Svein Sandos jernbanenettsted :: Byggingen av Gardermobaneanlegget: Oslo S

		Byggingen av seksjon 4 på verkstedet. Seksjon 4 er nederst i Brynsbakken, her sett østover. Under synes sporene som forbinder Lillestrøm med Børke. De to nedfellingene i topplanet er nedfarten til de to tunnelene som forbinder lokaltogsporene 7-10 med Østfoldbanen. Ramverket er vanlig trelast. Dette har vist seg å by på noen problemer ettersom treverket krymper og utvider seg med varierende luftfuktighet.
	Seksjon 5 (og 4), Brynsbakken sett østfra. På dette partiet er virkeligheten vesentlig forkortet, mens den lenger ned er mer korrekt. Perrongene på Oslo S har faktisk skalakorrekt lengde. Pga forkortet lengde er flere av sporsløyfene utelatt fordi maksimal kjørevalg er sikret lengre ned for alle spor unntatt spor 6 (modellens nordligste spor). I bakgrunnen sees et par av de andre seksjonene på Oslo S stående på høykant.
		Seksjon 3 og 4 trukket fra hverandre etter testmontasje på Marienborg. Bildet viser samme sted som øverste bilde, men man ser motsatt retning. Seksjon 4 er altså nærmest kamera. Nedkjørselen til de to tunnelene sees klart. De to "pinnene" som stikker ut til høyre under spor 6 og 7 er lasker som brukes til å sikre korrekt kontakt når seksjonene monteres til hverandre. Hovedforankringen er to 8mm bolter som går i kobberrørsforinger. Hullene til disse to sees på venstre side av seksjonen rett under sporene 10-14.
		Oslo S sett fra seksjon 1 og østover. Bildet er tatt under prøvemontasjen på Marienborg lenge før perronger og stasjonsbygning var ferdig. I bakgrunnen sees dessuten "Lillestrøm" stasjon og bakenfor der skimtes også "Eidsvoll". Buttsporet helt til høyre er spor 14 som er det første sporet som ikke går ned i Oslo-tunnelen. Flytogteminalen er beliggende mellom spor 13 og 14. Sporvekslene i forgrunnen ligger i tunnelnedfarten.
		Drifts- og administrasjonsbygningen (DA) på Oslo S fullført, på arbeidsbenken. Bygningen sees her fra vestsiden som knapt var synlig for publikum. Vinduene er derfor utført enklere enn på den andre siden. Bygningen er forkortet i lengderetningen fordi spor 1-5 er utelatt på modellen. En del loddrette vindusfest er utelatt. I tillegg er den horisontale skala på langsiden 1:100 mens vertikalskalaen er den korrekte 1:87.
Nederste del av bygningen vender inn mot sentralhallen. Denne har en rekke baklyste reklamer. Dette er forsøkt gjenskapt også på modellen. Fire semitransparente omslagspapir fra Twist er strukket over tilsvarende åpninger i taket som så er belyst bakfra. Det er litt vanskelig å få øye på denne finessen for publikum, så jeg vet ikke om hvor mange som har sett den.
		DA-bygget montert 6.1.1996 før terminalbygg, ramper og plattformtak kom på plass. Nærmest skimtes også prototypen til flytoget som jeg bygget i hvit polystyreneplast fordi man på det tidspunktet (1995) antok at toget kanskje ble hvitfarget. Plastmodellen var imidlertid for tander for slik intensiv drift, og var derfor utseendemessig svært nedslitt når den ble byttet ut med fire aluminiumsmodeller i juni 1996. levert av Skøyen modell.
		Fra byggingen av plattformtakene. Disse bød på en spesiell utfordring fordi de er dobbelt krumme. Både er de sirkelformede i tverrsnitt og de har en krumning i lengderetningen slik at vannet skal renne ut til endene der nedløpsrørene er. Etter diverse forsøk ble løsningen å krumme avskjær av plastrør i en spesiallaget presse ved å varme de opp under press til 70º i en stekeovn en halv times tid.
		Flytogterminalen ferdigbygget. Bare den innerste delen av terminalen ble bygget siden spor 15-19 er utelatt på modellen. Modellen er ikke helt korrekt i forhold til virkeligheten, men det skyldes senere endringer i forhold til de tegninger jeg fikk utlevert som grunnlag for modellen.

Tidsbruk ved bygg på Oslo S

Byggverk	Timer	Hovedmateriale
Sentralhall	37	Skumpapp (Capaline)
DA-bygg	106	Skumpapp, plast
Flytogterminalbygg	55	Skumpapp, plast
4 ramper mellom Da-bygg og plattformer	48	Plast, skumpapp
Plattformer (uten tak)	9	Tre, huntonitt
Plattformtak	88	Plastrør
Reisegodstunnel m tak	11	Plast

Alle bygningene er selvbygget uten noen bruk av ferdigproduserte elementer.

Denne artikkelen er vist 43116 ganger

Ett tilfeldig blant 106 jernbanebilder jeg har fotografert selv:

I dag 83 treff på ses-jernbane, og 5675070 totalt siden 09.05.2004 11:49. Dagsgjennomsnitt: 761 treff ·

Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1999/2005). Byggingen av Gardermobaneanlegget: Oslo S. Lastet ned 11.10.2024 fra https://www.sando.co/index.php?vis=238&nid=2

Php-versjon 7.4.33