Litt om tracévalg for den nye stambanen mellom Østlandet og Det nordenfjellske
av
Svein Sando
Dovrebanen ble vedtatt i 1908 (med 64 mot 58 stemmer), 3 år etter unionsoppløsningen
i 1905. Valg av trace var imidlertid ikke gitt på forhånd. Fire hovedalternativer (med
fargekoder) forelå:
- Ombygging av eksisterende Rørosbanen til normalt spor
- Ombygging av eksisterende Rørosbane på strekningen Hamar- Tynset, + ny normalsporet
bane Tynset - Kvikne - Støren (rød + orange + lilla), + ombygging av Størenbanen
til normalt spor.
- Ny bredsporet bane Otta - Oppdal - Støren (blå + orange + lilla) + ombygging av
Størenbanen til normalt spor.
- Ny bredsporet bane Otta - Oppdal - Orkladalen - Heimdal (blå + orange + grønn) +
ombygging av Heimdal - Trondheim til normalt spor.
Man var den gang svært opptatt av at den nye bredsporede stambanen mellom Østlandet
og Det nordenfjeldske ikke måtte ligge militært sett utsatt til for svenskene. I så
måte ble Østerdalsbanen vurdert som særdeles ugunstig sammenlignet med en
Gudbrandsdalsbane. I stortingskomiteens innstilling til anlegget kan vi lese
følgende:
"Paa en strækning af ikke mindre end 300 km. mellem Elverum og Holtaalen ligger
den udsat for afbrydningsforsøg, og det siger sig selv, hvilke skjæbnesvangre følger
det vilde kunne medføre for vort land, hvis et saadant forsøg lykkedes og
jernveisforbindelsen mellem nord og syd afbrødes. Paa den længste del af de
heromhandlede 300 km. - fra Stenviken til Holtaalen, 250 km - ligger banen til og med paa
den østre bred af Glommen eller Gula." (Indst. S. XXXVII 1908 s.53)
(Det siste er positivt feil i det banen faktisk ligger på østsiden av Gaula helt til
Støren, for så igjen ved Gulfossen og gå tilbake til østre bredd.)
Det er helt klart at her venter man et militært angrep fra Sverige. Og det var kanskje
ikke så rart i 1908.
Et annet argument var det såkalte "historiske", nemlig at den eldgamle
ferdselsvei mellom nord og syd gikk over Dovreplatået:
"En ombygget Rørosbane vil vistnok ophæve sporbruddets ulemper og tilveiebringe
en tidsmæssig forbindelse mellem Kristiania og Trondhjem. Men sammenlignet med
Dovrebanen, kommer den helt til kort. Allerede fra første stund, da et jernveisanlæg
mellem Trøndelagen og det søndenfjeldske drøftedes, kom den gamle forbindelse over
Dovre op i diskussionen. At den ikke dengang vandt frem skyldes for en del en frygt for
tekniske vanskeligheder, der nu ikke længer er tilstede." (Indst. S. XXXVII -
1908, s.49)
Rørosbanen ble altså av komiteflertallet sett på som en mindreverdig løsning som
mangel på teknologi på 1870-tallet får ta skylden for. Bergensbanen var under
fullførelse og man trodde nok at man skulle klare på holde den vinteråpen med de nye
roterne snøplogene, selv om Bergensbanens midliertidig vinteråpning nettopp på denne
tiden var en fiasko.
I tillegg kom at Raumabanen var oppe til beslutning samtidig. Banen Otta - Dombås
ville derfor sannsynligvis bli bygd uansett linjevalg for en ny stambane til Trondheim. En
Raumbane ville derfor være et argument for en Dovrelinje med tanke på trafikk mellom
Trøndelag og Romsdalen - en trafikk som rett nok aldri har vært stor med jernbane.
Forenklet kan man derfor si at linjevalget for Dovrebanen ble bestemt av en kombinasjon
av argumenter av militærteknisk og nasjonalromantisk art, alt ut fra forutsetninger som
det viste seg var svært tidsbundne - men annerledes kan beslutninger sjeldne bli - for
profeter er vi sjelden.
Denne artikkelen er vist 38159 ganger |