Illustrert blogg - Drøia

Forbilde og planlegging

Modell av Drøiavidukten på Rørosbanen, 29.8.2010

30.10.-1.11.2009 på Fremo-treff Gardermoen

20. september 2009 - Ny farge på kassa

Det nærmer seg Gardermotreffet, så det var på tide å gjøre min modul mer lik de andres hva modulsiden angår. Stålgrå RAL 7001.

17-19. april 2009 TMJK-messe

Modulen deltok under TMJK-messa som eneste lokale Fremo-modul, sammen med en titalls moduler fra Skaarerbanens Venner. Den sorte fargen på kassa må jeg gjøre noe med...

Debut 31.10.-2.11.2008 på Fremo-treff på Gardermoen

Klar til å fraktes til Gardermoen

Tungt tog på svak bro. Noen synes det var topp, men ikke alle....

22.10.2008 - klar for Fremo-treff!

Omsider ble modulen fullført nok til å kunne delta på Fremo-treffet på Gardermoen om halvannen uke. Det som gjensto siden sist bloggføring, var maling av modulkassa, oppretting av skjevhet i den endeplata, legging av spor ut mot endene, ballestering av samme og litt finpuss på landskapsunderlaget. Jeg trodde jeg var ferdig nok i går, men kom plutselig på at jeg ikke hadde koblet ledninger mellom selve skinnene og den gjennomgående ledningsbussen. Det skulle tatt seg ut om jeg kom til Gardermoen og sporet var elektrisk steindødt. Så i dag var det bare å fikle til ledninger etter at sporet var lagt og gruset. Det gikk på et vis det også. I denne omgang har jeg ikke satt på trær i det hele tatt, og broa mangler også rekkverk. Men det får holde i denne omgang.

Til sammen har jeg så langt brukt 50 timer på denne modulen, unntatt tid medgått til å bygge selve broa.

4.2.2008 - underskog og mer vannmodellering

Nedre del av elva ble forsøkt forbedret med et lag med acryll gloss medium dradd utover med fingrene etter forslag fra Øystein Wiik (se MJForum). Det avdempet småknudringen og gav store bølger i tillegg.

Grønn latexmaling ble påført i små felt av gangen og umiddelbart strødd med diverse grønt landskapsmateriale. Småbusker ble også lagt ut en del steder, men mye gjenstår av slikt.

Dermed begynner det å nærme seg fullføring av denne modulen. Det som gjenstår er litt skinnearbeid ved modulendene, festing av broa, mer vegetasjon (ikke minst trær) og maling av modulkassa utvendig. Jeg veide modulen i dag, og den veier ca 8 kg.

3.2.2008 - overflate på elva

I en kunstmalerforretning (Østerli) kom jeg over akryllmasse fra Lucas med betegnelsen Kristalgel. Det lå en prøve i butikken og den så meget interessant ut med tanke på å modellere vann som ikke er helt flatt og jevnt slik det blir med lakk eller epoxy. Dette er altså en litt stiv gel som blir glassklar og blank når den tørker. Jeg ville prøve den på elva på denne modulen og trodde jeg hadde funnet en god betode for å vise mer liv i elva rett ved fossen (ennå ikke ferdig med å gjøre vannet urolig der) enn litt lenger vekk fra fossen. Jeg laget store bølger ved å trykke en spissavrundet palettkniv ned i massen og så dra den rett opp. Små bølger laget jeg ved å trykke en stor flat pensel loddrett ned i gelen og så dra den rett opp. I det jeg gjorde det, så det lovende ut. Da den hadde tørket, var jeg imidlertid ikke så sikker på hvor vellykket dette var. Krusningene ble rett og slett for fine, virker det som. Kanskje dette er en ok metode i en mindre skala som N eller Z, men i H0 blir krusningene for små, på størrelse med en håndflate omtrent. Sette fra siden i lav vinkel virker det som en stor fjord der vinden har laget let opprørt sjø.

