Järnvägen 150 år 2006 - del 2
Oslo - Gävle 8.9.06
Grorud
Fordi det var trangt med sporplass på Oslo S om morgenen (dette var en fredag), måtte vi starte turen på Grorud stasjon. Samme helg var det to andre NMT-oppdrag, og et annet NMT tog trukket av El 11.2107 ankom omtrent samtidig til plattformen fra Grorud verksted, for ganske straks å skifte retning og fortsette mot Oslo. Bildet viser de to NMT-togene side om side; vårt tog til venstre.
Bakerst i vårt tog gikk salongvognen 118 fra 1923 med den karakteristiske store åpne endeplattformen som rommer mange mennesker. Denne ble flittig brukt på turen av folk som enten ville ta seg en røyk eller av de som ville fotografere bakover mens toget gikk.
Kil
Kil er et stort jernbaneknutepunkt nord-vest for Karlstad. I Kil kommer det fem baner inn. På bildet ser vi tre av de. Til venstre banen som går sydover mot Åmål og Göteborg (opr. Bergslagernas jernvägar - B.J.), i midten linjen fra Charlottenberg som vi kjørte på (Nordvestra stambanan), og til høyre linjen fra Torsby (opr. Kil-Fryksdalens Järnväg (1914), senere en del av B.J.):
|
|
I den andre enden av Kil st fortsetter Nordvestra stambanen til Karlstad og Laxå, og den tidligere Bergslagernas jernvägar til Deje, Ludvika og Falun. Vårt tog fortsatte den veien, helt til Ludvika.
Hällefors og Bredsjö
På strekningen Kil - Ställdalen kjørte vi på en strekning som til daglig bare traffikeres av godstog og som
har manuel togframføring. Vi fikk et lengre stopp på Hällefors, dels for kryssing, dels fordi et godstog dro videre rett foran oss da vi kom, og det er litt avstand mellom de betjente stasjonene på denne strekningen på grunn av mangel på fjernstyring.
På bildet står vi på Hällefors og vi fikk lov til å strekke litt på beina. Borgersen & sønn fotograferer toget, mens
Glomnes fotograferer nummerskiltet til vår trekkraft hele dagen, loket Ma 828 (TGOJ, langtidsutleid til Kalmar veterantåg):
For vår skyld ble stasjonen Bredsj&oum; betjent, for første gang på mangfoldige år. Den fungerte kun som blokkpost, da det ikke var mulig med ordinær kryssing lengre. Stasjonsmesteren skulle vi møte igjen dagen etter som befalhavere på Ockelbo stasjon.
Grängesberg
Vi kjørte på Bergslagsbanen, men på stasjonen Ställdalen skiftet vi over til tidligere TGOJ (Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösunds Järnvägar) for vi skulle besøke GrängesBergsBanornas Järnvägsmuseum som ligger på den nedlagte malmbanegården i Grängesberg. Mellom Ställdalen og Grängesberg gikk det to baner side om side, og det gjør det fortsatt selv om begge banene er blitt overtatt av staten (Banverket). Bildet viser avgreningen til museet og Bergslagsbanan til høyre. Vi ble trukket inn av et diesellokomotiv, da strømmen i kontaktledningen var slått av på museumsområdet.
Dieselloket som trakk oss inn, TGOJ T23 126, var opprinnelig smalsporet.
Lokstallen med svingskiva er sentral i samlingen. For anledningen hadde de trukket ut det ene av verdens to eksisterende vellykkede dampturbinlokomotiver, TGOJ 71. Nummer 73 av samme type stod i en av de andre cellene.
Storvik
Siste lengre stopp på første dag på vår reise, skjedde i Storvik. Der krysset vi og ble forbikjørt, mens noen gikk på perrongen og andre inntok sin middag i spisevognen 119.
Green Cargo-godstog trukket av en Rc4 krysset vi med....
... mens man spiste i 119 og Vossebanekonduktøren Egil Sandal strener forbi....
... og fortsatt var det Ma 828 som trakk oss.
Denne artikkelen er vist 26148 ganger |