HIT hit
HER

#18 - Langlete - Fremobanen

Det gikk ikke i lengden å ikke har sitt eget anlegg, til tross for aktiv i TMJK og deltagelse på Fremo-treff. Anlegg #17 ble plukket ned høsten 2007 etter at aktiviteten på det hadde vært minimal over år. I forbindelse med klargjøring av rullende materiell til Fremo-treff, samt test av egne Fremo-moduler, oppstod et behov for å kunne teste materiellet på mer enn bare en meters skinnestreng. Flere halvferdige selvbygde seksjoner var fortsatt intakt, så hvorfor ikke se hva av dette som kunne brukes i et anlegg som bygde videre på konseptet fra anlegg #17, men bare på verkstedet. Etter et par kvelders planlegging kom jeg opp med denne sporplanen:


Opprinnelig plan datert 23. sept. 2009

Denne er senere dgitalisert og justert til gjeldende plan:


Gjeldende plan, datert 14.6.15

Banen er kompakt og bryter med flere av mine idealer for hvordan MJ-anlegg skal bygges. Blant annet ligger banene for tett på hverandre. Men denne banen er tenkt å imøtekomme følgende behov/formål:

  • Testbane for rullende materiell, særlig med TB-kobling eller andre mer protoype koblinger.
  • Testbane for lok med DCC.
  • Mulighet for tilkobling av Fremo-moduler (skjer ved Fremo hp.)
  • Muligheter for trafikkspill - derfor mange sidespor til industri og næringsbygg (blå bygninger). Antallet sidespor er redusert noe i løpet av byggingen.

Hurtigstillverk og hjemmesnekrede vekselmotorer på Langlete

Jeg hadde behov for å kunne betjene sporvekselene på Langlete som er i ferd med å bli motorisert, så derfor laget jeg et slags hurtigstillverk av vanlige av-på-brytere, som er det de vekselmotorene jeg her bruker trenger. Et par timers arbeid, inklusiv oppkobling tok dette.


Enkelt stillverk på Langlete

Vekselmotorene er noen hjemmelagde jeg brukte på et tidligere anlegg. Det er gamle 24V industrureleer som jeg har påloddet en tykk kobbertråd på vippa. Når releet ligger til den ene eller andre posisjonen, slår kobbettråden tilsvarende ut. Ved å gjøre tråden litt lang, blir det også litt utslag på den. TIl denne er det loddet et messingrør på ca 1,5 lengde. Fra stillsvilla på vekselen lar jeg henge ned gjennom hullet under den en pianotråd som bare har en liten vinkel på toppen slik at den kan bevege seg helt fritt i vertikalplanet. Denne tres ned i messingrøret. Fordi det er et rele som driver dette, får jeg gratis polarisering av skinnekrysset, og også evt. tilbakemelding dersom det er et flerpolet relé. Som oftes er disse releene 3-polede.


Rele-vekselmotorer på Langlete


I tillegg til armen som styrer vekselen, må det monteres på en kraftig beslag for å kunne feste rellet, og helst også kunne justerere det litt. Mye av justeringen skjer imidlertid ved å bøye til kobbertråden passelig.

Prøvekjøring med El 12 og malmvogner 27. juni 2015

Hovedsporet ferdig og kjørbart 26. juni 2015

I kveld ble de siste skinnestrenger lagt som forbinder de ulike delene som etterhvert har kommet på anlegget. Dermed var banen kjørbar helt rundt. Dermed er en viktig milepæl nådd - nesten seks år etter at dette egentlig ganske lille prosjektet ble påbegynt.

Det gjenstår masse finjustering av sporet, motorisering av sporveksler, permanente elektriske koblinger på flere steder, og operative stillverk for de to stasjonene. Dernest landskap og slikt. Så veien er fortsatt lang, men for meg er det egentlig veien som er målet, så det gjør ikke noe.

