toppbanner

Hovedemner

Allment om jernbane

Jernbanehistorie

Baner

Lok & vogner

Tog

Jernb. og samfunnet

Jernbanebilder

Diverse

Hus og byer

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

A Artikler
O Oversikter, tabeller
D Diverse
L Lenker
P Nettportal
S Sitater
F Forskning
G Grublerier og notater
B Bilder
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Non Aliud faglig

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Litt om tracévalg for den nye stambanen mellom Østlandet og Det nordenfjellske

dovrebanen.jpg (74948 bytes)av Svein Sando

Dovrebanen ble vedtatt i 1908 (med 64 mot 58 stemmer), 3 år etter unionsoppløsningen i 1905. Valg av trace var imidlertid ikke gitt på forhånd. Fire hovedalternativer (med fargekoder) forelå:

  1. Ombygging av eksisterende Rørosbanen til normalt spor
  2. Ombygging av eksisterende Rørosbane på strekningen Hamar- Tynset, + ny normalsporet   bane Tynset - Kvikne - Støren (rød + orange + lilla), + ombygging av Størenbanen til normalt spor.
  3. Ny bredsporet bane Otta - Oppdal - Støren (blå + orange + lilla) + ombygging av Størenbanen til normalt spor.
  4. Ny bredsporet bane Otta - Oppdal - Orkladalen - Heimdal (blå + orange + grønn) + ombygging av Heimdal - Trondheim til normalt spor.

Man var den gang svært opptatt av at den nye bredsporede stambanen mellom Østlandet og Det nordenfjeldske ikke måtte ligge militært sett utsatt til for svenskene. I så måte ble Østerdalsbanen vurdert som særdeles ugunstig sammenlignet med en Gudbrandsdalsbane. I stortingskomiteens innstilling til anlegget  kan vi lese følgende:

"Paa en strækning af ikke mindre end 300 km. mellem Elverum og Holtaalen ligger den udsat for afbrydningsforsøg, og det siger sig selv, hvilke skjæbnesvangre følger det vilde kunne medføre for vort land, hvis et saadant forsøg lykkedes og jernveisforbindelsen mellem nord og syd afbrødes. Paa den længste del af de heromhandlede 300 km. - fra Stenviken til Holtaalen, 250 km - ligger banen til og med paa den østre bred af Glommen eller Gula." (Indst. S. XXXVII 1908 s.53)

(Det siste er positivt feil i det banen faktisk ligger på østsiden av Gaula helt til Støren, for så igjen ved Gulfossen og gå tilbake til østre bredd.)

Det er helt klart at her venter man et militært angrep fra Sverige. Og det var kanskje ikke så rart i 1908.

Et annet argument var det såkalte "historiske", nemlig at den eldgamle ferdselsvei mellom nord og syd gikk over Dovreplatået:

"En ombygget Rørosbane vil vistnok ophæve sporbruddets ulemper og tilveiebringe en tidsmæssig forbindelse mellem Kristiania og Trondhjem. Men sammenlignet med Dovrebanen, kommer den helt til kort. Allerede fra første stund, da et jernveisanlæg mellem Trøndelagen og det søndenfjeldske drøftedes, kom den gamle forbindelse over Dovre op i diskussionen. At den ikke dengang vandt frem skyldes for en del en frygt for tekniske vanskeligheder, der nu ikke længer er tilstede." (Indst. S. XXXVII - 1908, s.49)

Rørosbanen ble altså av komiteflertallet sett på som en mindreverdig løsning som mangel på teknologi på 1870-tallet får ta skylden for. Bergensbanen var under fullførelse og man trodde nok at man skulle klare på holde den vinteråpen med de nye roterne snøplogene, selv om Bergensbanens midliertidig vinteråpning nettopp på denne tiden var en fiasko.

I tillegg kom at Raumabanen var oppe til beslutning samtidig. Banen Otta - Dombås ville derfor sannsynligvis bli bygd uansett linjevalg for en ny stambane til Trondheim. En Raumbane ville derfor være et argument for en Dovrelinje med tanke på trafikk mellom Trøndelag og Romsdalen - en trafikk som rett nok aldri har vært stor med jernbane.

Forenklet kan man derfor si at linjevalget for Dovrebanen ble bestemt av en kombinasjon av argumenter av militærteknisk og nasjonalromantisk art, alt ut fra forutsetninger som det viste seg var svært tidsbundne - men annerledes kan beslutninger sjeldne bli - for profeter er vi sjelden.

 

Denne artikkelen er vist 8190 ganger

Ett tilfeldig blant 106 jernbanebilder jeg har fotografert selv:
menyadm/pix2/galleri/p5370-434.jpg

I dag 1009 treff på ses-jernbane, og 1272402 totalt siden 09.05.2004 11:49. Dagsgjennomsnitt: 259 treff ·

© Svein Sando               
Startside · Start page (Eng.) · · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2001). Litt om tracévalg for stambanen mellom Østlandet og Det nordenfjellske. Lastet ned 20.10.2017 fra http://www.sando.co/index.php?vis=125&nid=2