Anlegg nr. 9 (1982-83): Dillum-Revsjøbanen (DRB)

av Svein Sando

Egentlig var Dillum-Revsjøbanen et naivt prosjekt. Jeg kom til Elverum og bosatte meg for første gang i mitt liv en enebolig, og den hadde full kjeller med et disponibelt rom som nærmest ropte etter å ble møblert med en modelljernbane. I bagasjen hadde jeg to seksjoner fra det forrige anlegget. Problemet var at de var 4 meter lange når oppstilt, mens dette rommet egentlig ikke var større enn 3,5 x 3 meter. Rommet ved siden av var imidlertid tilknyttet med en bred åpning i veggen, ikke en dør. Ved å plassere de to gamle seksjonene litt inn i naborobbet, kunne jeg få plass til dem og samtidig en mengde andre seksjoner slik tegningen til venstre viser.

Det må sies at jeg hadde det tidsmessig ganske romslig dette året, så muligheten for å få bruke tid til egen større modelljernbane, en drøm jeg hadde hatt i årevis, var innen rekkevidde. Problemet var bare at vi bodde i en tjenestebolig og jeg visste at vi skulle der for bare 12 måneder. Så hvorfor jeg da tok sjansen på å konstrure en bane som til de grader var spesialtilpasset akkurat dette rommet, fatter jeg ikke i dag. Jeg tenkte nok at nye boliger nok vil inneholde nye rom, som til og med var større. 3 x 3,5 er tross alt ikke så mye. Der var jeg imidlertid alt for naiv, og gang på gang har jeg erfart at banen jeg hadde med meg måtte bygges om, helt eller delvis. Men så er det kanskje veien som er målet med denne hobbyen, og da gjør det ikke så mye når det kommer til stykke.

Banen ble tegnet og det ble laget en modell i 1:10 av den, slik bildet til høyre viser. Modellen viser at partiet ved Drølmen fikk en veldig steil og høy skrent med banen til Revsjø på toppen. En slik tredimensjonal modell avslører ting man ikke ser så godt på en 2-dimensjonsla tegning. Sporplanen ble derfor endret slik at denne høydeforskjellen ble redusert. Sporet om Kvalmedalen ble resultatet av denne omleggingen som legger en omgang lavere enn utgangspunktet på Dillum i stedet for at banen bare gikk oppover i høyden.

I løpet av en gressenkehelg ble rammeverket for resten av banen satt opp. Kona stussa litt når hun mandag morgen gikk av vakt og oppdaget at kjellern var forvandlet. Utover året ble det bygget baneunderlag som dekket ca 70% av behovet, men skinneleggingen kom ikke så langt, før jeg måtte pakke hele banen sammen og flytte til nytt sted. Anlegget er godt beskrevet og vist i en artikkel i På Sporet nr.36. En faksimile av artikkelen er lagt ut på På Sporets side over artikkelfaksimiler, så jeg henviser derfor til dette. Jeg har prøvd å vise litt andre bilder her enn i den artikkelen, men noe overlapp er det blitt.

