NSBs sporveksler 1:7

I den grad jeg har selvbygget sporet på mine modelljernbaner, har jeg helst brukt NSBs sporveksel med stigning 1:7 som forbilde. Dette er antagelige den krappeste sporvekselen NSB har brukt, i hvert fall på 1900-tallet og senere, og hvis man er heldig kan man nok fortsatt støte på disse på gamle, bortgjemte sidespor. Den har en avviksradius på 135 m, som tilsvarer en kurve på 155 cm i 1:87, hvilket er romslig for de fleste modelljernbaner, samtidig som den ikke tar alt for stor plass. Jeg har derfor funnet den å være et brukbart kompromiss mellom dårlig plass på MJ-anlegget og samtidig at den er bygget helt i tråd med et virkelig forbilde.

1:7-vekselen er beskrevet i "Statsbanenes normaler" av 1920 (Normalboka) som en av standardvekselene. 1:9 vekselen var innført på det tidspunktet, og ble allerede den gang fortrinnsvis anvendt i hovedspor på baner av de beste klassene. Normalboka har også en 1:8-veksel. Til sammenligning har 1:9-vekselen en avviksradius på 190 meter og 1:8 165 meter.

Dette er veksler med såkalt rett skinnekryss, dvs. at avvikskurven stopper før skinnekrysset. Avviksvinkelen er derfor konstant gjennom skinnekrysset og videre ut inntil man evt. starter en ny kurve. Det gjør at det er veldig enkelt å planlegge en sporplan med slike veksler. Det eneste man trenger vite, er avviket som er 1:7, punktet der senterlinjene for avvikssporet og rettsporet møtes og avstanden herfra til hver side så langt at man kan si at nå er man utenfor vekselen. I Normalboka kalles summen av disse to lengdene for vekselens byggelengde. Det er for 1:7-vekselen 21931 mm, eller 25,2 cm i 1:87 (se skissen nedenfor). Det er imidlertid mulig å knipe inn litt på denne lengden med tanke på en ny veksel el.l. Absolutt minste byggelengde i 1:87 er 22 cm. I sporplaner trenger man derfor ikke bruke krumme linjer når man skal tegne inn sporvekslene, kun passe på at avviksvinkelen er korrekt, altså 1:7.

Hvis man legger to 1:7-veksler som sporsløyfe mellom to parallelle spor med 5,0 cm spormidtavstand (se den lille figuren i skissen), vil avstanden mellom de to tungene være 50,6 cm. Siden det her er rett skinnekryss, vil man ved slike veksler automatisk få et rettstykke mellom de to vekselene, hvilket er gunstig for kjørselen gjennom de. Hvis man bruker veksler med krumt skinnekryss, vil man ved bruk av slike i sporsløyfer mellom parallelle spor få en skarp S-kurve som er ugunstig med tanke på ombufring og sideutslag av koblinger.

PDF-fil av ovenstående tegning, i 1:87

PDF-fil av kryssveksel 1:7, i 1:87

Jeg har etset i messing underlagsplater for skinnekryss og tunger, samt for å lage et veksellodd av den typen som ofte ble brukt på de eldre vekslene, og særskilte underlagsplater for 1:7 kryssveksel. For de som måtte finne nytte av det, legges den også ut her i pdf-format. Den bør overføres til et transparent medium. Den er laget for tosidig etsing, og de små kryssene er passmerker som må matche. Hvis man bretter nøyaktig langs linjen i mellom, skal også passmerkene matche. Da kan man plassere messingstykket med fotoresist i mellom, og belyse hver side for seg, og så etse i jernklorid. Etsefilmen er tegnet for hånd med tusj i 1:1 lenge før dataprogrammer for slikt ble tilgjengelig for vanlige dødelig. De kan derfor med fordeles forbedres nå med skarpere konturer for eksempel.

PDF-fil av ovenstående tegning, i 1:87

Bildet nedenfor viser ferdigetsede underlagsplater for kryssveksel 1:7.

This article is shown 30679 times