toppbanner
HIT hit

Hovedemner

Generelt

Elektrisk

Rullende materiell

Spor

Landskap

Mine MJ-anlegg

Andre MJ-anlegg

FREMO

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikkel
O Oversikt
D Diverse
B Blog
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

HER

Overgangskurve

En overgangskurve er som ordet sier, en kurver som skaper en overgang, og da mellom en kurveradius til en annen. Den ene kurveradien kan være uendelig, dvs. rett linje.

Poenget med en overgangskurve er at toget skal bevege seg jevnt inn i kurven, og ikke kaste seg over fra rett linje til en skarp kurve, slik det ofte er på et MJ-anlegg. Seksjonsskinner med faste radier gir ikke mulgihet for overgangskurve, så dette må utføres med fleksible skinner eller selvbygget spor.

Teori

Tegningen er hentet fra prof. Kolbjørn Hejes Vei og jernbanebygging fra 1942, som var lærebok for NTH-studenter i vei og jernbaneteknikk. Den viser hvordan overgangskurven som går mellom punktene B og D på den nederste skissen tangerer rettlinjen i B og den faste radien i D. Den ideelle overgangskurven følger formelen y=x3/6RL, der R er kurvens radius og L er overgangskurvens lengde (l på tegningen).

Skissen øverst viser hvordan man legger inn overgangskurver i forhold til et utgangspunkt der kurver med fast radier går rett over i en rettlinje. Man flytter rett og slett kurven litt inn (tilsvarer avstanden AE på skissen nederst)

Overgangskurver tar egentlig ikke så stor plass. I H0 vil L kunne være på omtrent 50 cm, dvs. at man trenger et rettstykke på minst 25 cm for å nå punktet B der overgangskurven slutter. Avstanden AE kan være 1 - 1,5 cm i H0. Har man ikke plass til 50 cm overgangskurve, kan man redusere den, men da bør AE også reduseres tilsvarende. Man må prøve seg litt fram når det gjelder forholdet mellom L og AE, så sluttresultatet ser naturlig og jevnt ut.

Forenklet praksis på MJ-anlegget

Hvis man vil det og har tilgang på passende utstyr, kan man selvsagt få plottet en kurve etter formelen y=x3/6RL. Det er imidlertid ikke nødvendig å gjøre det så perfekt. I praksis holder det lenge med å benytte en homogen list som man spenner opp mellom rettlinjen og den faste kurven, og trekke opp overgangskurven med lista som linjal. Bildene nedenfor viser denne prosessen trinn for trinn.


Utstyr man trenger: Knappenåler. Noe som kan merke av den faste radien (her en hjemmelaget kurvesjablon). Homogen list 1x1 eller 2x2 mm. Tusjpenn maks 1mm tykkelse. Rett linjal.


Linjalen representerer den rette linjen, og kurvesjablongen den faste kurven. Denne flyttes ca 1 cm vekk fra linjalen. Dette er egentlig den eneste avstanden man trenger bestemme. Resten gir seg mer eller mindre av seg selv.


Rettlinjen og den faste kurven strekes opp med tusjen. Det gjør ingen ting om de trekkes litt for langt.


Lista ene kant festes langs rettlinjen med knappenåler på minst tre steder.


Tilsvsarende gjøres mot den faste kurven. I praksis bestemmes største mulige L ved hvor knappenålfestene på den rette linjen og kurven er fra hverandre. Magic happens: Lista stiller seg så inn på naturlig vis som en myk overgang mellom rettlinje og fast kurve.


Strek forsiktig opp overgangskurven ved å bruke lista som linjal. Pass på at man under oppstrekingen ikke flytter på lista. Fjern så lista, og dermed har vi fått tegnet senterlinjen til en overgangskurve, samt tilstøtende spor og deres senterlinjer.


Denne artikkelen er vist 6940 ganger

Ett tilfeldig blant 27 MJ-bilder fra anlegg jeg sammen med andre eller alene har vært med på å bygge:
menyadm/pix3/galleri/615-e38848.jpg

I dag 119 treff på mj, og 1037354 totalt siden 28.11.2007 21:52. Dagsgjennomsnitt: 265 treff ·

© Svein Sando - e-post: ssandoerstatt dette bildet med tegnet krøllalfaonline.no               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2012). Overgangskurve. Lastet ned 18.08.2018 fra http://www.sando.co/index.php?vis=327&nid=3