basic/banner2.jpg

Hovedemner

Allment om jernbane

Jernbanehistorie

Baner

Lok & vogner

Tog

Jernb. og samfunnet

Jernbanebilder

Diverse

Hus og byer

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikler
O Oversikter, tabeller
D Diverse
L Lenker
P Nettportal
S Sitater
F Forskning
G Grublerier og notater
B Bilder
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Anlegg nr.17 (1998-2007) Neradalsbanen

av Svein Sando

Da er vi kommet fram til siste permanente anlegget hjemme. Selve anleggsrommet var ikke på mer enn 3,3 x 2,2 m, og det skulle i tillegg også huse et verksted. Løsningen ble å legge anlegget relativt høyt slik at verkstedet fikk plass under anlegget. 0-nivået ble derfor lagt på 135 cm over gulvet. I tillegg til dette rommet var det en tarm i naborommet på 3,3 x 0,45 m hengende på veggen i kjellerstua bak skyveglass som en stor vitrine.

plan.jpg (118700 bytes)

Anlegget er prosjektert uten konkret forbilde, samtidig som prinsippene skal være "norske". Fra anlegg nr. 12 bruker jeg på nytt store deler av Langlete stasjon, nå kalt "Gnaldal".

Som den innfelte prinsippskissen over viser, skjelnes det mellom driftsmessig sporplan og reell sporplan. Dette er en måte å oppnå en lenger bane enn sporplanen synes å muliggjøre. Driftsmessig ser det ut som dette er en punkt-til-punkt bane, mens det i virkeligheten er en punkt-til-sløyfe bane. Gnaldal gjennomkjøres to ganger, men dels brukes forskjellige spor dels kommer man inn fra ulike spor. Til slutt ender man på Neradal en gang til, men kommer inn fra et annet spor enn man forlot. Dette gir også mulighet for en kort sløyfe a - e - f, men da uten kryssingsmulighet på Gnaldal fordi spor 2 er eneste sporvalg for denne ruten. I en utbyggingsfase før alle hovedsporene er på plass vil dette imidlertid muliggjøre en sammenhengende kjørsel til/fra Neradal. En rundbane som ikke bruker Neradal er også mulig: b - c - d - e. I dette tilfellet vil kryssing på Gnaldal være mulig.

prinsipp.gif (29245 bytes)

Forarbeidene med anordning av utstillingsmontre i siderommet (kjellerstua) ble påbegynt allerede i 1997. Selve modellbyggingen startet først sommeren 1999 og ved juletider 1999 ble svillene lagt for så godt som hele Neradal st. Det som lot seg bruke fra Langlete på Gnaldal ble montert på samme tid. Bildene nedenfor viser Neradal stasjon slik det så ut ved tusenårsskiftet:

ia17a.jpg (10226 bytes) ia17b.jpg (12225 bytes)

Ingen ting ble gjort i år 2000. På høsten skjedde det dessuten noe som kunne endt i en katastrofe. Min sønn satt i en sofa under monteren på veggen, og tok tak i underkant av den når han skulle reise seg, med den følge at skyveglassene mistet sin toppkant og fire glassvinduer falt ut og over han. Heldigvis knustes de ikke, men det ene skyveglasset ene traff ham i hodet med hjørnet slik at han neste svimet av og blødde mye. Heldigvis gikk det bra.

Dette medførte at underlisten som holder skyvevinduene måtte remonteres og plasseres noe lenger opp slik at det ikke skulle være så lett for vinduene å smette ut. I tillegg vil jeg nok også sette inn en strekkstang ved knekken for å hindre at overkant og underkant gaper mer enn de skal. Men jeg må innrømme, et øyeblikk trodde jeg den hendelsen betydde kroken på døra for dette prosjektet.

I starten av 2001 ble alt code 70-spor fra forrige anlegg plukket av de anleggsbitene som var tatt vare på. Dermed ble det tilgjengelig en del halvfabrikata sporveksler. Det "eneste" som gjensto var å spikre skinnedelene fast til svillene. De tre vekslene på neradal lengst til venstre ble montert på denne måten i mars 2001, og sporleggingen startet fra den kanten. 19.mars ble ledningene fra skinnene koblet opp provisorisk, og det første loket, Brimalms type 24b, kunne foreta sin jomfruturen på banen. Hvilken lokmodell! fantastiske kjøreegenskaper ved saktekjøring.

Juli 2001:

Sville- og sporlegging Neradal stasjon:

ix0020.jpg

Svingskivegrav for 20 m skive:

ix0016.jpg

Gnaldal st. sett fra der den løftbare broen skal komme. Oppå sporene ligger Drøia-viadukten, delvis demontert.

ix0021.jpg

Avvikling

Anlegget ble demontert i august 2007. Framdriften på anlegget de seneste årene har vært minimal, og familien ønsket en annen bruk av rommet. Engasjementet i TMJK og tanker rundt å bruke FREMO-systemet i stedet, gjorde at jeg da fant det best å avvikle anlegget, da utsiktene til å komme noe videre med det virker minimale. Oppgavene i NJKs web-avdeling og forskningsavdeling tar mesteparten av fritida.


Denne artikkelen er vist 44938 ganger

Ett tilfeldig blant 106 jernbanebilder jeg har fotografert selv:
menyadm/pix2/galleri/p1894.jpg

I dag 1942 treff på ses-jernbane, og 5892756 totalt siden 09.05.2004 11:49. Dagsgjennomsnitt: 783 treff ·

© Svein Sando               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2000/2008). #17 - Neradalsbanen. Lastet ned 14.12.2024 fra https://www.sando.co/index.php?vis=232&nid=2

Php-versjon 7.4.33


Valid HTML 4.01!