basic/banner2.jpg

Hovedemner

Allment om jernbane

Jernbanehistorie

Baner

Lok & vogner

Tog

Jernb. og samfunnet

Jernbanebilder

Diverse

Hus og byer

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikler
O Oversikter, tabeller
D Diverse
L Lenker
P Nettportal
S Sitater
F Forskning
G Grublerier og notater
B Bilder
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Østmarka

Østmarka er en av skogene som omkranser Oslo. Den ligger som navnet sier øst for byen og strekker seg helt inn mot Øyeren. Den er ikke så stor og voldsom som Nordmarka, som langt flere kjenner til og har hørt om. I det hele har Østmarka et helt annet preg enn Nordmarka på grunn av geologiske forskjeller. Mens Nordmarka er preget av de store sjøene, de dype tunge skogene med de mørke granene, de lange bakkene og de store avstandene, så er Østmarka preget av de mindre sjøene og vannene og tjernene (over 300 til sammen), de kortere bakkene, de færre granene men mer blandingsskog og de markerte dalførene nord-syd i nord-vestre del.

Grunnen til denne nettsiden er imidlertid ikke disse forskjellene mellom to av Oslos bymarker, men at dette er min barndoms og ungdoms skog. Jeg vokste opp bokstavelig talt på markagrensa. Fra jeg var fem til jeg var 27 år kunne jeg spenne på meg skia utenfor døra. Den gang var det også snø så det monnet - liker jeg å tro i hvert fall.

Denne nettsiden viser en del glimt fra Østmarka slik jeg opplevde den først og fremst rundt 1970. Det var da jeg begynte å fotografere mer bevisst, og det var en tid hvor jeg brukte mye tid på turer i Østmarka, både på ski og til fots.

Skøyenputten, Solbergvann og Rundtjern

Det umiddelbare nærområde hjemme fra var området rundt de tre småvannene som man kan nå når man går inn i Østmarka fra skogsbilveien som starter ved Solbergliveien der Ytre Ringvei (Hellerudveien) er på det høyeste 190 m.o.h.

Skøyenputten

198 m.o.h., ca 210 meter langt og 40 meter bredt.

Det var hit vi dro for å bade når vi var blitt svømmedyktige, for her var det dypt - trodde vi. Jeg laget en undervannsbåt av tre på sløyden, og fylte den ble bly så bare periskopet skulle stikke over vannskorpa. Den fikk sin jomfrutur på Skøyenputten, klarte virkelig å dykke, og siden har ingen sett den.

Ikke det mest fantastiske bildet, men dette er det eldste naturbildet jeg har, og ikke uventet ble det tatt av tjernet som var nærmest, på en aftentur en gang på sommeren 1966, samme året som jeg fikk mitt først fotoapparat, en Voigtländer kompaktkamera med raskeste lukker på langsomme 1/100 sekund. Kameraet hadde ingen lysm,åler, så jeg måtte lære meg både å holde kameraet i ro når jeg knipset, og blenderen må innstilles etter å bedømme lyset og slå opp i tabeller. Dette var lærdom som jeg senere har hatt stor nytte av, når elektronikken enten slår klikk eller for å overprøve den.

Rundtjern

228 m.o.h., ca 170 meter langt og 60 meter bredt - på 1960-tallet.

Rundtjern i 1967, før veien langs østbredden var anlagt.

Østmarksetra og Ulsrudvann til Lutdalen

Østmarksetra er et serveringssted som ble oppført i 1928. Østmarksetra ligger ved Ulsrudsvannet ved inngangen til Østmarka hvis man kommer fra Ulsrud. Her kan man parkere bilen, for så å fortsette til fots, sykkel eller på ski om vinteren. Herfra går nemlig veien Thomas Heftye lot bygge til sitt landsted Sarabråten ved Nøklevann.

Nesten nede ved Nøkkelvann ligger den såkalte Korketrekkeren, en krøll på veien som begrenser stigningsforholdet noe. Foto 1966.

Denne artikkelen er vist 28503 ganger

Ett tilfeldig blant 106 jernbanebilder jeg har fotografert selv:
menyadm/pix2/galleri/26765.jpg

I dag 1530 treff på ses-jernbane, og 5641587 totalt siden 09.05.2004 11:49. Dagsgjennomsnitt: 757 treff ·

© Svein Sando               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2007). Østmarka. Lastet ned 04.10.2024 fra https://www.sando.co/index.php?vis=255&nid=2

Php-versjon 7.4.33