23. juni 2015

Veldig mye arbeid har de siste ukene gått med til å ordne anleggets strømforskyning. Denne ble plassert i en slags skuff under den ene arbeidsbenket, med DCC-sentralen ytterst. Når skuffen trekkes litt ut, kommer sentralen til syne og klar til betjening. Det er mye forskjellig elektrisk utstyr på anelget som krever ymse spenninger. Utgangene fra strømforskyningene er trukket frem til kanten på en lang klemmerekke. Parallelt går det en ny klemmerekke som henter ut spenningene der. Dermed er all strømm lett tilgjengelig og kan ved behov, kobles om på et lett tilgjengelig sted. Det er litt flere strømforskyninger enn det for øyeblikket er behov for, men siden jeg hadde mye slikt liggende fra tidligere større anlegg, var det greit å bare gjøre dette klart. Disse klemmerekkene ligger under en pleksiglassplate for å beskytte det mot tilfeldig nedfallende ledninger eller annet ledende materiale som kan forårsake kortslutninger. En hovedbryter slår av og på all strøm til anlegget.

21. juni 2015

Skinneleggingen på de to broene har begynt. På broene ligger det fleksispor, mens på den ene "fastlandssiden" er det selvspikret spor. For å sikre lik høyde på skinnetopp, ble fleksisporet lagt litt (< 1 mm) svevende over underlaget men lasket til det selvspikrede sporet. Jeg limer fleksisporet med vanlig trelim. Ved å ha på litt godt med trelim, legger limet seg i det svevende mellomrommet inn mot skjøten, og når dette tørker, ligger sporet stabilt nok. Ballastering senere sikrer det helt. Bildet viser liming av en slik skjøt med godt med press på limet når det tørker. Laskene ble kappet over når det hele var tørket og fast, for broen skal jo kunne løftes ut.

På den andre siden var det fleksispor også på "fastlandet". På øvre bro var dette ikke lagt ennå, så der la jeg rett og slett fleksispor over skjøten mellom bro og "fastland", lot det tørke under press og med samme metode med godt med trelim. Når det hele var tørket, kappet jeg bare over sporene i skjøten. Svillematta var delt på forhånd i skjøten og tilpasset slik at skinnebruddet kom mellom to sviller.

Mai - juni 2015

Sporene på opptrekket fra Rogndalen st er satt sammen av gamle anleggsdeler av selvspikret spor. Noe nytt måtte skjøtes inn noen steder. Midt i juni ble også den delen av Langlete st som manglet spor også fullført, slik bildet viser.


Opptrekket fra Rogndalen og Langlete st. nedenfor.


Begge de uttagbare "broene" er ferdige nå, men ennå ikke med spor.

Stillverk for Rogndalen, februar 2015

Stillverkstransparent påbegynt. Senere er den forenklet i forhold til bildet nedenfor.


Stillverkstransparent for Rogndalen st., kompleks variant som senre ble skrotet

Diskusjonen om stillverkets utforming på MJF-forumet: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=9025&title=stillverk-med-nsbforbilde

Vekselmaskiner, februar 2015

For å få litt erfaring med servoer som vekselmaskiner, er slike montert på Rogndalen stasjon. Styreenheten er en Tam Valley Depot Octopus III med programmeringsmodul for å stille utslag på hver enkelt servo. Begge seksjonene som Rogndalen består av, ble tatt ned på arbeidsbenk for å finjusteringe vekselene. Dette medførte at tungeanordningen ble endret fra en prototyplik til en mer driftssikker variant.


Finjustering av servo på veksel 7 på Rogndalen.

Bakgrunnslandskap 7. februar 2015

I kveld, mens stormen "Ole" uler rundt hushjørnet, har jeg brukt et par timer på en enkel måte å få landskap på bakgrunnsplatene. Det er lagt på tre sjikt med landskapskontur, blånene langt borte, åssider et stykke unna, og en belte med trær (helst løvtrær) sånn passe nært. De mest fjernliggende konturene skal være lysest, og så blir ting klarer og mørkere jo nærere de er. Det fikset jeg med å starte med himmelfargen jeg hadde brukt, og blandet i mer og mer grønt, sort eller dypblått i den for hvert nytt sjikt. For å illudere løvverk brukte jeg en rundpensel (ca 2 cm diameter) som stempel. Metoden gir langt fra en perfekt bakgrunn, men er en rask og enkel metode for å få til noe som hever anlegget opp fra å bare ha en ensfarget bakgrunn eller ingen i det hele tatt.

Status 25. januar 2015

De fleste sporene er lagt, men det mangler en del sammenknytninger mellom sporene her og der. Bakgrunnen er på plass helt runt, og det gjorde den estetiske opplevelsen av anlegget mye bedre.

Bildene nedenfor viser hele anlegget sett litt ovenfra (jeg stod på en stol og tok bildene), bit for bit 360 grader rundt.


