosjekter ble igangsatt i perioden 1969-82, dvs i den perioden jeg ikke hadde eget anlegg (med et unntak for anlegg nr.7 som bestod av 1 seksjon, nærmest for et diorama å regne.)

Bildet til øverst viser en del av mine lok i 1982. Fra venstre et uferdig 31a-lok (som delvis skjuler en ikke-selvbygget 63a-maskin), så en ferdig 21c-maskin, og så et mindre ferdige 24a-lok. Lokstallen er også en uferdig stall bygget etter skalategninger fra NSB. Forbildet er Smaalensbanestallen på Oslo S. Den står der den dag i dag, om enn noe ombygget.

Prosjekt Påbegynt Kommentar Illustrasjon
Motorovgn Bmeo 68b 1969 Modell i finer for Märklin. Motorboggi fra lok 3072 (DB V100). Aldri fullført helt. iBMEO68B.jpg (4155 bytes)
Ellok El 5 1969 Kun en motorboggi ble påbegynt. Motor fra Märklin 3000 ble forsøkt anvendt. Denne ble anordnet ved å sage bort det meste av støpegodset. I dag gremmer jeg meg over slik vandalisme med en Märklin 3000 fra 1958 med 2 separate frontlyspærer (før "fiber"optikkens tid). Denne vekselstrømsmotoren skulle brukes på likestrøm vha dioder.  
Damplok 31a 1970 Helt selvbygget i messing bortsett fra hjulganger og motor. Flere motorer ble prøvd, bl.a. den ovennevte fra Märklin 3000. I dag står det en kannemotor i den. Loket er ikke fullført, men er kjørbar. Førerhus og detaljer mangler. Tenderen er fullført.
Damplok 32a 288 1971 i288.jpg (4994 bytes) Ombygget fra Fleischmann 1350 (DB BR 24), dvs bare hjul, sylindre og motor brukt. Overstellet bygget i tre og papp. Fullført. Brukt på Hammersborganlegget men stjålet. Omtalt i På Sporet nr.6 s.14. 32a 288 på Hammersborganlegget
Damplok 21c 371 1972 Opprinnelig en kraftig ombygging av Fleischmann 1351 i371d.jpg (2971 bytes) (DB BR55) med drift på tenderen. Begge har tre-akslet tender, og tenderen ble defor ombygget (forkortet) for å sikre framdrift på den måten. Ombyggingen lot seg gjøre, men man måtte ha så stor kullhaug på tenderen at det så unaturlig ut. På maskinen er ramme og drivhjul tatt fra Fleischmann-modellen. Ny smekker tender ble bygget etter skalategninger. Motoren (en Maxon kannemotor) ble fortsatt plassert i tenderen, men med kardangdrift til et snekkedrev på et av drivhjulene på maskinen. Modellen ble fullført etter ca 4 års byggetid. Byggematerialet er i hovedsak messing. i371c.jpg (7245 bytes)
Damplok 24b 1977 Helt selvbygget unntatt hjulganger som er av P4-standarden med full fjæring. Messing. Ikke helt fullført, men mer framskredet enn type 31a over. Saktegående slik godstogslok skal være, men kanskje litt for saktegående. Også her ble motoren med svinghjul plassert i tenderen med selvlaget karadangaksel som kraftoverføring til maskinens drivhjul. i24b.jpg (6932 bytes)
Kassevogn L 1978 Helt selvbygget unntatt skrukobbel og buffere. Også stjernehjulene selvbygget. Egen artikkel i På Sporet nr.18 s.27 om dette. Vognen er mest til pynt da den har elendige kjøreegenskaper antagelig pga svært lav vekt. Materiale: messing rammeverk og andre metalldeler som på forbildet, resten tre. menyadm/pix2/iL15605.jpg (7188 bytes)
Smalsporet damplok type VI 1980 Helt selvbygget. N-skala motor. Ganske fullført. Kjørbar. iHygeia2.jpg (8639 bytes)

Ett anlegg ble imidlertid bygget (eller påbegynt) i denne perioden. Det var den ene seksjonen av et større prosjekt der deler av Østfoldbanen ved Ljan skulle gjenskapes med samme detaljeringsgrad og norskhet som de rullende modellene jeg puslet med på 70-tallet. Anlegget ble nummer 7 i rekka.


Denne artikkelen er vist 15990 ganger

Ett tilfeldig blant 27 MJ-bilder fra anlegg jeg sammen med andre eller alene har vært med på å bygge:
menyadm/pix3/galleri/98263.jpg

I dag 266 treff på mj, og 1342447 totalt siden 28.11.2007 21:52. Dagsgjennomsnitt: 305 treff ·

© Svein Sando - e-post: ssandoerstatt dette bildet med tegnet krøllalfaonline.no               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet p denne nettsiden er underlagt ndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgende foresprsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan fres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2000/2005). NJK- og lokbyggerperioden. Lastet ned 12.12.2019 fra https://www.sando.co/index.php?vis=217&nid=3

Php-versjon 7.2.25


Valid HTML 4.01!