Kanskje noen har gode erfaringer med hvordan lage vann i bevegelse eller tips til andre måter å bruke denne gelen på?

Geltuben og gel påført øvre basseng. Den er hvit før den tørker.

Her ser man godt hvordan jeg har forsøkt med to forskjellige bølgestørrelser.

Gelen har tørket og blitt gjennomsiktig

Sett fra lavt standpunkt

2.2.2008 - elv og foss

Maling av elvebunn og første forsøk på glad-pack-foss. Usikker på resultatet. Må la bindemiddelet tørke først.

31.1.2008 - maling av gipsfjell II

Her er resulatetet av kveldens maling av fjell og bjerge. Er dette for mørkt?

Et sort og hvitt ark er lagt ved som referanse

Fossen er enn å tørrlagt.

Litt senere på kvelden laget jeg strandkanten for elva/vannet. Dette burde strengt tatt vært laget før fjellformasjonene, men siden dette er stort sett et vannrett parti, skal det ikke være noe fjell her, så dette vil bli dekket helt til med overflatemateriale av forskjellig slag.

Papp fra en pappeske for å bygge opp en liten strandkant.

Gips for å glatte ut og å forme detaljene.

30.1.2008 - maling av gipsfjell

Jeg var ikke fornøyd med innvaskingen av farge, så jeg prøvde meg med litt mer pigment og mer mindemiddel. Dette ble gjort på omtrent 1/3 av arealet for å se forskjellen etter at det hele har tørket opp.

Partiet som ble malt. Kanskje for mye grønt

Modulen som sådan skrider nå sakte framover. 38 timer anvendt så langt (uten bro).

28.1.2008 - farging av gipsfjell

Gipsfjell gir muligheten for å farge fjellet ved å vaske inn fargepigmenter uten bruk av bindemidler. Nå var fjellet her forfarvet i en lys grå farge. Vasking med rødbrunt og noe olivengrønt ble foretatt, men det var noe som ikke stemte helt. Fargestoffet trakk ikke ordentlig inn. Kan det være at den relativte feite gipsblandingen som ble benyttet gjør at gipsen er mindre porøs enn vanlig? Når det hele tørker opp, blir innfargingen også mye lysere enn slik det ser ut underveis. Det samme fenomeneter var det med forfarvet gips.

Umiddelbart etter fargevasken

Halvannen time senere har fargene bleket seg betydelig

Detalj som viser hvordan fargevasken bare nesten bare blir liggende igjen i gropene og furene

Noe av utstyret: tørrpigment og acrylltuber

27.1.2008 - fjell og knauser

Etter det litt mislykkede forsøket i går med å lage steinstruktur, tok jeg i dag den gode gamle gipsen fatt. Normalt ville jeg støpe steinstrukturer, men min gamle steinformer var gått helt i oppløsning, då de var bare å kaste. Da prøvde jeg metodene med å risse i våt gips. Etter hvert synes jeg at jeg fikk skikkelig god dreis på dette, særlig etter at jeg begynte å legge på litt tykkere lag med gips og prøvde bevisst å forme steinblokker. Terrenget har åpenbart skifer i bunnen og det heller i forhold til horisontalen.

Jeg blander ca 1 tesje med sort brekkfarge i en liter vann og bruker det i gipsen. Da blir den sånn passe grå. Gipsen jeg bruker er minst 10 år gammel (rester etter Gardermobanebyggingen), men det skal visst ikke være mulig, for gips har holdbarhet på maks ett år - etter boka. Jeg blandet den så "fet" at den er som stivpisket krem når den er ferdig til å smøre på. Jeg bruker en liten palettkniv jeg har kjøpt i en butikk for kunstutstyr. Den former jeg gipsen med hele tiden fra den er smurt på, og etter ca 10 minutter begynner den å bli så stiv at jeg da kan skjære ut biter og det som står igjen er skarpt og glir ikke videre ut over. Skiferstruktur er greit å etterligne fordi steinen da ligger i parallelle lag som er lett å imitere ved å ha en ensartet retning på rissingen og kuttene.

