|
Rørosbanen - noen historiske glimt
Av Svein Sando, 2001
Rørosbanen er Norges eldste stambane, dvs en bane som forbinder to landsdeler. Først 32 år senere, i 1909, kom den neste stambane, Bergensbanen. Den ble bygget som en smalsporet jernbane med 1067 mm sporvidde, mens dagens jernbaner har en sporvidde på 1435 mm. Først i 1941 var hele Rørosbanen ferdig ombygget til normalspor den også.
Som smalsporet bane gikk den mellom Hamar og Trondheim over Røros, selv om vi i dag regner den som bare fra Støren og sydover. De eldste delene, Trondheim-Støren og Hamar-Elverum var faktisk blant landets første statsbaner, åpnet i hhv 1864 og 1862. Så ble den korte strekningen mellom Elverum (egl. Grundset) og Rena (eller Åmot som stasjonen den gang het) åpnet i 1871. Året etter vedtok man å bygge den resterende 318 km lange Støren-Åmot jernbane, og allerede etter 5 - fem - år var banen ferdig, stort sett bygget med rå muskelkraft (mann og hest). Dette er ganske imponerende, sett i lys av hvor lang tid man i dag kan bruke på bare noen få kilometer med all verdens maskinelt utstyr.
Stasjonen her i Røros lå helt til 1944 ved enden av en 2 km lang sidelinje fra Statene holdeplass ute ved det som er rullebanen til flyplassen i dag. Togene fra Hamar måtte derfor rygge de siste 2 km inn til stasjonen, mens togene til og Trondheim kunne kjøre på vanlig måte. Stasjonen hadde dessuten et stort tak over sporene, med porter i enden slik at vognene kunne stå i ly innendørs og folk stige av og på tørrskodd selv i storm. I det hele var jernbanen relativt sett et meget avansert transportmiddel i gamle dager.
Til stambane å være klatrer den ikke så veldig høyt til værs, kun 670 m.o.h. ved Harborg, 17 km nordover og 42 m høyere enn Røros. Den lave fjellovergangen mellom det søndenfjelske og det nordenfjelske var nettopp en av grunnen for i 1870-årene å legge banen her, og ikke over Dovrefjell som ligger på over 1000 m.o.h.
En reise mellom Kristiania og Trondhjem de første årene gikk over to dager. På Koppang eller Tynset overnattet man nemlig. Der ble det oppført hoteller eller pensjonater som sørget for losji. Men allerede i 1882, fem å etter åpningen, begynte man så smått å kjøre nattog, til å begynne med likevel bare med vanlige sittevogner. Etter amerikansk mønster fikk man allerede i 1884 bygget noen kombinerte sove- og sittevogner, riktig bare for de som reiste på beste klasse. Man trakk de plysjtrukne stolsetene på to motstående seter mot hverandre, lot ryggstykket inngå som en del av sengen, og vips hadde man en vogn som man både kunne sitte og sove i. I motsetning til dagens sovevogner, sov man den gang i togets lengderetning, bla. fordi det smale sporet også medførte smalere vogner. Rørosbanen var den første banen i landet som fikk sovevogner.
Jernbanestasjonene langs banen var ofte bygdas første arkitekttegnede bygning, muligens med unntak av noen kirker. Med sin importerte sveitserstil kom de til å påvirke den lokale bygdeskikk i mange tiår etterpå. Det fortelles fra 1890-årene at en jernbanearkitekt på reise gjennom Gudbrandsdalen la merke til et hus som lignet veldig på en av Rørosbanen stasjoner. Han snakket med eieren, og spurte hvilken arkitekt han hadde brukt. Nei, noen arkitekt hadde han ikke brukt. Han hadde hørt om de fine stasjonen på andre siden av fjellet. Så da hadde han pakket sekken, og tatt seg en tur selv, og hadde sett nøye på bygningen, og så gått hjem og bygget maken.
Mange av disse stasjonene står den dag i dag; flere av de står på Jernbaneverkets verneliste. En av de opprinnelige stasjonene forsvant imidlertid bokstavelig talt en augustdag i 1940, og det var ikke på grunn av krigshandlinger, men på grunn av vann - mengder med vann. Etter mange dagers intenst regnvær, var Gaula blitt så stor at hele Rognes stasjon med stasjonsområde forsvant i elva. Den dag i dag kan man se brokarene etter den gamle broa som forbandt riksveien på sørsida elva med det gamle stasjonsområdet på nordsida. Stasjonen ble flyttet noen hundre meter sørover. Ved samme flom gikk vannstanden ved Hovin så høyt at vannet stod opp til midten av stasjonsbygningens 2.etasje. Se etter flommerke på stasjonsbygningen neste gang du kjører ikke alt for fort forbi den stasjonen.
Svein Sando
Denne artikkelen er vist 34893 ganger |