Semaforen

Velkommen til mitt nettsted om jernbaner.

Jernbaner er en av modernitetens viktigste oppfinnelser, og vårt moderne samfunn ville neppe utviklet seg så raskt hadde det ikke vært for dette transportmiddelet. Det oppstod som en av de tidligste fruktene av Isaac Newtons klassiske fysikk og James Watts dampmaskin. Den mest fullkomne praktiske mekaniserte løsningen på Newtons bevegelseslover, er et transportmiddel som går mest mulig rettlinjet, med minst mulig stigning/fall og med minst mulig friksjon mot underlaget. Stålhjul mot stålskinner på en rettlinjet horisontale bane ligger nær opp til denne ideelle løsningen. Nå er ikke jernbaner hverken rettlinjede eller horisontale, og i hvert fall ikke i Norge, men dette er likefullt idealet når jernbaner anlegges.

Jernbanen ble det transportmiddelet som den nye industrien trengte for å frakte råvarer og produkter mellom produksjonsteder, råvarekildene og markedene. Det gjorde at man ikke lenger var avhengig av vannveier for transport av tunge ting, og medførte også stedvis en radikal nedsatt transporttid, noe som blant annet muliggjorde frakt av ferske matvarer på en helt annen måte enn tidligere. Med et stadig mer utbygget jernbanenett, ble det også behov for å samordne klokka både av togframføringsmessige grunner og for at folk skulle møte opp til togene på riktige tidspunkter. Tidligere var klokka bestemt av den lokale soltid. Nå måtte det standardiseres og verden ble oppdelt i tidssoner.

Verdens første egentlig jernbane ble åpnet i 1825 mellom Liverppol og Manchester. Norge fikk sin første lokomotivjernbane i 1854. Til omtrent første verdenskrig fortsatte jernbanen å være det moderne samfunns fremste transportmiddel til lands og hadde nærmest monopolstatus. Så kom bilen og flyet. Den første konkurrerte på mobilitet, den andre på hastighet. Men ingen av de utnytter Newtons bevegelseslover på samme måten, så jernbanen forsetter å være uovertruffent når det gjelder å frakte store mengder personer eller gods. Sikkerhetsmessig og miljømessig har også jernbanen et fortrinn, dersom systemet blir brukt på en riktig måte.

Semaforen

En semafor var på jernbanen forløperen for dagens lyssignaler. Ved ulike stillinger på semaforens vinger kunne man signalisere om tog kunne kjøre eller ikke, evt. også litt om hastighet eller hvordan togveien rett forut var. De avbildede semaforen er den siste typen av slike som ble innstallert ved NSB, nemlig et anlegg fra ca 1922, muligens det på Tøyen stasjon. Det var av tysk fabrikat og ligner mye på standard tyske semaforsignaler. Før dette var det innstallert en rekke semaforanlegg av enklere, mer nasjonal type. Fra 1924 ble imidlertid alle nye signalanlegg bygget utelukkende som lyssignaler.

Ordet 'semafor' kommer fra det greske 'semeion' som betyr tegn og verbet 'pherein', å bære. En sema-for er derfor noe som bærer tegn. Når det står i Bibelen at Jesus gjorde tegn og under, så er det ordet 'semeion' som er brukt. Et tegn henviser til noe annet enn seg selv. Det symboliserer noe utover tegnet selv. Slik er det med semaforene på jernbanen også. At en vinge står rett ut, betyr ikke ikke noe annet enn (non aliud) at den står rett ut, men at tog ikke får passerer en semafor med en slik vingestilling. Er derimot vingen hevet opp, like som man hever en bom, så kan tog passere semaforen - linjen er klar! Det kunne handle om liv eller død om lokføreren respekterte semaforens tegn eller ikke.

Slik sett står mine nettsteder på en måte i opposisjon til hverandre. Det ene, "Non Aliud", understreker at noe er rett og slett det det er, mens den andre (denne), Semaforen, sier at betydningen ligger ikke det man ser, men i noe helt annet. Men da må man kunne koden, man må vite hva tegnet skal tydes som. Kanskje burde de to nettstedene byttet navn? ...

Bildet i toppbanneret er tatt ved Aglo i nærheten av Langstein stasjon på Hell-Sunnanbanen i Nord-Trøndelag.

Mine nettsider om modelljernbane er fra i dag 29.11.07 skilt ut som eget nettsted: Viadukten.

Teknisk

Nettstedet er bygget opp rundt en database. Det gir visse fordeler fordi man da lett kan søke i tekstene, men ikke minst også forat tekstene skal framstå på en enhetlig grafisk måte. For hver visning av en tekst er det en standard måte med alle menyer intakt. I tillegg kan man velge fire utskriftsvennlige måter der toppbanneret og sidemenyen er fjernet:

1. Arial, dvs som standard men uten menyer
2. Stor, med større teksttyper til for eksempel bruk på videokanon hvor de andre visningsmåtene blir for knudrete.
3. Times, som mange mener er en bedre papirskrift.
4. Times luftig, med linjeavstand halvannen.

For å bruke nettstedet klikker du på en av de ønskede stikkordene i venstre marg.

Svein Sando, 29. nov. 2007, rev. 1.4.2012