Overgangsseksjonen helt til venstre. Derpå følger Langlete stasjon.


Fra Langlete til Rogndalen


Rogndalen stasjon


Gjennom skapet


Og dermed var vi rundt hele anlegget.

20-24. januar 2015 - Bakgrunn

Det er selvfølgelig helt galt å begynne med bakgrunnen til et anlegg langt ut byggeperioden. Slikt bør egentlig gjøres først. Den forsinkelsen gjorde også at det var trangt å få plass til bakgrunnen. Normalt ville jeg brukt 3 mm hård fiberplate, men området rundt brannmur ved Rogndalen stasjon gjorde at bakgrunnen måtte være så tynn som mulig. Valget falt på et plastprodukt, glassklar ekstrudert polykarbonat, også kalt Lexan, 0,75 mm tykk. Direkte billig er denne ikke. Jeg klarte meg med én plate på 2 x 1,25 som kostet knapt 500 kroner. Den deles med skarp kniv og brekkes, og kan males med akrylmaling. Det er gjort på bidlet nedenfor. To strøk må til å dekke godt nok. Neste trinn er å male på litt åssider o.l.


Bakgrunnen satt opp.

7-14. januar 2015 - Uttagbar seksjon

Så er det gått nesten to år siden det sist ble gjort noe på anlegget. Men når barnebarn har sett meg kjøre litt på anlegget på 2-3 meter avbrutte kjørestrekninger, og vil stadig "søre tåg i selleren til bestefar", er det ikke til stå for. Men banen må fullføres slik at togene kan kjøre ordentlig på anleget. Viktige deler som den uttagbare seksjonsdelen ved dør, som også binder det hele sammen, var første punkt på programmet.


Nederste uttagbar seksjon. Utleggeing av underbygning pågår. Ved å splitte sporunderlaget (12 mm porøs plate) langsetter, er det lett å legge inn sporunderlaget etter en senterlinje.


Når kurven blir for skarp, lar det seg ikke bare å bøye til sporunderlaget. Det må brekkes opp og stikkes i hverandre igjen i brekken, men atlså med en liten vinkel slik at helheten blir en bue. Bildet viser de ferdigbrukne bitene før de settes sammen og limes på plass.


Printsviller på enden mot den uttagbare delen slik at skinneendene kan loddes fast. De to hullene i forkant er for styrepinner slik at den uttagbare seksjonen ligger riktig i forhold til skinnene. Styrepinnene er en variant av slike som brukes i bokhyller. De ligger mellom de to sporene litt inn i bildet.

24-25. mars 2013

Bygging av stoppebukk etter norsk modell.


Deler til stopepbukk og arkivfoto av stoppebuk på Heggedal stasjon.

Resultatet:

20. januar 2013

Jeg har drevet endel med sporlegging på Rogndalen stasjon i det siste. Stasjonen er delt i to seksjoner og er uttagbar. Det gjør at det må være et ordning i seksjonsskjøtene for skinnene. Jeg gjør som jeg har gjort de siste 30 årene, nemlig å legge inn en 4 cm lang skinne som laskes til naboskinnene. Ved å trekke laskene innover på den korte skinnen, kan denne løftes opp. I forhold til f.eks. slik Fremo gjør det med å trekke skinneenden helt ut til modulkant, har denne metoden jeg bruker to fordeler:

  1. Skinnene på enden er mindre sårbar for skader når seksjonen håndteres siden skinneendene uten 4-cm-stykkene er trukket ca 2 cm inn fra kanten.
  2. Eventuelle små forskyvninger i hvordan seksjonene matcher til hverandre tas opp av sporet ved 4-cm-stykket og at det brukes lasker. Dette er ikke minst viktig i skjøter med mange spor.

Det resterende sporleggingsarbeidet på den seksjonen som allerede hadde spor ble fullført med seksjonen på arbeidsbenk, slik bildene fra 8.12.12 viser. Det gav en atskillig bedre arbeidssituasjon enn om seksjonen skulle ligge på sin plass på anlegget. Ved selvbygget spor trenger man helt andre arbeidsforhold enn ved fleksispor, for ikke å se seksjonsspor. Men for å få lagt sporet over skjøtene mellom de to delene av Rogndalen stasjon, måtte begge seksjonene legges på sin egentlig plass slik at overgangen ble korrekt og skinnene på den tilstøtende seksjonene ende på riktig sted. Der skjøten er går det imidlertid an å komme til ganske greit hvis jeg står på en stol. Det er mange veksler i området her, så det var en 3-4 timers arbeid å få lagt på plass dette. Mange av vekseldelene er hentet fra tidligere anlegg, så alt dette er ikke nybygget nå.

