toppbanner
HIT hit

Hovedemner

Generelt

Elektrisk

Rullende materiell

Spor

Landskap

Mine MJ-anlegg

Andre MJ-anlegg

FREMO

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikkel
O Oversikt
D Diverse
B Blog
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

HER

Styring av stasjoner ved likestrømsbaner uten dekoderstyring av lokomotiver

av Svein Sando

Styringen av matestrømmen til lokomotivene[1] på en enkeltsporet bane byr på mange utfordringer. Det kan løses på en enkel måte, men da blir fleksibiliteten med hensyn til hvilke regulatorer som styrer hvor hen tilsvarende liten. Nedenstående koblingsskjema for en kryssingstasjon er ganske komplisert, men gir stor fleksibilitet. Den er koblet etter det såkalte X-blokk prinsippet omtalt en gang i Model Railroader.

Hovedprinsippet er at lokene får sin strøm fra den frie strekning mellom stasjonene. Regulatorene mater altså til et punkt mellom to stasjoner/blokkposter. Om det er flere enn en bestemt regulator som kan kjøre en bestemt slik frilinjestrekning (ytterstrekning) spiller ingen rolle for hvordan sporene på stasjonene får sin mating. Prinsippet er at ytterstrekningens regulator mater inn i stasjonen som langt den kan i togets kjøreretning. Det er ett unntak fra denne reglen, og det er når togveien er lagt slik at et tog skal kjøre rett gjennom stasjonen. Da mater hver av ytterstrekningene til midt på stasjonen. Et stasjonsspor legges helt død dersom sporvekselene i begge ender er lagt vekk fra sporet. Dette gir fire mulige situasjoner for en to-sporet stasjon:

http://www.dmmh.no/~ses//menyadm/pix2/35-gpstprins.gif

Q1 og Q2 betegner de to ytterstrekningenes regulatorer som mater inn mot stasjonen. Ved å tillate mating helt fram til motsatt ende av stasjonen, kan et tog kjøres helt fram til utkjørsignalet i påvente av kryssing. Teknisk tillates dermed "samtidig innkjør", mens det driftsmessig bare skjer noen få steder i Norge i dag.

For å få til dette må hvert stasjonsspor deles i fire elektrisk atskilte deler: En stoppestrekning foran signalet (-stopp) som sikrer at toget ikke passerer et stoppsignal ("ATC"). Hvert signal må ha dette. I tillegg er sporet i utgangspunktet delt på midten. Dermed blir det i alt fire deler. Strekningene foran et signal med litra O har vi derfor kalt O-brems og O-stopp, og tilsvarende for de andre signalene med litra L, M og N (følger her NSBs litreringspraksis av signaler for mindre stasjoner). Innkjørsignalene har også sine stoppestrekninger foran signalene A og B.

Koblingsskjemaet for dette blir slik:

http://www.dmmh.no/~ses//menyadm/pix2/34-gpst.gif

Stasjonen er utstyrt med såkalt komplett sikringsanlegg etter NSB/JBV sin standard. Strømfordelingen skjer via kontakter på releer eller på sporvekselmotorenes kontaktsett. Her er brukt roterende sporvekselmotorer (VM) av typen Tortoise eller Lemaco som begge har doble kontaktsett. Den brune streken fra motoren viser hvilken tunge som opereres og hvordan kontaktenes stilling i forhold til vekselstilling er. Releene er enkeltspolereleer som er tegnet i hvilestilling. Når strøm settes på releet, trekkes kontaktene mot spolen. (Slike releer var det tidligere mulig å få svært billig der man hugget elektrisk/elektronisk utstyr. De kan fåes relativt rimelig fra utstyrsleverandører av elektronikk. De leveres for flere driftsspenninger. Velg en som du har passende DC strømforsyning til. Strømforsyningen behøver ikke være regulert, så en AC-trafo med fire kraftdioder skulle gjøre jobben.)

Vekselmotorene styres via et styrerele som får sin driftstrøm til motorene fra V+ og V-; spenningskilder på hhv +10 V DC og -10V DC. Vekselmotorene kan godt styres ved en vippebryter (SPDT [2]), men da denne koblingen krever helst tre vekselkontaktsett (3 x SPDT), og da Tortois/Lemaco bare tilbyr to slike, måtte vi til med et rele likevel. Dermed kunne hele vekselmotoren styres via releet. I stedet for å styre vekselmotoren med vippebryter (eller tilsvarende, PC-drevet utgang fx), styres vekselreleet med en en-polet av/på-bryter (SPST). Det ene kontaktsettet styrer stoppestrekningen til det signalet som vekselen tillater kjøring mot. Dvs at klar-signal ikke medfører at toget kan starte før også vekselen ligger korrekt. Dette kalles forrigling. Dersom man vil oppgi den sikkerhetsfunksjonen, kan man redusere nødvendig kontaktantall til to, og dermed klare seg uten et ekstra styrerele. De to andre kontaktsettene sørger for at bremsesporene får strøm fra riktig ytterstrekning. Som man vil se er det et ledig kontaktsett på vekselmotoren. Det kan brukes til å mate skinnekrysset (hjertestykket) med strøm direkte og slik sett unngå elektriske dødpunkter i sporvekslene, dersom vekselen tillater mating til skinnekrysset, da (såkalt "live frog").

Signalene har hvert sitt rele som dels gir eller bryter strømmen til stoppestrekningen, dels mater signallampene med strøm (ikke tegnet inn). Signalenes stoppestrekning er utstyr med forbigangsdiode som tillater kjøring inn i et stoppsignal bakfra. Hver nøye med retningen på dioden. 

På denne skissen er det også tegnet inn detektorer, som selvfølgelig ikke er påkrevet for selve strømmatingen. Det er heller ikke tegnet inn ledningene for signalene M og L og de tilhørende stoppesporene, men disse kobles helt likt. Ei heller er kobling for signal B vist, bare antydet.

Prisnippet lar seg uten videre utvide til bruk på stasjoner med flere parallelle kryssingsspor enn to.

Dette skjemaet er blant annet brukt på Gardermobaneanlegget.

Fotonoter

1) Med "lokomotiv" menes her alle typer trekkraftagregater med motor.

2) SPDT = Single pole, double throw. DPDT = Double pole, double throw osv


Denne artikkelen er vist 11905 ganger

Ett tilfeldig blant 27 MJ-bilder fra anlegg jeg sammen med andre eller alene har vært med på å bygge:
menyadm/pix3/galleri/92406mj.jpg

I dag 666 treff på mj, og 1099979 totalt siden 28.11.2007 21:52. Dagsgjennomsnitt: 273 treff ·

© Svein Sando - e-post: ssandoerstatt dette bildet med tegnet krøllalfaonline.no               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1998). Styring av stasjoner ved likestrømsbaner. Lastet ned 12.12.2018 fra http://www.sando.co/index.php?vis=202&nid=3