Litt ut i prosessen idet gipsen er så stiv at det holder fasongen

Her kommer fossen

stivnet og tørket opp morgenen etter

26.1.2008 - landskapbasis I

Jeg har prøvd Øyvind Eidsmoens metode med å male inn porøse tørkepapir for å få en steinlignende struktur. Jeg synes ikke jeg har lyktes helt, da tørkepapirene framstår veldig som nettopp det. Kanskje har de ikke smuldtret opp nok? Eidsmoden bruker metoden på isopor og kan sikkert bruker mer kraft i prosessen, mens jeg har brukte det oppå et relativt mykt underlag som gav etter når jeg la litt kraft på malerkosten.

19.1.2008 - underlag for landskap II

Avispapir ble pålimt gårsdagens flettverk. Det gikk med akkurat en porsjon med tapetklister, dvs. 1 dl klisterpulver og 7 dl vann, og sånn ca 2,5 avis.

18.1.2008 - underlag for landskap I

Etter litt testing og fundering om gamle landskapsdeler kunne brukes på nytt, blir det til at jeg lager det som meg er tradisjonell landskapsunderlag på modulen. Det er har dels med vekt å gjøre, dels med vansker med å tilpasse gamle deler til en så pass komplisert struktur som med alle disse brofundamentene. En liten fjellkanus fra tidligere anlegg får imidlertid sin plass ved siden av fossen som skal komme under broa. Flettverket av papp fra en eske til et PC-tastatur var nok til hele modulen.

Midtveis omtrent i flettverksbyggingen.

Østre dalsside ferdig flettet.

17.1.2008 - fundamentene ferdige

Fundamentene er endelig ferdige og er nå montert på plass. Det ble flere som måtte nylages enn jeg håpet opprinnelig.

Belastningsprøve I

Belastningsprøve II

16.1.2008 - fundamenter og el-bus

Mer arbeid på brofundamentene i dag for å få alle til å "treffe" pilarene korrekt. Pilarene er limt til brobanen, slik at det "løse" partet er mellom fundament og pilar.

Den elektriske kraftbussen med bananplugger og kontakter er også montert ferdig.

15.1.2008 - forsterkning av kassa

Da har jeg lagt inn en langsgående lekt innvendig for å stive av kassa mot bøy i vertikalplanet. Den er limt og skrudd (der det går) og forankret som best er mulig med en slik komposittkonstruksjon. Skråstreveren er satt opp fordi det er der oppe sammenboltingen mot nabomoduler vil skje. Dette skal hindre at endeplata vippes løs fra Litex-kassa når boltene strammes og møtende endeplater ikke begge er loddrette. Nå er imidlertid vekten på konstruksjonen med bein før noe som helst av landskap og bro og spor er montert, blitt 6 kg.

14.1.2008 - fundament- og brokarrissing

For det meste fullført rissing av steinfuger i brokar og brofundamenter. Vestre brokar montert.

13.1.2008 - Montering av bein

Limet for beina og festene som ble laget i går hadde fått natta til å tørke. Beina ble montert for første gang og høyde til skinnetopp kontrollmålt til 130 cm - puhh! Teorien stemte! Skråstrever ble også tilpasset og montert slik at modulen kan stå alene på en stødig måte.

Innfesting av bein og kontrollmåling av modulens høyde over gulvet: 1300 mm over s.o.(=skinneoverkant).

Parallelt med titting på sport på TV, fortsatte jeg med arbeide med å tilpasse fundamentet for broa. Flere fundamenter måtte lages på nytt, dels fordi jeg har endret på avtrappingen, dels fordi brokarene i hver ende krever spesialtilpassing siden de kommer rett over den sentrale bolten på endestykkene. Nytt murverk innebærer en omgang med å legge på sparkel utenpå kjernen, den må tørke og den må risses. Alt dette tar forholdsvis lang tid, særlig med tanke på antall pilarer og brokar på denne broa med så mange spenn.

