Anlegg nr.12: Selsbakk-Ålen

Kap. 4 - Drift av anlegget

av Svein Sando

Del 1: Forarbeider
Del 2: Endelig uforming av anlegget
Del 3: Bilder og tekst om og fra byggingen
Del 4: Driftsopplegget (denne)
Del 5: Bilder fra anlegget
Del 6: Videre skjebne

Anlegget var et likestrøm 2-skinneanlegg. Det benyttet seg av det såkalte 0-skinne prinsippet. Det vil si at en av skinnestrengene defineres som jord eller "null":

Dette forenkler ledningsopplegget ved anlegg med mer enn en regulator som henges på anlegget slik tegningen over viser. Regulatorene må imidlertid være oppbygd på en måte slik at det ikke blir kluss med polaritetene uansett hvilken kjørselsretning de ulike regulatorene er stilt inn på. Nedenstående tegninger viser to helt ulike måter dette kan gjøres på:

I øverste tilfelle har hver regulator sin egen strømforsyning. Man kobler seg til 0-skinnene først etter polvenderen med den ene av utgangene til spor. Denne måten anbefales.

I nederste tilfelle kan man benytte felles strømforsyning for flere av regulatorene, men da må strømforsyningen være 3-polet slik tegningen viser, og regulatorene bygget for 3-polet strømforsyning, hvilket ofte kan by på en noe dyrere løsning selv om polvender oftst kan utelates. I dette tilfellet kobler man seg til 0-skinnen før regulatoren.

2-skinneanlegg får straks noen utfordringer straks man får et spor som fungerer som sløyfe eller diagonal. Dette anlegget har flere slike spor, og problemene løses ut fra følgende skisse:

De tre fargelagte spordelene er ompolbare strekninger, markert nettopp med en polvender tilkoblet. Seksjon A poles slik at det passer med matesteksjon II eller VII ut fra hvordan sporvekselen Stavne er lagt for toget. Seksjonene B og C poles slik at kjørevegen blir riktig ut fra stillingen på vekslene.

Banen mates på 8 steder, markert med røde romertall. Teoretisk kan anlegget derfor betjene 8 tog på en gang. Ettersom signaler og sporveksler står på de ulike stasjonene mates strømmes fra matepunktene inn på de ulike stasjonssporene, dog slik at ett spor mates kun fra en av sidene.

I forhold til virkeligheten er det to måter å kjøre denne banen på, enten tog på Rørosbanen eller tog på Dovrebanen. Rørosbanetogene har følgende togvei (vist bare sydgående):

Fargelinjen viser togveien og er lagt på 0-skinne siden. Da ser man at at polvenderen på seksjon A må snus mens toget er mellom Stavne og Stattene (eller omvendt). Det samme gjelder for seksjon B, mens seksjon C kan konstant ligge slik som Røros st.

Dovrebanentogene har en enklere rute:

Her skjer ingen dobeltbruk av seksjoner slik at polvending behøver ikke finne sted dersom bare Dovrebanetog kjøres, først innstilt riktig.

Hovedstillverket for anlegget ble plassert i nordenden av Selsbakk stasjon. Det var bygget på en 2 mm aluminiumsplate. Sporbanene ble trukket opp med farget tape. Det var brytere for sporveksler for togkryssing, signaler og matepunkter (regualtorvalg). Innfelt dioder viste om sporene var belagt med tog. Her ble benyttet selvbyggede utgaver av Optimized Detector av Bruce Chubb slik bl.a. beskrevet i en større følgetong i Modell Railroader 1985. En av regulatorene var plassert på stillverket. Den andre var en walk-around regulator som kunne plugges til anlegget flere steder. Anlegget ble bygget som et anlegg som både skulle kunne kjøres på manuell måte og av PC. Allerede under Kristiania V-anlegget ble det ekspreimentert med Bruce Chubbs CMRI-system (Computer Memory Railroad Interface). Dette ble bygget ut fullt for dette anlegget. Dette gav rom for flere regualtorer enn de to som det manuelle stillverket betjente. Bildet til høyre øverst viser hvordan skjerm og tastatus ble plassert under Ålen. CMRI-teknologien muliggjøre stilling av sporveksler, signaler, releer og regulatorer fra PC, og "lesing" av anlegget, slik som vekselstilling, togdetektorer o.l. Alt dette skjer ved å tilordne en hukommelsescelle til en utlinje eller en innlingje. Med en utlinje styres en veksel. Programvarens oppgave blir derfor å skrive til eller lese informasjonen i en slik hukommelsescelle på en fornuftig måte. Det ble utviklet programvare til et skjermbildestillverk og et togkjøringsprogram som håndterte fordeling av regulatorer etterhvert som toget flyttet seg etter en fastsatt rute på banen. Med en bane med så pass komplisert kjørsel med hele tre ompolbare seksjoner, var dette en fin hjelp til å kunne se tog kjøre, framfor å konsentrere seg hele tiden om å vri på brytere og være 100% oppmerksom slik som på bildet til høyre.

Neste kapittel - billedgalleri

Denne artikkelen er vist 33215 ganger