Anlegg nr.12: Selsbakk-Ålen
Kap. 4 - Drift av anlegget
av Svein Sando
Del 1: Forarbeider
Del 2: Endelig uforming av anlegget
Del 3: Bilder og tekst om og fra byggingen
Del 4: Driftsopplegget (denne)
Del 5: Bilder fra anlegget
Del 6: Videre skjebne
Anlegget var et likestrøm 2-skinneanlegg. Det benyttet seg av det såkalte 0-skinne
prinsippet. Det vil si at en av skinnestrengene defineres som jord eller "null":
Dette forenkler ledningsopplegget ved anlegg med mer enn en regulator som henges på
anlegget slik tegningen over viser. Regulatorene må imidlertid være oppbygd på en måte
slik at det ikke blir kluss med polaritetene uansett hvilken kjørselsretning de ulike
regulatorene er stilt inn på. Nedenstående tegninger viser to helt ulike måter dette
kan gjøres på:
I øverste tilfelle har hver regulator sin egen strømforsyning. Man kobler seg til
0-skinnene først etter polvenderen med den ene av utgangene til spor. Denne måten
anbefales.
I nederste tilfelle kan man benytte felles strømforsyning for flere av regulatorene,
men da må strømforsyningen være 3-polet slik tegningen viser, og regulatorene bygget
for 3-polet strømforsyning, hvilket ofte kan by på en noe dyrere løsning selv om
polvender oftst kan utelates. I dette tilfellet kobler man seg til 0-skinnen før
regulatoren.
2-skinneanlegg får straks noen utfordringer straks man får et spor som fungerer som
sløyfe eller diagonal. Dette anlegget har flere slike spor, og problemene løses ut fra
følgende skisse:
De tre fargelagte spordelene er ompolbare strekninger, markert nettopp med en polvender
tilkoblet. Seksjon A poles slik at det passer med matesteksjon II eller VII ut fra hvordan
sporvekselen Stavne er lagt for toget. Seksjonene B og C poles slik at kjørevegen blir
riktig ut fra stillingen på vekslene.
Banen mates på 8 steder, markert med røde romertall. Teoretisk kan anlegget derfor
betjene 8 tog på en gang. Ettersom signaler og sporveksler står på de ulike stasjonene
mates strømmes fra matepunktene inn på de ulike stasjonssporene, dog slik at ett spor
mates kun fra en av sidene.
I forhold til virkeligheten er det to måter å kjøre denne banen på, enten tog på
Rørosbanen eller tog på Dovrebanen. Rørosbanetogene har følgende togvei (vist bare
sydgående):
Fargelinjen viser togveien og er lagt på 0-skinne siden. Da ser man at at polvenderen
på seksjon A må snus mens toget er mellom Stavne og Stattene (eller omvendt). Det samme
gjelder for seksjon B, mens seksjon C kan konstant ligge slik som Røros st.
Dovrebanentogene har en enklere rute:
Her skjer ingen dobeltbruk av seksjoner slik at polvending behøver ikke finne sted
dersom bare Dovrebanetog kjøres, først innstilt riktig.
Hovedstillverket
for anlegget ble plassert i nordenden av Selsbakk stasjon. Det var bygget på en 2 mm
aluminiumsplate. Sporbanene ble trukket opp med farget tape. Det var brytere for
sporveksler for togkryssing, signaler og matepunkter (regualtorvalg). Innfelt dioder viste
om sporene var belagt med tog. Her ble benyttet selvbyggede utgaver av Optimized Detector
av Bruce Chubb slik bl.a. beskrevet i en større følgetong i Modell Railroader 1985. En
av regulatorene var plassert på stillverket. Den andre var en walk-around regulator som
kunne plugges til anlegget flere steder. Anlegget ble bygget som et
anlegg som både skulle kunne kjøres på manuell måte og av PC. Allerede under
Kristiania V-anlegget ble det ekspreimentert med Bruce Chubbs CMRI-system (Computer Memory
Railroad Interface). Dette ble bygget ut fullt for dette anlegget. Dette gav rom for flere
regualtorer enn de to som det manuelle stillverket betjente. Bildet til høyre øverst
viser hvordan skjerm og tastatus ble plassert under Ålen.
CMRI-teknologien muliggjøre stilling av sporveksler, signaler, releer og regulatorer
fra PC, og "lesing" av anlegget, slik som vekselstilling, togdetektorer o.l. Alt
dette skjer ved å tilordne en hukommelsescelle til en utlinje eller en innlingje. Med en
utlinje styres en veksel. Programvarens oppgave blir derfor å skrive til eller lese
informasjonen i en slik hukommelsescelle på en fornuftig måte.
Det ble utviklet programvare til et skjermbildestillverk og et togkjøringsprogram som
håndterte fordeling av regulatorer etterhvert som toget flyttet seg etter en fastsatt
rute på banen. Med en bane med så pass komplisert kjørsel med hele tre ompolbare
seksjoner, var dette en fin hjelp til å kunne se tog kjøre, framfor å konsentrere seg
hele tiden om å vri på brytere og være 100% oppmerksom slik som på bildet til høyre. |
Neste kapittel - billedgalleri
This article is shown 34698 times |