Ideelt burde vekselomleggingsloddet/motoren (prototyp) ligge på motsatt side enn det jeg endte opp med. Men der var det ikke plass pga sporet som kommer opp fra Langlete stasjon. Høydeforskjell er det også, så her må det bli en forstøtningsmur. Den eneste muligheten var de å legge omleggingen på motsatt side mellom spor 1 og 2. Dette skjer av og til i 1:1 også når vekslene ligger så trangt som her. Det innebærer en ganske lang omleggingsstang. Jeg valgte derfor en stang fra hver av tungene, og så samle dem sammen der aktuatoren fra vekselservoen kommer opp (på vekselloddets plass). For å hindre elektrisk kortslutning siden tungestengene er elektrisk ledende, måtte den ene isoleres der den kan komme i kontakt med skinnen over. Det ble ordnet med at jeg trakk isolasjonen av en vanlig tynn ledning, og så trakk den over 0,5 mm pianotråden som er brukt som tungeomleggingsstenger. Pianotråd er meget stiv, så det kan hende at det hadde gått med én felles stang.

8. desember 2012

Litt framdrift har det vært siden siste rapport. Sporet fra Fremo er nå lagt helt fram til utløftbare seksjonen:

Den ene delen av Rogndalen st er lagt på arbeidsbenken for å få fullført skinneleggingen.

Her ses litt av utstyret for selvbygget spor. Man trenger et par skinnelærer som holder skinnene i riktig avstand hele tiden. Disse 3-bente er fra RailCraft/Microengeneering. Det nyttigste verktøyet er nebbtangen med rifler (gult skaft) som holder skinnespikrene i et fast grep. Skinnekutter er også greit å ha (rødt skaft oppe til høyre). Den er spesiallaget for formålet for den kutter helt rett på den ene siden. Det må litt filing til likevel slik at laskene glir inn. Den grønne esken med mange rom inneholder det meste av delene bortsett fra selve skinnestrengen som kommer i lengder på 1 yard. I esken er det skinnespiker, vanlige lasker, isolerlasker, korte skinnebiter som brukes der korte biter mangler og til vekseldeler, ferdige tilpassede skinnedeler som er brukt tidligere, pussekloss o.l. Sylen bruker jeg til å lage hull for ledning i den porøse plata. Det er litt dristig å ikke ha finér under plata, men på denne stasjonen ligger den porøseplata på ganske tett med langsgående bjelker under, så det går bra. Ellers måtte jeg brukt bor og ikke syl for ledningene, som loddes til hver enkelt skinnebit for å sikre god strømtilførsel.

14. november 2012

Etter at alle svillene er limt på plass, må de pusses slik at overflaten er helt jevn. Om en sville her og der er lavere enn resten, så gjør ikke det noe, for skinnene blir da liggende som en bro over. Svillepussing er særlig viktig når man lager også svillene selv, for da er de garantert ikke helt jevnhøye. Til svilleslipingen har jeg laget en egen pussekloss på en 12-15 cm lengde. Pusseklosser man får i malerforretningene er for korte. Dessuten er det gunstig med den lille skråningen i hver ende som gjør at pussingen ikke drar med seg svillene. "Håndtaket" på toppen er en kloss som er festet med 3 skruer. Når skruene løsnes, kan sandpapir (120) stikkes under, og så skrus det til igjen slik at sandpapiret slitter helt fast.

Dersom det er store tykkelsesforskjeller på svillene, eller som her, at underlaget ikke er like tykt slik at den blir en liten kant der to plater møtes, blir det gjerne mye som skal pusses ned inntil alt blir plant. Det er derfor jeg foretrekker 3 mm tykke sviller for å ha litt å pusse på.

Sden sliping tar overflatefargen, må svillene etterbeises på toppen. Til det bruker jeg en ca 1,5 cm bred og flat pensel, og sparsomt med beis. Jeg bruker Herdins ekte beiser. De kommer som pulver og røres ut i kokende vann. Uttynnet er de holdbare i årevis bare beholderene er lufttette.

Nå er sporet klart til skinnelegging.

