Motorvogn type 65 - en kort historikk

Utdrag av en uttalelse gitt til NJK Styre i 1985 vedr. bevaring av enten en 65A eller en 65B motorvogn

Type 65a

Det ble bygget 15 vogner av type 65a (lansert som Com-5) i perioden 1936-41, alle ved NE&BB og Skabo, Oslo.

Vogntypen var den tredje elektriske motorvogntypen til NSB og den andre med metall platekledning. Den første typen, Com-2 (senere BM62), hadde teakkledning, mens den andre, Com-4, hadde metalkledning men stenderverk av tre slik som også type Com-5 (BM65A) har. Type Com-5 var imidlertid den først elektriske motorvogntypen som ble anskaffet i et større antall.

Visstnok ble vogntypen anskaffet for lokaltrafikken Oslo - Ski. Fordelingen av vognene i 1942 så slik ut:

• 18508-18511: Oslo
• 18512-18517: Drammen
• 18518-18522: Oslo

Vogn 18522 ble ødelagt i brann 14.3.44 og formelt utrangert 4.4.44.

Fram til 1965 ble vognene brukt i de distriktene som de ble levert til, bortsett fra 18517 som gikk til Kristiansand i 1949 for 3 måneder. Deretter gikk vognen tilbake til Drammen. Vogn 18518 ble overført fra Oslo til Drammen i 1943.

Eksteriørmessig skiller BM65A seg fra B-typen ved en mer firkantet form men representerer lite nytt i forhold til f.eks. BM64 hva designen angår. Dette kommer i tillegg til at 65A er en trevogn, mens 65B, som vi skal se, er en stålvogn. Det gjør at disse to vogntypene (65A og 65B) egentlig burde hatt hvert sitt hovedlitra.

Type 65b

Det ble bygget 12 vogner av type 65b i perioden 1941-42. De ble bygget ved samme verksted som 65a-vognene. De ble levert under betegnelsen Cmeo 105a, men betegnelsen ble endret til Cmeo 105b i 1950 for å skjelne mellom de to utgavene av Cmeo 105-vognene. Den vi i dag kaller BM65A fikk også betegnelsen Cmeo 105a. Det skjedde i 1942.

Disse vognene er "ekte" stålvogner, idet ramverket/skjelettet er av stål, mens altså 65A-vognen har tilsvarende av tre. Utvendig er de imidlertid begge kledd med metallplater.

65B-vognene har en mer rund form, typisk for strømlinjeformen som var på mote den gangen. Begge vogntypene skiller seg fra etterfølgeren, c-typen, ved store vinduer.

Fordelingen av vognene ved leveransen så slik ut:

18523-18532: Oslo distrikt
18533-18534: Drammen distrikt

Bare de to siste vognene flyttet distrikt inntil 1965. Begge hadde kortvarige opphold i Kristiansand i 1949 før de gikk tilbake til Drammen igjen. 18533 ble i 1951 overført til Oslo.

Begge de her behandlede vogntypene er derfor typiske vogner for lokaltrafikken rundt Oslo og ellers i lokale tog i Oslofjordsområdet. Senere hen har de fått en noe større utbredelse.

Vurdering av vognene opp mot hverandre

Jeg har lurt litt på om noen av typene på noen representerer merkestener i vår jernbanehistorie. Ingen av vogntypene er de første i sitt slag annet enn at 65B er den første fullførte elektriske metallvogn. Type 66 ("lyntoget") (lettmetallvogn) ble levert senere, men var visstnok satt i produksjon allerede ved krigens begynnelse. 65A er den siste i en serie med elektriske trevogner, og representerer i tilfelle bare avslutningen på en konstruksjonspraksis. Det representative ved disse vognene ligger derfor neppe i det teknologiske, men i deres bruk; man kan si i deres sosialhistorie. De utgjorde nemlig stammen i nærtrafikkmateriellet ved Oslo fra mellomkrigstiden og til de ble supplert med 65c og 67-vogner i 50-årene og endelig avløst av 69-vogner i 70-årene. Men i så henseende er type 65A og 65B like. Det er derfor vanskelig å vurdere disse vogntypene opp mot hverandre. Det eneste argumentet til fordel for 65A er at den kom før 65B.

Svein Sando
Førde, 30.1.85

Denne artikkelen er vist 32173 ganger