toppbanner

Hovedemner

Generelt

Elektrisk

Rullende materiell

Spor

Landskap

Mine MJ-anlegg

Andre MJ-anlegg

FREMO

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikkel
O Oversikt
D Diverse
B Blog
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering

Viadukten

Modelljernbaner?

Helt fra vi er barn er vi fascinert av modeller og miniatyrer. Kanskje handler det om at vi som små mennesker i et stort kosmos kan beherske og kontrollere og få oversikt over en liten del av den, i modellene gjenskapt håndterbare for hånden og fantasien.

Modeller og små kopier av tog som leketøy for små og store barn går drøyt hundre år tilbake i tiden, altså nesten like lenge som det har eksistert jernbaner. I Norge var det for alvor i etterkrigstiden at modelljernbaner, eller elektrisk tog som vi kalte det da jeg var guttunge, ble populært for et bredere lag av befolkningen. Dette var en teknisk leke som appellerte til de fleste gutter og ungdommer på 50- og 60-tallet, før de fikk skarp konkurranse av racerbilbaner. Senere har ikke minst datarelaterte produkter erobret de unges sinn.

Modelljernbaner er i dag mye mer enn en leke for gutter i alle aldre. Det tekniske nivået er etter hvert blitt så avansert at begrepet ’leke’ passer bare på en mindre del av sortimentet. Man kan få håndlagede modeller til et femsifret kronebeløp, og disse er ofte så skjøre at de har best av å stå beskyttet bak glass. Innslaget av elektronikk og databehandlingen er også stadig mer påfallende. Samtidig kan interessen for modeller av jernbanerelaterte ting utøves for en billig penge og med lavt teknologisk nivå dersom man er nevenyttig og oppfinnsom nok. Muligheten for selvbygging er også stor.

Dette er mulig fordi modelljernbanehobbyen inneholder så mange fasetter og nisjer at jeg tror man skal lete lenge etter for å finne en hobby som er så allmenndannende som modelljernbanehobbyen, eller MJ som vi gjerne forkorter det til. MJ begrenser seg nemlig ikke til modeller av lokomotiver og vogner. Hele jernbanemiljøer gjenskapes i miniatyr, og omkring jernbanemiljøet skal det gjerne være landskap og annen bebyggelse. Modellene er gjerne kjørbare, slik at det kan drives trafikk på banen, og den skal helst utføres på samme måte som ved de virkelige jernbaner, enten det er dagens trafikk man gjenskaper eller slik man drev jernbaner for 20 eller 50 eller 100 år siden.

Bildet over viser også en sosial side ved denne hobbyen. Det er fra et såkalt FREMO-treff. Deltagerne bringer med seg deler av MJ-anlegg som blir satt sammen til ett stort sammehengende anlegg. Så kjøer man tog i tre dager til ende etter realistiske togruter. Noen er lokførere, andre betjener stasjonene og søer for sikker togframføring slik man gjorde det før fjernstyringens tid.

Det allmenndannende aspektet kan vises ved å se på alle de fagområdene som det kan være ønskelig å utvikle dersom man vil berherske modelljernbanekunsten fullt ut: finmekanikeren, elektrikkeren, dataingeniøren, snekkeren, maleren, modelløren, skulptøren, dekoratøren, iscenesetteren, historikeren, byplanleggeren, arkitekten, geologen, logistikeren, lokføreren, m.fl. Var det noen som snakket om en smal hobby? Hobbyens almenndannende side oppdaget jeg ganske tidlig. I 1968 skrev jeg som 17-åring teksten nedenfor på min fars gamle Remington Noiseless skrivemaskin, mens jeg bygde mitt sjette MJ-anlegg.

Nettstedet

Jeg har valgt å kalle denne seksjonen av mitt nettsted for ”viadukten”. Ordet kommer fra latin og betyr det som fører (ducere) en vei (via). Jernbanen har mange viadukter som fører banen over en elv eller et dalsøkk. I overført betydning tenker jeg nettopp på MJ-hobbyens allmenndannende karakter som ved å praktisere og øve seg i dette spekteret av fag og ferdigheter også blir ført ut i livet med alle dets mangfoldigheter av krav. Ved å praktisere denne hobbyen får man som bonus i tillegg til det å ha noe spennende og kreativt å drive med, også en ballast til å mestre mange ting som livet krever av en av både praktiske og mer intellektuelle utfordringer.

Selv har jeg vært fascinert av nettopp jernbaneviadukten og jernbanebroene, og har bygget mange av de i modell. Her er bilder av et knippe av disse modellene.


Lysakerviadukten 1872-1915 (smalt spor)


Sidespenn Døvikfoss 1866-1909 (smalt spor)


Bro over Leirelva ved Selsbakk, bygget 1915


Bro over Gaula ved Støren, bygget 1951


Drøiaviadukten 1877-1926

Ett tilfeldig blant 27 MJ-bilder fra anlegg jeg sammen med andre eller alene har vært med på å bygge:
menyadm/pix3/galleri/e13402.jpg

I dag 175 treff på mj, og 813056 totalt siden 28.11.2007 21:52. Dagsgjennomsnitt: 234 treff ·

© Svein Sando - e-post: ssandoerstatt dette bildet med tegnet krøllalfaonline.no
Startside · Start page (Eng.) ·    

Valid HTML 4.01!