Modulen på egne bein på verkstedet. Legg merke til gummimatta på gulvet. Dersom man blir sliten i beina av å stå mye på hardt gulv, er en slik veldig god å ha. Fastmontert benkskruestikke er også nyttig å ha. Det oppdaget jeg den gangen den forrige jeg hadde ble borte fordi sønnen min (22 år og idrettstudent) brukte litt for mye krefter på den en gang slik at den sprakk. Det er når man ikke har tingene man er vant med, at man verdsetter de.

Brokaret er bestrøket og innrisset (ikke så lett å se) og montert på endestykket. Selve broen kommer ikke til å bli festet på plass før landskapet mellom alle brokarene og bropilarene er laget.

12.1.2008 - fascia og bein

Litex-platene trenger en utvendig beskyttelse (fascia), så jeg benyttet den for meg sedvanlige metoden med 3mm hård plate. Da jeg også prøver å drive lavkost-MJ koblet med miljøbevissthet, driver jeg ombruk fra tidligere anlegg o.l. så langt det er mulig. Dermed ble det litt skjøting og lapping. Men dette skal sparkles og pusses og så males, så resultatet skal bli bra likevel.

Det var på tide å montere bein på modulen. Her benyttet jeg også tidligere bein til seksjoner som allerede hadde innmontert høydejusteringsskruer. Disse var imidlertid omtrent 25 cm for korte, så de måtte forlenges. Feste for beina på Litex-struktur bør i hvert på litt omtanke. Tanken var først å montere de i ytterkant av kassa ved å forsterke Litex-plate innvendig med trefiber, men det ville gi samme problematikk som med endestykkene slik beskrevet tidligere. Da de ferdige beina var tverrstilte, ville en slik fest by på en utfordring (dog løsbar). Jeg valgte i stedet en løsning med å lime inn og forankre grundig en tverrgående lekt, helt likt slik jeg ville ha gjort det dersom jeg hadde bygget en tradisjonell treramme. Beina blir derfor å montere på vanlig vis til denne med 6mm låseskruer og vingemutrer. Hele festet blir dermed også helt skjult.

10.1.2008 - endestykker montert

De to endestykkene i finér er montert og det er skåret ut hull i bunnen for tilgang til bolter fra undersiden. Endestykkene ble limt mot Litex-platene og smeltelim brukt i tillegg for det meste for å holde tingene sammen mens limet tørker.

Endringen av endestykkene har ført til noe tapt tid siden ting måtte gjøres på nytt. Det tapte utgjør anslagsvis 2 timer, samtidig som jeg har gjort en nyttig erfaring. Man lærer som kjent mest av egne feil.

9.1.2008 - nye endestykker

Nye endestykker i 12 mm finér ble saget ut. De skulle også blitt montert, men så dukket det opp noen problemer med en bildør i byen som ikke ville åpne seg som jeg måtte rykke ut til med reservenøkkel, og som jeg så trodde var innelåst på en kjøpesentergarasje som etter enda en bortkastet time viste seg ikke å være det likevel. Biler er noe prakk!

8.12.2007 - Nyttig med tilbakemeldinger

Jeg har fått to bekymringsmeldinger i løpet av dagen. Den ene er lagt inn som kommentar her, se nederst på sida. Den andre kom som e-post. Begge gjaldt om ikke endestykker i Litex blir for spedt når modulene skal boltes sammen. Jeg mente at det var nok å forsterke de med 3 mm plater på begge sider. Jeg gjorde en test av det nå, og laget den indre forsterkningen for to av boltehullene, og boltet dette mot en stiv lekt. Resultatet vises av bildet nedenfor, nemlig at Litex-en gir seg litt slik at det blir en bøy på 3mm-finéren der boltene strammes. Jeg kommer derfor til å legge på vanlig 12 mm finér endestykker utenpå Litex-endestykkene. Litex-en vil da få noen romslige utsparinger der boltene skal være av hensyn til tilgjengeligheten.

