Hammersborganlegget 1969-74

av Svein Sando

Norsk Jernbaneklubb fikk full disposisjonsrett i 1969 over Fleischmann-anlegget som hadde stått på Dyreparken på Vinterbro syd for Oslo. Dette var faktisk en av NJKs første eiendeler. Etter litt omflakkende tilværelse, kom det til Hammersborg skole i Oslo i desember 1969. På den tiden ble jeg involvert i anlegget og kom med i modelljernbaneledelsen og forble en av de ikke alt for mange som brukte mye tid på å arbeide med dette anlegget inntil det ble demontert i 1974. Jeg regner derfor dette anlegget som et av de jeg har brukt mye tid på, hvorfor det nevnes her.

Anlegget var i syv deler på 3 x 1,5 m hver. I mars 1970 var seksjonene satt sammen. Allerede måneden før var de tre minst skadde seksjonene satt under spenning, og deler av banen var kjørbar slik den stod. Den store jobben ble nå å få orden på det elektriske opplegget på de deler av banen vi ønsket å beholde. Finn W ble hovedansvarlig for det elektriske, så vidt jeg husker. Andre aktive den første tiden var Bjørn W, John D, Jan A.R., Thor A og meg selv. Anlegget var tilgjenglig hver tirsdag kveld, og mange stakk innom for å se, men kanskje vel så mye for å treffe andre. Anlegget ble derfor både et møtested og byggested.

Anlegget var etter vår mening stedvis så urealistisk at vi ønsket en radikal ombygging. Det ble utlyst en konkurranse om ny sporplan. Resultatet var at vi anla en etter MJ-forhold enorm endestasjon med alt hva faget tilhører. Sporplanen til høyre viser hvordan det ble. Stasjonsområdet var så langt at vi hadde ekstra signalsett for å dele opp blokkstrekningene inn mot stasjonen (og omvendt).

Aktiviteten besto ikke bare av bygging og prating. Så fort banen ble operativ begynte vi å kjøre tog etter oppsatte ruter. Vi laget ruter for et fullt døgn på de to banene. En time på ruta var selvfølgelig mye kortere enn en i virkeligheten. Jeg tror faktoren var 1:6. Det ble laget både grafiske ruter og rutebøker for de enkelte lokførere. Stasjonene var betjent med stasjonsemestre som betjente de lokale stillverkene. Lokførene satt ved kjørepultene ved enden av anlegget ved Hammersborg st.

28. april 1970. Anlegget er så vidt gjort litt kjørbart.
På venstre side forfra: Bjørn Wesetersø, Styrkar Braaten, Morten Tranøy. Fremst til høyre: Erik W. Johansson.

8. sept. 1970. Det opprinnelige anlegget fra Dyreparken var i mange seksjoner, og det var lett å skille de fra hverandre langsetter midten. Vi gjorde det for å få til en passasje mellom anleggsdelene for bl.a. å lette vedlikehold og ombygging. Delene til venstre i bildet ble beholdt i relativt stor grad, mens delene til høyre ble ombygget betydelig.

8. sept. 1970. Herrene Berntsen (formann i NJK), Kittelsen og Dahl. Kittelsen viser fram sin håndbygde modell av broen over Kwai.

14. desember 1970. Ombyggingen er kommet godt i gang, med helt ny endestasjon

14. desember 1970. Sammenkoblingen mellom gammel og ombygget del måtte endres betydelig. Her er det rene Fuglefluktslinjen som utkjør hovedlinjens innkomst på gamledelen.

3. mai 1971. Så fikk vi en rotnorsk modell på anlegget: 32a 288 (ombygget fra BR 24) - så lenge det varte. Den ble stjålet.

21. juni 1971. 32a 288 i godstog.

21. juni 1971

	Arbeid på anlegget i en ganske tidlig fase. Personene er fra venstre Finn W, John A.D. og Bjørn R.W.
	Også et bilde fra samme fase, dvs i 1970. Det store Hammerfjellet er bare så vidt påbegynt.
	Fra kjøringen av anlegget. Jeg står ved lokalstillverket for Hammersborg driftsbanegård.
	Hammersborg st
	Hammerborg st. Bak ses kjørepultene og sentralstillverket.
	Oversikt med Finnlaug st i midten
	Bjørndal stasjon
	Hammerfjellet med pukkverket til venstre.
	Bjørndal st med ombygget Fleischmann lok til NSB 32a nr.288. Dette loket ble senere stjålet fra banen.
	Oversikt ved Finnlaug st. I bakgrunnen diskuteres grafisk ruteplan på tavla.
	Detalj fra Finnlaug st. Kryssing mellom godstog trukket av hhv NSB type 63a (stortysker) og 32a.
	Godstoget har rundet Hammerfjellet og er på vei inn til Finnlaug st.
	Finnlaugs st. med selvbygget svingskive.
	Rangerstasjonen på Hammersborg st.
	Godstog på vei ut av rangerstasjonen og ut på "bibanen".
	Fra Bjørndal st. En pussighet med dette anlegget var at man var svært skeptisk til å bruke virkelig sand som ballast i sporet, angivelig fordi den kunne virvle opp i tannhjul o.l. Derfor ble det på spor som skulle ha pukkballast brukt tørsket kaffegrut av kokemalt kaffe. På sidespor med sandballast, ble det smurt ut over gips som ble malt i sandfarge. Dette var ikke helt vellykket, og ved neste NJK-anlegg brukte man virkelig ballast.
	Oversikt i Lillestrøm stasjon som aldri ble ombygget fordi vi fikk stadig utkastingsvarsel fra Oslo kommune som gjorde at lysten til store endringer ble borte. Man visste ikke om man fikk noe nytt lokale som kunne huse dette store anlegget. Denne frykten viste seg helt reell og anlegget er fremdeles bortstuet.
	Kleinbahns "stortysker" ved et selvbygget norsk 5-lys hovedsignal.

Denne artikkelen er vist 46509 ganger