28. oktober 2012

Ved selvbygging av spor begynner man med å legge ut svillene individuelt. For å gjøre dette raskt og presist, har jeg laget meg en jigg. Svillene er litt tykkere enn jiggens føringer, og den er laget for 12 meters skinner med tettere svilleavstand ved skjøtene. Svilleavstanden følger en av de mange NSB-normene fra mellomkrigstiden. Jiggen har en senterlinje, og langs denne strekker jeg en papirtape som jeg trykker ned mot svillene. Tapen berører bare svillene og ikke jiggen. Tapen kan så trekkes opp og svillene følger med og kan overføres til anlegget der limet er strøket på, og tapen legges lang sporets senterlinje som er tegnet inn på forhånd. Svillene legges under en passende plan glattkantet lekt, og vektes ned slik at svillene limes godt til underlaget.

Ennå kan Rogndalen-seksjonene tas ut ganske lett, så de ble tatt ut og lagt på arbeidsbenken. Bildet nedenfor viser den eldste delen som har fått påskjøtt manglende plate under stasjonsbygningen (limt og klypt fast under tørkingen) og nye sviller lagt fram mot kanten mot neste seksjon.

Så ble den andre seksjonen lagt på arbeidsbenk, og nå skulle senterlinjene for sporene trekkes opp nøyaktig. Med kurvemaler ble radiene lagt ut først, litt inntrukket for å gi plass til overgangskurve, og så ble overgangskurvene lagt inn ved hjelp av en trelist som ble forankret i hver ende på kjente posisjoner ved hjelp av knappenåler. Da kan den fritt innstille seg med en myk overgang mellom der den er forankret.

Sviller til sporvekslene ble kappet ut fra lange ferdigbeisede lister. Jeg brukte en skinneavkuttertang til dette. Denne vekeslen er spesialtilpasset geometrien på stedet, og har en svak motkurve med R200 i stedet for rett spor, dvs. en litt skjev Y-veksel. De grønne påtegningene viser flytting av sporkrysset. Det slikt som går an å få til med selvbygging av sporet. De ferdige svillene ble lagt ut slik at jeg hele tiden så hva som var neste sville som skulle kuttes til. Når alle var kappet ble de limt på plass med vanlig hvitt trelim og lagt under press.

<

26. oktober 2012

Rammeverket fikk 12 mm porøsplate (trinnlydplate) og mal til sporveksler (1:7) ble limt på. Topplata på den gamle delen av Rogndalen stasjon var ganske slitt i endene og egnet seg ikke som overgang til den tilstøtende seksjonen, så der måtte et passede stykke tar us og erstattes med ny. Det er viktig at overgangen mellom seksjonene er så jevn som mulig for sporføringens del.

20. oktober 2012

To år er gått uten at det er gjort noe med banen. På tide å få litt framgang i dette.

De siste dagene har bygget ramverket til den ennå ubygde delen av Rogndalen stasjon. Denne delen binder teknisk sammen Langlete og Rogndalen. En reddet kurve fra anlegg #12 viste seg å passe til svingen ut fra Langlete. Den ble bygget inn som en del av ramverket til den nye seksjonen. Ramverket ble bygget på stedet og midlertidig skrudd inn i veggen mens de ulike delen ble tilpasset ved å måle hvor mye plass det var til rådelighet. Dermed passer denne mellomseksjonen tett inn til naboene på begge sider. Den er en egen seksjon som er boltet til naboene på vanlig måte som jeg har brukt i årevis, nemlig med 8 mm bolt i 10 mm messingrørforing. Alt sammen ble bygget med rester fra tidligere anlegg.

2. oktober 2010

Den skjulte oppstillingstasjonen er ferdigmontert med tre spor. Den er også elektrisk koblet ferdig. Siden det ene sporet også skal være et programmeringsspor for digitalkontrollen, måtte det kobles til en vendebryter som kobler sporene enten til resten av anlegget, eller til programmeringsutgangen på DCC-systemet. Siden jeg foreløpig bare har en enkel DCC-styring, laget jeg tilkoblingen til både sporene på anlegget og programmeringssporet som stikkontakter jeg kan koble DCC-utstyret inn i. Dvs. det er lett å skifte dette utstyret, og det for så vidt enkelt også å frakoble det fra anlegget ved for eksempel feilsøk.

