CSS: F�rst basic/ses.css, dernest basic/ses-paged.css

Jernbanefotografering

Når jeg kaller meg selv jernbanefotograf, så mener jeg ikke med det noe mer enn at jeg har fotografert jernbaner (og annet) siden 1966. Jeg har ingen fagutdanning som fotograf og er derfor en amatør på feltet, men kanskje vi noen ville kalle meg en kompetent amatør. I hvert fall har noen tidvis likt bildene mine så pass godt at de har betalt for de.

Mange av bildene mine finnes på dette nettstedet. På denne nettsiden vil jeg i første omgang fortelle litt om utstyret jeg har brukt siden 1966.

Fotografiapparatene

Det hele startet med at jeg kjøpte mitt første kamera for penger jeg fikk til konfirmasjon i mai 1966. Siden er det i alt blitt seks kameraer, tre analoge og tre digitale. Jeg har fortsatt alle seks og de virker alle sammen, om enn ikke som når de var nye.

MerkeModellAnskaffetTypeObjektiv(er)
VoigtländerVitoret1966Analogt 35 mm50 mm
KonicaAutoreflex T1970Analogt 35 mm35 mm, 85 mm
KonicaAutoreflex T41979Analogt 35 mmfelles med Autoreflex T
CanonIxus2001Digitalt 2,1 Mpx5,4-10,8 mm
CanonPowershot 95A2004Digitalt 5 Mpx7,8-23,4 mm
CanonEOS 400D2006Digitalt 10,5 Mpx18-250 mm Tamron

Her følger bilder av disse seks kameraene, sammen med litt rekvisita, særlig lagringsmedium, som var typiske for perioden disse kameraene var i full bruk.

Voigtländer Vitoret

Konica Autoreflex T

Konica Autoreflex T4

Canon Ixus 2,1 Mpx

Canon Powershot A95 5 Mpx

Canon EOS 400D 10 Mpx

Noen jernbanebilde-kategorier

Typebilde

Med 'typebilde' forstår jeg et bilde av en jernbanerelatert gjenstand der formålet er først og fremst å dokumentere gjenstanden, som typisk er et lokomotiv eller en vogn. Det klassiske typebildet er tatt i litt vinkel fra siden slik at man ser mest av langsiden og litt av endesiden, belysningen er dempet og det er ingen andre forstyrrende elementer verken foran eller bak loket eller vogna.

Eksempel på et relativt brukbart typebilde av Di 4.652

Togbilde

Med 'togbilde' forstår jeg et bilde av et tog, gjerne på linjen (utenfor stasjon) der materiellet ikke tar for stor plass på billedflaten, dvs der vi ser hvordan toget, som helst er i bevegelse, er i forhold til omgivelsen, typisk i forhold til naturen. Etter min mening bør et bilde av tog i fart alltid ha luft foran seg i billedflaten slik at toget på en måte har et sted å kjøre.


Denne artikkelen er vist 20402 ganger

© Svein Sando               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2008). Jernbanefotografering. Lastet ned 11.10.2024 fra https://www.sando.co/index.php?vis=263&nid=2

Php-versjon 7.4.33