NJK- og lokbyggerperioden 1970-82

av Svein Sando

Byggingen av egne anlegg fikk en midlertid stopp i og med mitt engasjement i den nyopprettede Norsk Jernbaneklubb (NJK) i 1969.

Foreningen hadde overtatt et bortstuet Fleischmannanlegg som ble plassert på Hammersborg skole i Oslo og satt i stand. Dette involverte jeg meg mye i. Dette anlegget er derfor omtalt spesielt her, det såkalte Hammersborganlegget.

Engasjementet i NJK og arbeidet med Hammersborganlegget innebar at jeg møtte andre som var interessert i både jernbaner og modelljernbaner på en helt annen måte enn tidligere. Tilgangen til førstehåndskunnskap om forbildet ble plutselig åpnet opp. Dette innebar en forholdsvis rask interesseforskyvning bort fra Märklin med sine M-skinner og tyske forbilde, over til 2-skinnesystemet og norsk forbilde. Fordi tilgangen på norske kjøpemodeller den gangen var ganske så liten, skjønte jeg fort at her måtte jeg lære meg selvbygging. Dette gjaldt såvel spor og bygninger, som rullende materiell.

Parallelt med arbeidet med Hammersborganlegget og det senere såkalte Modulanlegget (som i sin tur igjen ble til Skåreråsenbanen), skjedde det derfor en utvikling av ferdigheter og metoder innen selvbygging, inspirert både av det store forbildet, NSB, og en god tilgang på byggetegninger fra NSB i kraft av å være tegningsarkivar for NJK. Nedenstående liste viser byggeprosjekter ble igangsatt i perioden 1969-82, dvs i den perioden jeg ikke hadde eget anlegg (med et unntak for anlegg nr.7 som bestod av 1 seksjon, nærmest for et diorama å regne.)

Bildet til øverst viser en del av mine lok i 1982. Fra venstre et uferdig 31a-lok (som delvis skjuler en ikke-selvbygget 63a-maskin), så en ferdig 21c-maskin, og så et mindre ferdige 24a-lok. Lokstallen er også en uferdig stall bygget etter skalategninger fra NSB. Forbildet er Smaalensbanestallen på Oslo S. Den står der den dag i dag, om enn noe ombygget.

Prosjekt	Påbegynt	Kommentar	Illustrasjon
Motorovgn Bmeo 68b	1969	Modell i finer for Märklin. Motorboggi fra lok 3072 (DB V100). Aldri fullført helt.
Ellok El 5	1969	Kun en motorboggi ble påbegynt. Motor fra Märklin 3000 ble forsøkt anvendt. Denne ble anordnet ved å sage bort det meste av støpegodset. I dag gremmer jeg meg over slik vandalisme med en Märklin 3000 fra 1958 med 2 separate frontlyspærer (før "fiber"optikkens tid). Denne vekselstrømsmotoren skulle brukes på likestrøm vha dioder.
Damplok 31a	1970	Helt selvbygget i messing bortsett fra hjulganger og motor. Flere motorer ble prøvd, bl.a. den ovennevte fra Märklin 3000. I dag står det en kannemotor i den. Loket er ikke fullført, men er kjørbar. Førerhus og detaljer mangler. Tenderen er fullført.
Damplok 32a 288	1971	Ombygget fra Fleischmann 1350 (DB BR 24), dvs bare hjul, sylindre og motor brukt. Overstellet bygget i tre og papp. Fullført. Brukt på Hammersborganlegget men stjålet. Omtalt i På Sporet nr.6 s.14.
Damplok 21c 371	1972	Opprinnelig en kraftig ombygging av Fleischmann 1351 (DB BR55) med drift på tenderen. Begge har tre-akslet tender, og tenderen ble defor ombygget (forkortet) for å sikre framdrift på den måten. Ombyggingen lot seg gjøre, men man måtte ha så stor kullhaug på tenderen at det så unaturlig ut. På maskinen er ramme og drivhjul tatt fra Fleischmann-modellen. Ny smekker tender ble bygget etter skalategninger. Motoren (en Maxon kannemotor) ble fortsatt plassert i tenderen, men med kardangdrift til et snekkedrev på et av drivhjulene på maskinen. Modellen ble fullført etter ca 4 års byggetid. Byggematerialet er i hovedsak messing.
Damplok 24b	1977	Helt selvbygget unntatt hjulganger som er av P4-standarden med full fjæring. Messing. Ikke helt fullført, men mer framskredet enn type 31a over. Saktegående slik godstogslok skal være, men kanskje litt for saktegående. Også her ble motoren med svinghjul plassert i tenderen med selvlaget karadangaksel som kraftoverføring til maskinens drivhjul.
Kassevogn L	1978	Helt selvbygget unntatt skrukobbel og buffere. Også stjernehjulene selvbygget. Egen artikkel i På Sporet nr.18 s.27 om dette. Vognen er mest til pynt da den har elendige kjøreegenskaper antagelig pga svært lav vekt. Materiale: messing rammeverk og andre metalldeler som på forbildet, resten tre.
Smalsporet damplok type VI	1980	Helt selvbygget. N-skala motor. Ganske fullført. Kjørbar.

Ett anlegg ble imidlertid bygget (eller påbegynt) i denne perioden. Det var den ene seksjonen av et større prosjekt der deler av Østfoldbanen ved Ljan skulle gjenskapes med samme detaljeringsgrad og norskhet som de rullende modellene jeg puslet med på 70-tallet. Anlegget ble nummer 7 i rekka.

Denne artikkelen er vist 43707 ganger