Kløfta stasjon er en lang stasjon og sporene er nesten rettlinjede. Opprinnelig ble den bygget slik at den synlige delen strakk seg ut til begge sider bakenfor bakgrunnen til nabovinduene ("flankeutvidelse"). På denne måten oppnådde man en enorm utvidelse i synlig bredde uten at det tok plass fra nabovinduene. Designfirmaet som leverte modellen av Gardermoen stasjon syntes imidlertid at den stasjonen ble for inneklemt på grunn av den forholdsvis grunne vindusdybden på Gardermoen, grunnet flankeutvidelsen. De ønsket derfor å fjerne nordre flanke på Kløfta, senke banen på dette partiet så mye som mulig slik at banen kunne legges under lokk som dermed igjen gav utvidelsesmuligheter i dybden for Gardermovinduet. Dermed ble Kløftas nordre ende avsluttet med en fiktiv tunnel. Dette ble imidlertid omtrent usynlig for publikum ved at tunnelåpningen lå i omtrent helt mørke.

Bildet til venstre viser øverst seksjon 24 med en slak kurve for Gardermobanen og Hovedbanen i Kløftas sydende. For å få til en riktig tilpassing mellom det kurvede partiene på seksjon 24 og de to påfølgende seksjonene 25 og 26 som huser søndre og midtre del av stasjonstomta på Kløfta, måtte jeg ta stua til hjelp for å få plass til alle tre etter hverandre (6 meter).Det skulle dessuten være en ørliten krumning på Gardermobanen den motsatte veien. Radius skulle være > 20m meter! Jeg har kurvesjablonger kun opp til 6 meter. En radius på mer enn 20 meter måtte stikkes ut på en annen måte. Metoden var å ta utgangspunkt i den rette linje, og så lage noen små knekker på den, dvs som små korder langs en sirkelbue. Ved fleksible skinner ville kordene jevnes ut til en svak bue. Hovedbanen skulle fortsette rettlinjet. Bildet viser hvordan den rettlinjede linjen ble stukket ut ved å strekke en hyssing. En rett lekt ble brukt som linjal også, men den var ikke mer enn 2 m lang. Til venstre sees Gardermobanen mellom Kløfta og Gardermoen slik den går skjult under Kløfta stasjon på vei mot vinduet for Gardermoen stasjon.