Styring av stasjoner ved likestrømsbaner
uten dekoderstyring av lokomotiver
av Svein Sando
Styringen av matestrømmen til lokomotivene[1] på en
enkeltsporet bane byr på mange utfordringer. Det kan løses på en enkel måte,
men da blir fleksibiliteten med hensyn til hvilke regulatorer som styrer hvor
hen tilsvarende liten. Nedenstående koblingsskjema for en kryssingstasjon er
ganske komplisert, men gir stor fleksibilitet. Den er koblet etter det såkalte
X-blokk prinsippet omtalt en gang i Model Railroader.
Hovedprinsippet er at lokene får sin strøm fra den frie strekning mellom
stasjonene. Regulatorene mater altså til et punkt mellom to
stasjoner/blokkposter. Om det er flere enn en bestemt regulator som kan kjøre
en bestemt slik frilinjestrekning (ytterstrekning) spiller ingen rolle for hvordan sporene på
stasjonene får sin mating. Prinsippet er at ytterstrekningens regulator mater
inn i stasjonen som langt den kan i togets kjøreretning. Det er ett unntak fra
denne reglen, og det er når togveien er lagt slik at et tog skal kjøre rett
gjennom stasjonen. Da mater hver av ytterstrekningene til midt på stasjonen. Et
stasjonsspor legges helt død dersom sporvekselene i begge ender er lagt vekk
fra sporet. Dette gir fire mulige situasjoner for en to-sporet stasjon:
Q1 og Q2 betegner de to ytterstrekningenes regulatorer som mater inn mot
stasjonen. Ved å tillate mating helt fram til motsatt ende av stasjonen, kan et
tog kjøres helt fram til utkjørsignalet i påvente av kryssing. Teknisk
tillates dermed "samtidig innkjør", mens det driftsmessig bare skjer
noen få steder i Norge i dag.
For å få til dette må hvert stasjonsspor deles i fire elektrisk atskilte
deler: En stoppestrekning foran signalet (-stopp) som sikrer at toget ikke
passerer et stoppsignal ("ATC"). Hvert signal må ha dette. I tillegg
er sporet i utgangspunktet delt på midten. Dermed blir det i alt fire deler.
Strekningene foran et signal med litra O har vi derfor kalt O-brems og O-stopp,
og tilsvarende for de andre signalene med litra L, M og N (følger her NSBs
litreringspraksis av signaler for mindre stasjoner). Innkjørsignalene har også
sine stoppestrekninger foran signalene A og B.
Koblingsskjemaet for dette blir slik:
Stasjonen er utstyrt med såkalt komplett sikringsanlegg etter NSB/JBV sin
standard. Strømfordelingen skjer via kontakter på releer eller på
sporvekselmotorenes kontaktsett. Her er brukt roterende sporvekselmotorer (VM)
av typen Tortoise eller Lemaco som begge har doble kontaktsett. Den brune
streken fra motoren viser hvilken tunge som opereres og hvordan kontaktenes
stilling i forhold til vekselstilling er. Releene er enkeltspolereleer som er
tegnet i hvilestilling. Når strøm settes på releet, trekkes kontaktene mot
spolen. (Slike releer var det tidligere mulig å få svært billig der man
hugget elektrisk/elektronisk utstyr. De kan fåes relativt rimelig fra
utstyrsleverandører av elektronikk. De leveres for flere driftsspenninger. Velg
en som du har passende DC strømforsyning til. Strømforsyningen behøver ikke
være regulert, så en AC-trafo med fire kraftdioder skulle gjøre jobben.)
Vekselmotorene styres via et styrerele som får sin driftstrøm til motorene
fra V+ og V-; spenningskilder på hhv +10 V DC og -10V DC. Vekselmotorene kan
godt styres ved en vippebryter (SPDT [2]), men da denne
koblingen krever helst tre vekselkontaktsett (3 x SPDT), og da Tortois/Lemaco
bare tilbyr to slike, måtte vi til med et rele likevel. Dermed kunne hele
vekselmotoren styres via releet. I stedet for å styre vekselmotoren med
vippebryter (eller tilsvarende, PC-drevet utgang fx), styres vekselreleet med en
en-polet av/på-bryter (SPST). Det ene kontaktsettet styrer stoppestrekningen
til det signalet som vekselen tillater kjøring mot. Dvs at klar-signal ikke
medfører at toget kan starte før også vekselen ligger korrekt. Dette kalles
forrigling. Dersom man vil oppgi den sikkerhetsfunksjonen, kan man redusere
nødvendig kontaktantall til to, og dermed klare seg uten et ekstra styrerele.
De to andre kontaktsettene sørger for at bremsesporene får strøm fra riktig
ytterstrekning. Som man vil se er det et ledig kontaktsett på vekselmotoren.
Det kan brukes til å mate skinnekrysset (hjertestykket) med strøm direkte og
slik sett unngå elektriske dødpunkter i sporvekslene, dersom vekselen tillater
mating til skinnekrysset, da (såkalt "live frog").
Signalene har hvert sitt rele som dels gir eller bryter strømmen til
stoppestrekningen, dels mater signallampene med strøm (ikke tegnet inn).
Signalenes stoppestrekning er utstyr med forbigangsdiode som tillater kjøring
inn i et stoppsignal bakfra. Hver nøye med retningen på dioden.
På denne skissen er det også tegnet inn detektorer, som selvfølgelig ikke
er påkrevet for selve strømmatingen. Det er heller ikke tegnet inn ledningene
for signalene M og L og de tilhørende stoppesporene, men disse kobles helt
likt. Ei heller er kobling for signal B vist, bare antydet.
Prisnippet lar seg uten videre utvide til bruk på stasjoner med flere
parallelle kryssingsspor enn to.
Dette skjemaet er blant annet brukt på Gardermobaneanlegget.
Fotonoter
1) Med "lokomotiv" menes her alle typer
trekkraftagregater med motor.
2) SPDT = Single pole, double throw. DPDT = Double pole,
double throw osv
Denne artikkelen er vist 38042 ganger |