|
Anlegg i alle størrelser
Mange lar seg imponere og beundre av de store MJ-anleggene. I min barndom var det det 72 kvadratmeter store 0-anlegget på Teknisk Museum på Helsfyr som mange av oss beundret og valfartet til (se bilder nedenfor). Vi kunne stå nede ved siden av å betrakte togene fra en lav posisjon som om vi var en del av scenen togene rullet gjennom, eller vi kunne gå opp på mesaninen over og betrakte det hele i fugleperspektiv og studere helheten og finne ut av kjøremønsteret til motorvogna som gikk på fjellbanen. I dag valfarter mange til monsteranlegget (for å bruke et forslitt uttrykk) MiWuLa i Hamburg og vi har nettopp fått en norsk light-variant i Gamlebyen i Fredrikstad.
Disse store anleggene kan by på et problem for hobbyen dersom man tror at et anlegg må være av slike størrelser dersom det skal være noe vits i. Hvor mange som tenker slik, vet vi ikke, for siden de aller fleste aldri har mulighet for å realisere et slikt gigantanlegg, så vet vi heller ikke hvor mange som aldri startet med MJ ut fra tankegangen at dette er for stort meg til at jeg i det hele tatt vi begynne med MJ. Men vi vet at mange, kanskje de fleste, slett ikke mister motet ved å se slike gigantanlegg, men snarere bruker det som kilde og inspirasjon til å bygge seg sin egen miniverden på den plassen man har til rådighet.
Her er vi ved en av MJ-hobbyens store fordeler og tilpassingsmuligheter. Den kan nemlig praktiseres på nesten enhver tilgjengelig plass. Har man et livsperspektiv på denne hobbyen, og det er det all grunn til å kunne ha, vet man at ting går i faser, både med hensyn til hvilke(n) side ved en hobby man har interesse og fokus for, og hvilke rammevilkår hobbyen gis. Alt trenger ikke virkeliggjøres straks. Man kan tillate seg et langsiktig perspektiv. Den gang jeg var student og bodde på en 8 kvadratmeters hybel, brukte jeg tiden på enkeltmodeller. Så kom dagen da jeg fikk en kjeller tid rådighet og kunne skifte fokus til anleggsbygging. Bor man også slik til, kan man praktisere eventuelle storanleggsambisjoner i en lokal MJ-klubb.
Fremo-konseptet er en av de nyere mulighetene for å virkeliggjøre storanlegg selv om man verken har plass nok eller økonomi nok til det. Ved å bidra med sin modul, kan man få anledning til noen ganger i året å la denne inngå i et større hele på et Fremo-treff. Det går også an å kombinere et hjemmeanlegg med Fremo-moduler dersom man lager et sted på anlegget der en Fremo-modul kan tilkobles.
I et nylig nummer av MJ-bladet så vi hvordan engelskmennene er vant til små husvære og følgelig liten plass for en MJ-entusiast å utfolde seg på. Likevel lager de anlegg av super kvalitet med like store positive utfordringer og muligheter som et større anlegg. For å skjønne at det går an, må man kvitte seg med den dessverre ganske utbredte forestillingen hos nykommere til hobbyen, at man må ha en bane der toget kan gå og gå av seg selv uten at man trenger gjøre noe mer enn å se på.
Noen ganger lurer jeg på om startsettet med en oval faktisk er mer til ugagn enn til gagn for hobbyen. Den begrenser og passiviserer. Den er uprototyp både med tanke på kjørestil, formål, sporarrangement og kurveradius. Et tog går ikke rundt og rund kontinuerlig, men først fra Tuttafatta til Attafattut, og så fra Attafattut til Tuttafatta. (Dette lærte jeg allerede i min barndom av en av Tiden forlags Gullbøker: ”Toget fra Tuttafatta”.) Rundbanen er dessverre alt for mye promotert av de store europeiske MJ-fabrikantene i sin reklame og sporplanbøker.
For all del. Det er fullt mulig å lage gode rundbaneanlegg som skjuler og demper det meste av den kritikken jeg har anført mot rundbanen. For små rom er kravet om en rundbane likevel noe som kan være mer til hindring eller utvikling, for rundbanen krever faktisk en del plass nettopp fordi den skal gå rundt. Det engelskmennene lærer oss er at man på en liten hylle på veggen kan få plass til en stasjon med sidespor som man både kan fylle med masse flotte modeller, interessante småscener og med kjøreoppdrag som er langt med interessant enn bare å kjøre rundt og rundt. Avansert trafikkspill er fullt mulig på 1 kvadratmeter (2,0 x 0,5), mens en rundbane fort krever 2 kvadratmeter (1,0 x 2,0) og da med liten plass til nok sidespor som er kjernen i trafikkspill, fordi de to halv-ovalene krever sitt av arealet. Digitalstyrte lokomotiver vil også gi en ny dimensjon til kjørsel av flere lok samtidig på en liten stasjon.
Nå er ikke poenget mitt å kritisere eller ta motet fra alle som har en rundbane, men å åpne øynene for at det finnes andre og bedre alternativer, særlig dersom man har liten plass til selve MJ-anlegget.
Svein Sando
Denne artikkelen er vist 35622 ganger |