Dette viser jo hvor nyttig det er å legge ut en byggeblogg med kommentarmuligheter, for da kan man bli advart i tide.

Ellers har jeg så vidt begynt å modellere de manglende murfundamentene og har risset inn noen av steinene i fundamentene. Skjøtmasse ble lagt på i går. I dag var det tørst, og da sprayer jeg lett litt vann på, for da blir det litt mykt og det er lettere å risse i de. Jeg bruker en slik pirkegreie som tannlegene har til dette arbeidet. Den har den fordelen at den kan gi både skarpe smale riss og mer breie, ettersom hvordan man holder den. Den er laget av kvalitetsstål, så den er holdbar. Helt billig var den vel ikke den gang jeg kjøpte den for en 15-20 år siden på Norsk Dentaldepot, men absolutt verdt det synes jeg nok i dag.

7.12.2007 - Nytt underlag for viadukten

Det er en relativt møysommelig arbeid å montere en slik bro med mange pilarer og det av så varierende lengder. Broas forrige plassering var en fjellside slik at pilarene på den ene enden av hovedspennet var skjeve i den forstand at beinlengden ofte var ulik. Hver pilar kan vi si har fire bein. Fortsatt må terrenget helle noe på tvers av sporretningen, noe endestykket B96 letter opp til. En del av pilarene ble derfor kappet noe slik at antall trinn per pilar stort sett ble redusert fra 3 til 2, noen også ble jevnet helt ut. De to hovedpilarene under hovedspennet er nå gjort like og de er på kun ett trinn. Understøttelsene under pilarfundamentene ble påbegynt og skjært ut av Litex-kapp.

Som følge av kapping av noen pilarbein, måtte det lages noen nye pilarfundamenter. Det laget jeg av Litex. Men for å få til tørrmurimitasjonen, valgte jeg å bruke min gamle metode med skjøtmasse. Her er et av brokarene og en av pilarfundamentene bestrøket med skjøtmasse. Det må legges på så pass tykt (1-2 mm) at det er noe å risse inn i etterpå.

5.12.2007 - Sidestykkene skjæres og monteres

Her er sidestykkene på plass og viadukten prøveoppstilles på vaklende pilarer.

4.12.2007 - Endestykkene monteres

Det er viktig at endestykkene står vinkelrett på underlaget, så bruk av vinkelhake for å kontrollere er nyttig. Disse platene skjæres med skarp kniv og limes sammen med hvitlim. Smeltelim kan brukes i tillegg, men med varsomhet. Det har ingen hensikt å bruke smeltelim rett på det blå skumproduktet, for da bare smelter det bort.

3.12.2007 - Endestykkene skjæres

Mal for endestykkene ble tatt rett ut fra pdf-filene av B96-standarden som lå på nettsidene, og skalert opp til 100 %, kjørt ut på skriver og skjøtt sammen. Jeg valgte 20 mm Litex for endestykkene, men plata var litt krum, så den ble midlertidig avstivet. For det ene endestykket ble det også skjært ut en tilsvarende i 3mm huntonitt som ble limt på Litex-plata for å forsterke den utvendig. Lignende skal gjøres med alle fire ytterkantene.

1.12.2007 - Min første Fremo-konstruksjon

Den spede start: en bro og en skisse. Men med en nesten ferdig bro av en så stor størrelse, så er man egentlig godt i gang før man får begynt, for modulens viktigste element foreligger på forhånd.

Etter tips fra Christer Ritterberg på Fremo-treffet på Gardermoen i oktober, bygger jeg modulkassa i Litex våtromsplate, 30 og 20 mm tykkelse. Dette er bunnplata med utskjæringer til ben. Jeg valgte å lage en hel bunnplate på grunn av landskapets fasong og for å ha et fast underlag for å montere broa inn i. Det må utspares flere hull etterhvert slik at man kommer til for å få montert modulen sammen med andre moduler.

Skjematisk blogg

Denne artikkelen er vist 52603 ganger