Oppstillingsstasjonen, dvs. det er jo bare plass til 3-4 lok. Den ligger oppå en hylle jeg ikke ville bore hull i, så alle kablene ligger oppå stiftet fast. Men det spiller jo ingen rolle siden dette er en skjult stasjon uten landskap og finish.

Oppstillingsstajonen med vendebryter for programmeringssporet og panelet for tilkobling mot DCC-styringen. Vendebryteren er en eldgammel stiller jeg har demontert fra et apparat en gang i tiden. I det hele tatt er jeg for ombruk i denne hobbyen. Det gjør at man kan få til mye mer for samme beløp enn om man skal kjøpe nytt og i siste modell alt sammen. Stilleren har for øvrig en midtstilling der sporet er helt frakoblet.

20. sept. 2010

Det er jobbet litt nå og da den siste måneden, slik at sporunderlaget ned til Fremo er fullført og montert. Fremo-utstikkeren er forankret bedre også.

Nytt er et sidespor fra Fremo hp og tilbake til under anlegget men oppå topphylla på den ene arbeidsbenken. Et par veksler her, og jeg har en skjult oppstillingstasjon. Bruk av den fordrer imidlertid minst en Fremo-modul tilkobelt.

Siden det skjulte må bygges først, er sporunderlaget her på plass og sporlegging har startet. Jeg fant fram en 1:7-veksel i code 70 fra tidligere anlegg som ombrukes. Siden det meste her ikke kommer til å være synlig, er det lagt selvlagt spor kun fram til litt bakenfor der tunnelåpningene blir.

6-7. jan. 2010

Sporunderlaget for sporet fra horisontalen ved Langlete stasjon og ned til Fremo hp (grønn linje på sporplanen) ble skåret til og montert nesten ferdig i løpet av et par timer kveld. Siden det sporet blir det lavestliggende, måtte jeg starte med det. Tegningen av anlegget gav de viktigste målene for å tilskjære platene, men finjusteringen måtte gjøres på stedet. Jeg har laget meg en mengde papp kurvelinjaler for nesten alle tenkelig kurveradier. Da er det enkelt å streke opp en korrekt senterlinje som sporet skal legges etter senere. Man ser to slike papplinjaler i kurven til høyre som skal ende i et Fremo-tilkoblingsstykke. Endestykket ble montert dagen etter og gitt egne ben, kanskje inntil Fremo-utstikkeren kan forankres godt nok i omliggende anleggsdeler og henge, slik at beina kan fjernes.

3. jan. 2010

Alt for lang tid har gått siden sist, men jeg får skylde på at jeg har bygget om kjøkkenet i høst, samt at MJ-rommet/Verkstedet har vært okkupert av en TMJK-seksjon som tok stor plass og som også krever aktivitet fra min side. For å få bedre arbeidsforhold, måtte det imidlertid ryddes grundig opp på verkstedet etter kjøkkenbyggingen, og da var det å få opp seksjonene til LFB er del av oppryddingen.

Så i kveld har jeg saget hull i skapet for å få inn seksjonene fra det forrige anlegget, samt laget en understøttelse i motsatt ende.

http://www2.dmmh.no/~ses//menyadm/pix3/318-e19905.jpg

Hull er skåret i veggen der banen skal gjennom skapet, og vi ser også at det ytterste sporet som skal stige gjennom hele stasjonen er skåret ut og stigningen lagt inn.

http://www2.dmmh.no/~ses//menyadm/pix3/319-e19907.jpg

Så kunne seksjonen settes på plass gjennom hullet, og understøttelsen ble først justert inn ved tvinger og klyper, før den etter at bildet ble tatt ble skrudd fast i bokhylla under.

21. sept. 2009

En prøveoppstilling 21.9.09 av de tre gjenbrukbare seksjonene viste seg å være mulig å få til. Hovedplanet på anlegget ligger 147 cm over gulvet. Sidebanen ned til Fremo-tilkoblingen ble først lagt til Langlete stasjon, men så flyttet til Rogndalen for å få litt bedre mulighet til å falle ned til de foreskrevne 130 cm over gulvet som Fremo-modulene har. Det blir et fall på ca 35 ‰ som er litt i meste laget, men det får gå korte tog her.


Denne artikkelen er vist 13832 ganger

© Svein Sando - e-post: ssandoerstatt dette bildet med tegnet krøllalfaonline.no               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2009-15). #18 - Langlete-Fremobanen. Lastet ned 16.11.2018 fra http://www.sando.co/index.php?vis=281&nid=3