Jernbanens systemfordeler

og spørsmålet om kombinerte kontaktlednings- og diesellok

av Svein Sando, 4.7.2000

Jernbanens systemfordeler er at tog går på skinner. Dermed kan man strekke en ledning over sporet (KL) eller plasserer en strømskinne nede. Slik kan elektriske tog hente sin kraft utenfra, og slippe å dra med seg både drivstoff og kraftverk. Det gjør elektriske lok og motorvogner til den best effektive utnytter av energi blant transportmidlene. I tillegg kommer jernbanens friksjonsfordel ved at stål ruller på stål slik at rullemotstanden blir minimal. Effekt pr framført tonn er derfor nesten ideell. Newtons bevegelseslover utnyttes til fulle. Dette er de elektriske togenes teknologiske fordel mhp på energibruk sett i forhold til annen motorisert transport (luftskip muligens unntatt??).

Ideen om å bygge kombinerte lok som bruker strøm når det går under kontaktledning og henter strømen fra et dieselaggeregat eller vil nødvendigvis medføre at diesellokenes energimessige ulempe i forhold til kontaktledningslok forsterkes, for da må loket både ha med seg full dieselutrustning og i tillegg utrustning for å hente ned strøm og omforme den til noe som passer for banemotorene, dvs minst en ganske tung trafo. Som en annen antyder, vil dermed slike lok bli enormt tunge og enten være en skinneknuser eller ha lav effekt. Legg merke til at mens et moderne diesellok på en 120 tonn (Di 6) yter 2600 kW, så yter et ellok på 85 tonn (El 18) hele 5400 kW. Altså får man mer enn dobbelt så mye effekt ut av et kontaktledningslok som et diesellok. Dette burde tale for en vurdering av elektrifisering av hele nettet i en verden med knapphet på energi. (Har da riktignok ikke medregnet den energien som medgår til å elektrifisere en bane.)

Denne artikkelen er vist 26867 ganger