BYgger du MJ?
Sluttsignalet 9
I Trondheim Modelljernbaneklubb har vi forsøkt med månedlige fagligsosiale samlinger med betegnelsen ”Show and tell”. Hensikten er å samle MJ-byggere på et hvert stadium til å dele med hverandre hva de driver med av MJ-bygging. Ut fra noe under produksjon – eller ferdig – kan vi dele tips og erfaringer. Vi kan dermed inspirere hverandre til videre bygging, eller til å fullføre et prosjekt som er blitt liggende i en skuff i årevis. Selv tok jeg her om dagen med et 75 % ferdig lok som det knapt er gjort noe med på 30 år.
Ideen er god og den fungerer etter hensikten for dem som møter opp. Men det er ikke så mange som kommer. Det er den harde byggekjernen i TMJK pluss en og annen. Invitasjoner er gått ut bredt i MJ-miljøet uten at det synes å hjelpe. Nå kan det hende at noen ikke liker oss, eller føler seg skremt av at vi bygger et anlegg som nok har et ambisjonsnivå som ligger over det folk flest driver med, eller kanskje tror man at man blir bedømt etter strenge nagletellerkrav el.l. La oss håper at det er grunnen, og at denne lille artikkelen kan rette opp den misforståelsen, for slik er det ikke. Her er alle velkomne, uansett kvalitet på det man viser fram eller hvor langt prosjektet er kommet. Poenget er ikke å vise seg fram eller overgå hverandre, men å inspireres av hverandre og lære av hvordan andre gjør ting, eller hva slags verktøy folk bruker for å få til ditt og datt.
Den andre forklaringen på at så få kommer på ”Show and tell” er nemlig ikke så lystelig sett fra et MJ-synspunkt, nemlig den at det i området ikke er flere enn en håndfull som faktisk bygger MJ. Men i en norsk storby med flere hobbyforretninger som selger MJ, med teknologiens høyborg Gløshaugen liggende nesten i gangavstand til TMJK (et miljø klubben tradisjonelt har rekruttert medlemmer fra), virker det merkelig at det er så få som bygger MJ. MJ-artikler selges jo og vi har en landsomfattende forening med nesten 2000 medlemmer, og helt sikkert er det mange andre ”der ute” som også driver med MJ.
Nå er det mange måter å drive MJ på. Det har jeg gjentatt, sikkert til det kjedsommelige for mange. Er man en ren samler av MJ-materiell så krever det nok ikke at bygger noe som helst. Men så fort man vil sette sammen noen skinner og begynne å kjøre tog, så skal man ikke ha holdt på lenge før man ser at noe må man faktisk bygge selv. Et rammeverk for sporunderlag gjør seg ikke selv, og slik involverer det ene nye ting som man må gjøre selv.
Kanskje blir det for noen med noen slike spredte forsøk, og så blir man ikke fornøyd og synes det er et hav mellom hva man selv har prestert og det man ser i blader og på nett at et MJ-anlegg kan være. Rom ble ikke bygd på en dag, som det heter. Det blir ikke ditt MJ-imperium heller. De som bygger feiende flotte selvbygde modeller har ikke kommet ditt med første forsøk. Som alt annet her i livet krever det litt innsats for tilegne seg en ny ferdighet. Prøving og feiling kan være irriterende, men også produktivt. Allerede forsøk nummer to på noe, kan ligge langt foran første forsøk. I TMJK sier vi for spøk at vi gjør alt på anlegget 2-3 ganger, men det ligger mye realitet i det.
Ingen er født gode MJ-byggere, men de fleste kan bli det hvis man er villig til å prøve og feile – og kanskje hente litt tips og inspirasjoner fra andre MJ-ere. Så har vi ulike evner og anlegg, og kanskje er ikke det å bruke 10 år på et lok selvbygget i messing noe for deg, men kanskje å forme landskap eller forbedre plastbyggesett er mer i din gate. Uansett tror jeg at interessen er den viktigste drivkraften til å ville og tørre prøve å få til noe man ikke har gjort tidligere. Våg å være underveis. Er man underveis kommer man videre, men starter man aldri da kommer man i hvert fall intet sted.
Selv startet jeg med MJ i 1959, og i 1966 var jeg i gang med mitt femte Märklin-anlegg. På den tiden bestod byggingen i å bygge selve anlegget, lime sammen Faller-hus, tenke ut en sporplan, koble noen elektriske ledninger, lage et landskap og lignende. Fjellfargen fikk jeg fram med å stryke tannpasta på mørk bunn. Mange vil nok i dag si at dette var nå stusselige greier, men jeg hadde stor glede av det og utviklet ferdighetene smått om senn. Nettopp fordi man ikke er utlært fra starten, kan MJ være en hobby for livet.
Denne artikkelen er vist 25875 ganger |