	Anleggsbygging medfører gjerne litt rot oppå anlegget, i alle fall så lenge detaljeringen med mennesker og vegetasjon har begynt. De moderne B3-vognene er egentlig litt malplassert.
	Her har jeg snudd meg 90 grader i forhold til den over. Den store lokstallen er under bygging (det er den ennå, 18 år senere). Forbildet er Sydbanestallen på Oslo Ø, litt endret. Fult reisverk med takstoler slik forbildet har det. Teglplater fra Plasticard, med støpjernsvinduer av etset messing, se nedenfor:
	Lokstallens støpjernsvinduer i fire faser. Fra venstre: 2-sidig etsefilm, halvetset produkt, gjennometset produkt, og vinduene tatt ut og klare til maling.
	Lokstallen fra en noe annen vinkel og med ferdige og uferdige lok i og utenfor.
	Godshuset på Dillum er bygget etter et tilsvarende på Såner stasjon, Østfoldbanen som forbilde. Det er riktignok forlenget 50%. Også det ble bygget med fullt reisverk og takstoler etter mønster fra forbildet.
	Detalj av full 3-skinne veksel i Dillums vestre del. Ganske komplisert, men fullt kjørbar.
	Enda et bilde av selvbyggeveksler, helt tilpasset det lokale behov.
	En tilsvarende, skjønt noe enklere 3-skinne veksel i motsatt ende av Dillum. Loket er en ikke helt fullført modell av den smalsporede "Hygeia", type VI. Listene mellom sporene til høyre er fundament for en mellomplattform av tre.
	Det var når jeg drev med dette anlegget, at jeg fant ut at det både var gøy å bygge broer og heller ikke så vanskelig å få til. Særlig trebroer laget av listverk eller rundfreste pinner ble nærmest en spesialitet. For smalsporbanen bygde jeg en peleåksbro etter tegninger fra den som stod på Lyskaer mellom 1872 og 1915. Bildet viser den ferdige broen før den ble montert inn på anlegget. Denne broen ble noen år senere montert på et eget diaorama og fungerte som "spørsmål" i Kvitt eller Dobbelt i NRK TV, se mer om det i På Sporet nr.100 s.26.
	"Hygeia" og understillingen til en annen selvbygget smalsporvogn på dreieskiva på Dillum.
	Bro over Snåla ved sagbruket. (Se også lenger ned). Broa er bygget av plast etter Drammen-Randsfjordbanens tegning av bro over Døvigfos. Murverket er et par treklosser som er påsmurt skjøtmasse og så risset inn steinfuger. Vogna er også selvbygget.
	Tre bilder fra byggingen av sporunderlag på seksjonene 4 - 10.
	Julestemning på Dillum stasjon. En fotomontasje ble anordnet rett før anlegget skulle nedpakkes. Snøen er siktet potetmel. Effekten er fin, men prøv ikke å kjør lok før de er grundig renset, for potetmel viste seg å være et godt isolasjonsmiddel.
	Så ble anlegget pakket sammen og klargjort for transport til nytt husvære på Lesja. Ved hjelp av avstandsstykker ble to seksjoner montert mot hverandre med oppsiden inn. Dermed kunne anlegget transporteres trygt og uten videre tanke på om noe ble plassert oppå de under transporten.

Anlegget ble til en viss grad bygd videre på mens jeg bodde et halvår i nok en tjenestebolig på Lesja. Rommet jeg kunne utfolde meg på var lite. Jeg kunne sette opp to seksjoner ved siden av hverandre, så arbeidsinnsatsen gikk mest til å komme videre på Dillum stasjon samt noe mer landskapsarbeid på seksjon 3. Resten av seksjonene forble nedpakket i garasjen. Bildene fra denne fasen ser du her:

	Seksjon 1 og 2 satt ved siden av hverandre. Det gav litt dybde og var ok for å ta bilder av materiellet på.
	Kullskur for lokstallen. Her brukte jeg såkalt aktivt kull som kullimitasjon. Jeg fikk tak i dette i en god gammeldags farvehandel på Elverum. Jeg la merke til en skuff som det stod "aktivt kull" på. Jeg spurte hva det var for noe, og fikk et noe fårete blikk tilbake. Etterhvert åpnet han da skuffen, men jeg skjønte at dette hadde noe med destilasjon å gjøre..... Han stusset litt da han forsto at naive jeg overhodet ikke hadde tenkt å bruke det til det de fleste andre brukte det til, men nettopp til kull på modelljernbanen. Det har en fin glans og har akkurat rette kornstørrelsen. Helt til høyre skimtes det eneste smalsporloket som banen noen gang fikk, en VI-maskin av den såkalte Asteroide-typen (B2').
	Svingskiven på Dillum er en 18-meters skive. Stortyskeren i bakgrunnen er for stor for slike. Loket på skiva er et selvbygget 21c-lok. Skiva har 4 spor pga 3-skinnesporet ellers på anlegget.
	Detalj fra seksjon 3 med bro over Snåla elv. Broens forbilde er et av spennene på den gamle broen over Døvikfoss ved Åmot.
	Fugleperspektiv fra samme sted som over, men toget går motsatt vei. Begge disse bildene er tatt utendørs med naturlig belysning i litt disig vær som gir myke skygger.

Denne artikkelen er vist 48181 ganger